Sola
Betatt av forumet
Jeg har lest gjennom dagbøkene til mange andre her, og fant ut at kanskje dette var en god plass å skrive å få ut tanker om alt som har med prøving å gjøre. Jeg er nå i pp 4, 1 pp etter at jeg fikk konstantert BO på ultralyd 8+6.. Gikk gjennom en cytotec kur og fikk mensen på nytt 4,5 uker etter at jeg tok kuren. Er pr. Idag cd 10. Jeg bruker cbfm, som viser høy. Og håper at syklusen min fotsetter som normalt, for da skal den komme på maks mellom cd 13 og 15.. Etter el skal jeg ta babyklister.. Så håper jeg at spiren sitter fort.. Ettersom vi fikk det til etter 3 pp nå, så har jeg litt store forhåpninger til at det ikke skal ta lenger tid denne gangen.. Mens andre dager klarer jeg ikke væra positiv i det hele tatt, tenker bare at keg aldri kommer til å bli gravid igjen. Eller at jeg narr kommer til å miste... Dette kjenner jeg at plager meg mye, og jeg er mye trist og lei meg.. Jeg så på facebook at noen bekjente annonserte graviditeten sin.. De har da termin 1 uke før meg.. Å jeg ble så sint inni meg, og så leo meg.. Hvorfor skal det gå bra for dem, men ikke for oss..? Åsså føler jeg meg i tillegg så fæl som tenker sånn.. Hva slags person gjør det meg til..? Alt jeg tenker på om dagen går på; når blir jeg gravid igjen.. Jeg har googlet det meste opp og ned og imente, men det er rimelig nytteløst da ingen kan gi noe svar på det.. Jeg prøver å klamre meg til håpet om at det går fort, for på sykehuset sa de at de fleste blir gtavide igjen fort.. Men jeg har ikke klart p finne noe forskning som støtter det.. Så jeg trr kanskje det er noe de sier for at jeg skulle føle meg bedre.. Jeg håper så onderlig at jeg i slutten av september sitter med en ny positiv test i hånda! Å ikke minst at det da får bra...