Blødningen tar seg sakte men sikkert opp. Gjør vondt i underlivet og jeg vil bare ligge på sofaen her resten av dagen

Blir vanskelig når lille gullet mitt våkner fra lur. Vanskelig og være den beste versjonen av seg selv i dag.
Vanskelig og sitte på do og se at lille frøet mitt bare forlater kroppen min

Kjenner på en stor sorg over og miste

jeg hadde gledet meg så mye, skulle bestille tidlig ultralyd og alt. Å nå skal jeg heller bare vente på at kroppen ordner opp. Kjenner jeg gruer meg allerede til neste pp. For visst jeg blir gravid igjen, hvordan kan jeg da noen gang føle meg trygg på at det skal gå bra?

så mye usikkerhet og frykt

jaja, jeg skal nå bare anerkjenne alle de her følelsene og kjenne på de. Det er lov og være lei seg nå. Og det går over. Men her og nå er det ikke noe lett..