Da var det en ledig stund her til å skrive
Planlagt keisersnitt 13. februar,
Vi ankom sykehuset kl 08:00. Satt en stund i kantina å ventet på ledig jordmor.
Kaffekopp på mannen, store gjesper på rekke og rad.. sov kanskje 2 timer natten før? Kikket på de nybakte som hadde sine små i sengene.. var fremdeles helt uvirkelig å skulle være en av de om noen få timer.
Det var tungt å reise fra 2 åringen vår og ikke vite hvor lenge jeg ville være borte fra henne.
(Nei, jeg hadde aldri vært borte fra lillemor før da.. samsover også) gruet meg mye til det, -det er sårt og vondt for meg å ta farvel med babytida til lille, når det kommer småsøsken.
Ventet en drøy halvtime, og skulle ønske jeg bare kunne hoppet over selve keisersnittet, hadde så mye angst rundt dette pga tidligere opplevelse med førstemann.
Diskuterte mulighet for noe beroligende, men det ville de ikke gi. Greit nok.
Klokka gikk.. og når den var passert 14:00, fikk jeg kateter og de forsøkte å sette veneflon oppå hendene mine. Årene sprakk på begge henda.
Rett etter så var det vår tur.
Satt i sengen å kjente panikkangsten ta helt over på veien bort. Det var intenst.
Kom omsider inn i operasjonssalen, snakket med anestesilegen om tidligere erfaringer (i 2006 ble spiral satt, men jeg kjente at de kuttet meg opp.. ble raskt lagt i narkose, fikk problemer med blodtrykk etc)
med spinal og epidural, og hun sa at hun aldri har bommet tidligere. Ble litt beroliget av det.
Satt meg å krummet ryggen så godt det gikk, første stikk -bom. Smerter som lynnedslag i høyre hoft og beinet sparket av seg selv.
Andre stikk, bom. Tredje, bom. Fy fasan, så jvlig..!! Fjerde bom. Da ble en annen anestesilege tilkalt.
Bom igjen. I løpet av den tida hadde jeg tanker om å bare rive av alt som var koblet til og gå ut derfra.
Neste stikk satt den riktig.
Ble varm, tung og nummen i beina. Panikkangsten var med hele veien, men hadde en helt fantastisk sykepleier som klarte å støtte meg på tross av alt.
Kl 15:25 kom en helt nydelig gutt ut

4000 gram, 50cm og lys i håret.
Tidemann
Vis vedlegget 456644
Det ble litt blodtrykkstrøbbel denne gangen også, men fikk komme på barsel etter 2-3 timer på oppvåkning.
Smertene etter KS var intense. Ble på barsel fra torsdag til søndag.. og smertene var ganske ille første uken hjemme også. Andre uken trappet jeg ned på Paracet, men sleit fremdeles med mye bevegelse. Uke tre lettet det mye. Nå kjenner jeg ikke så mye vondter.
Tidemann er en veldig chill baby, sover, spiser og bæsjer

lett å trøste. Stor kontrast til din storesøster som hadde kolikk i 4 mnd.
Nå sover han i fanget mitt… lille skatt