Prøver her..

Tussii97

Glad i forumet
Oktoberskatter 2014
Maiskolbene 2023 :-)
Da jeg begynte å tenke på at det er en del som ikke har tilgang til skjult..

Ja hvor begynner jeg? Hva skal jeg gjøre?? Ble så paff å sint at hjernen min kutter ut!
Min sønn sa til sin bonuspappa i kveld at "pappa slo meg så hardt at jeg begynte å gråte, det var ikke noe gøy" "ikke si det til pappa for da blir han ikke glad når jeg kommer tilbake"
Å da han spurte om hvorfor han slo så var det fordi han ikke hørte etter..
Ja jeg vet at barn har "livlig" fantasi men jeg må jo også tro på det han forteller oss..han har aldri sagt noe negativt om pappan sin tidligere.. Å pappan har nettopp endt et forhold å det var dagen derpå (ingen unnskyldning) og jeg har på følelsen at han er istand til det da han har veldig kort lunte..
Noen som vet hva jeg skal gjøre? Hvem jeg skal snakke med??
Ingen vits i å snakke me barnefaren da han nekter på alt å lyver om den minste ting.
 
Nei så utrolig trist :( Stakkar unge! Vet ikke helt, men kanskje familievernkontoret? Om dere har noe delt omsorg eller noe? Er sikkert flere plasser man kan henvende seg,men kommer ikke på noe mer i farta.
 
Nei så utrolig trist :( Stakkar unge! Vet ikke helt, men kanskje familievernkontoret? Om dere har noe delt omsorg eller noe? Er sikkert flere plasser man kan henvende seg,men kommer ikke på noe mer i farta.
Han er til pappan annenhver helg.. Ja tenkte på noe sånt jeg og, og kanskje han kan snakke med noen uten oss voksne til stede for å se hva han sier da osv..
 
Da jeg begynte å tenke på at det er en del som ikke har tilgang til skjult..

Ja hvor begynner jeg? Hva skal jeg gjøre?? Ble så paff å sint at hjernen min kutter ut!
Min sønn sa til sin bonuspappa i kveld at "pappa slo meg så hardt at jeg begynte å gråte, det var ikke noe gøy" "ikke si det til pappa for da blir han ikke glad når jeg kommer tilbake"
Å da han spurte om hvorfor han slo så var det fordi han ikke hørte etter..
Ja jeg vet at barn har "livlig" fantasi men jeg må jo også tro på det han forteller oss..han har aldri sagt noe negativt om pappan sin tidligere.. Å pappan har nettopp endt et forhold å det var dagen derpå (ingen unnskyldning) og jeg har på følelsen at han er istand til det da han har veldig kort lunte..
Noen som vet hva jeg skal gjøre? Hvem jeg skal snakke med??
Ingen vits i å snakke me barnefaren da han nekter på alt å lyver om den minste ting.
Jeg blir kvalm av å lese slike hendelser. Kan ikke hel skjønne hvorfor et barn plutselig skal si at han d har blitt slått.
Da jeg begynte å tenke på at det er en del som ikke har tilgang til skjult..

Ja hvor begynner jeg? Hva skal jeg gjøre?? Ble så paff å sint at hjernen min kutter ut!
Min sønn sa til sin bonuspappa i kveld at "pappa slo meg så hardt at jeg begynte å gråte, det var ikke noe gøy" "ikke si det til pappa for da blir han ikke glad når jeg kommer tilbake"
Å da han spurte om hvorfor han slo så var det fordi han ikke hørte etter..
Ja jeg vet at barn har "livlig" fantasi men jeg må jo også tro på det han forteller oss..han har aldri sagt noe negativt om pappan sin tidligere.. Å pappan har nettopp endt et forhold å det var dagen derpå (ingen unnskyldning) og jeg har på følelsen at han er istand til det da han har veldig kort lunte..
Noen som vet hva jeg skal gjøre? Hvem jeg skal snakke med??
Ingen vits i å snakke me barnefaren da han nekter på alt å lyver om den minste ting.
Kan jo stikke en tur innom han og gi ham en grei lusing og spørre om han syns det er gøy.
Hvem du skal kontakte er jeg usikker på, men jeg hadde satt I gang noe for å ha han 100% og hvis han idioten skal ha samvær så må det være med tilsyn.
Man slår faen ikke barn!
 
Jeg blir kvalm av å lese slike hendelser. Kan ikke hel skjønne hvorfor et barn plutselig skal si at han d har blitt slått.

Kan jo stikke en tur innom han og gi ham en grei lusing og spørre om han syns det er gøy.
Hvem du skal kontakte er jeg usikker på, men jeg hadde satt I gang noe for å ha han 100% og hvis han idioten skal ha samvær så må det være med tilsyn.
Man slår faen ikke barn!

Det er det at jeg har følelsen av at dette stemmer for hvorfor skal han bare pluttselig ut av det blå finne på no sånt?? Å det at han sier veldig lite om pappan , ikke noe negativt å er veldig hemmelighetsfull å forteller ikke stort om hva de har holdt på med når han er der..
 
Det er det at jeg har følelsen av at dette stemmer for hvorfor skal han bare pluttselig ut av det blå finne på no sånt?? Å det at han sier veldig lite om pappan , ikke noe negativt å er veldig hemmelighetsfull å forteller ikke stort om hva de har holdt på med når han er der..
Det er en grei varsellampe. Tenker på han Christoffer som ble slått I hjel, det er forferdelig. Det er helt uaktuelt!
 
Tror det hadde klikket for meg om eg hadde opplevd det samme! Du må bare begynne å forhøre deg rundt om hvordan du skal gripe fått i dette her. Vil tro at helsesøster også vet hvordan du bør gå fram med dette!
 
Tror det hadde klikket for meg om eg hadde opplevd det samme! Du må bare begynne å forhøre deg rundt om hvordan du skal gripe fått i dette her. Vil tro at helsesøster også vet hvordan du bør gå fram med dette!
Tror jeg ringer dit på mandag, de vet sikkert hvordan man går frem på slike saker..
 
Det er en grei varsellampe. Tenker på han Christoffer som ble slått I hjel, det er forferdelig. Det er helt uaktuelt!
Ja det er helt forferdelig , får helt vondt av den lille fine gutten,det sitter virkelig godt innprinta i hjernen..husker jeg gråt når jeg leste det på vg..
 
En gang er en gang for mye, ta kontakt med barnevern eller lignende. Kan spørre de om ting og være helt anonym om du vil.
 
Vet at hos helsesøster her jeg bor ligger det brosjyrer om sånt...kan jo være et greit sted å starte? Ville tatt det uten at gutten var til stede, og prøvd i minst mulig grad å si ting som kan påvirke gutten til å fortelle historien din annerledes (ikke stille ledende spm osv).

Fryktelig vanskelig og kjip situasjon!

Ville iallefall gjort noe, som andre sier her. Om du setter i gang det helvetet og det viser seg at det gutten fortalte ikke var sant, så er jo det bare flott at det ikke har skjedd! Om du ikke gjør noe, og det ER sant derimot... Orker ikke tenke på det engang...

Nei! Grusomt, vanskelig og ubehagelig, men ta tak i det ja :Heartred
 
Du må ta kontakt med fastlegen din, som da sender bekymrings mld til barnevernet. ..
Og i samråd med barnevernet får du og sønnen din hjelp.
Du kan og bør holde sønnen din hjemme fremover og ikke sende han til Pappan sin før noen ting er avklart..

Masse lykke til ! <3
 
Jeg hadde neste samme situasjon som deg, jeg tok kontakt med helsesøster og tok det derfra.. Uff blir helt dårlig av å lese dette:/
 
  • Liker
Reactions: HP
Som nevnt over er en samtal på helsestasjonen et greit sted å begynne. Du kan også kontakte barnevernet selv.

Stakkars dere, for en vond situasjon. Man må jo ta det på alvor og heller håpe at det viser seg å være livlig fantasi, selv om magefølelsen din sier noe annet. Lykke til ♡
 
Jeg blir kvalm av å lese slike hendelser. Kan ikke hel skjønne hvorfor et barn plutselig skal si at han d har blitt slått

Barn kan finne på sånt. Har en venninne som hadde sagt til faren foran mange i matvarebutikken "nei pappa, please ikke slå meg!!" Noe faren selvfølgelig syntes var veldig ubehagelig, og han fikk en del stygge blikk (såklart). Så det kan jo skje at det bare er snakk. Men det er likevel en alvorlig ting, og jeg ville helt klart ha funnet ut av det!!
 
Barn kan finne på sånt. Har en venninne som hadde sagt til faren foran mange i matvarebutikken "nei pappa, please ikke slå meg!!" Noe faren selvfølgelig syntes var veldig ubehagelig, og han fikk en del stygge blikk (såklart). Så det kan jo skje at det bare er snakk. Men det er likevel en alvorlig ting, og jeg ville helt klart ha funnet ut av det!!
Hvis du leser det 4blir5<3 skriver i denne så hadde jeg blitt bekymret.
 
Jeg ville kontaktet helsestasjon, som kan kontakte barnevernet, slik at de kunne kommet på hjemmebesøk til både mor og til far, så kan man skylde på at han har sagt dette i barnehagen og at det er de som har sendt bekymringsmelding til helsesøster/barnevernet.. Så slipper mor å få det "stempelet" fra far..
 
Jeg ville kontaktet helsestasjon, som kan kontakte barnevernet, slik at de kunne kommet på hjemmebesøk til både mor og til far, så kan man skylde på at han har sagt dette i barnehagen og at det er de som har sendt bekymringsmelding til helsesøster/barnevernet.. Så slipper mor å få det "stempelet" fra far..

Er ikke helt enig.

Hvis du lar helsestasjonen melde fra, vil han jo se at de har meldt fra og ikke barnehagen, offentlig ansatte kan ikke melde anonymt. Far vil kunne lese selve meldingen uansett hvem som melder fra, så hvis de forklarer hvem gutten har sagt dette til får han jo vite det. Og du vet jo ikke hva de oppgir.

Hvis du melder fra selv kan du velge å melde fra anonymt, men det blir jo litt vanskelig å forklare saken ordentlig uten å oppgi hvilken relasjon dere har. Du kan skrive at dere har en "nær relasjon". Du kan også la barnevernet vite hvem som melder (det blir jo mer troverdig), men be om at han ikke skal få vite hvem som har meldt fra. Da vil han bare få vite det hvis det skulle bli en sak ut av det en eller annen gang og anonymiteten oppheves.

http://www.bufdir.no/Barnevern/Meld...jeg_melde_fra_eller_ikke/Kan_jeg_vare_anonym/

Jeg ville ringt barnevernvakten og aller først bare diskutert saken anonymt, og spurt om råd. Så velger du om du skal melde fra eller ta det opp med far eller stille gutten flere spørsmål eller vente og observere eller kanskje noe annet. De har helt sikkert erfaring med akkurat dette.

Det er jo en tillitserklæring til stefar at han betror seg sånn :) Enig i at det ikke nødvendigvis trenger å være noe i det, og også i at man likevel må ta det alvorlig.
 
Hvis du leser det 4blir5<3 skriver i denne så hadde jeg blitt bekymret.

Leste det hun skrev.. Det jeg svarte på var jo det at du skrev at du ikke skjønte hvorfor barn skulle finne på noe sånt. Sier bare at noen faktisk kan finne på å gjøre det. Som du ser så skrev jeg også at det er en alvorlig ting man må ta på alvor uansett. Og jeg hadde selvfølgelig blitt bekymret selv.
 
Leste det hun skrev.. Det jeg svarte på var jo det at du skrev at du ikke skjønte hvorfor barn skulle finne på noe sånt. Sier bare at noen faktisk kan finne på å gjøre det. Som du ser så skrev jeg også at det er en alvorlig ting man må ta på alvor uansett. Og jeg hadde selvfølgelig blitt bekymret selv.
Fullstendig klar over det.
 
Back
Topp