Jaa, får bevege meg inn her da.
Jeg er 32 år gammel og har fra før ett barn, ei jente på åtte år. Er gift med faren hennes og nå ønsker vi alle at hun skal få et søsken.
Begynte egentlig å prøve for lenge siden, men har tatt noen pauser her og der. Begynte ordentlig å gå inn for det for 10 måneder siden.
Tok 7 PP å bli gravid. Eller tok kanskje bare seks, ble gravid i PP7. Mista så i uke 11. (10+4 i følge min utregning, 10+6 ifølge menstermin). Fosteret døde 8+3. Tror at kroppen har ordnet greit opp selv. Begynte med litt brun utflod på mandag, begynte å blø friskt blod natt til tirsdag, var hos gynekolog på tirsdag, som ikke fant noe liv, blødde kraftig og hadde j**** vondt på tirsdagskveld/natt, onsdag og torsdag har jeg blødd moderat og nå er det bare brun spotting igjen.
Har egentlig tenkt mye i etterkant at jeg ikke vil prøve mer. Vi var jo igjennom en prosess for å finne ut av om vi ønsket å begynne på nytt med baby nå. Hun vi har er jo selvstendig, veldig mye med venninner osv. Men vi kom jo da frem til at vi ønsket en til. Jeg egentlig først også ble mannen med på det etterhvert.
Aborten kom som lyn fra klar himmel på meg.. Jeg vet jo at det kan skje, men det gikk jo så bra sist, så det falt meg rett og slett ikke inn at det kunne skje. Naivt, men.. Det skjedde nå en gang og jeg håper virkelig ikke det skjer igjen. Alle sier det ikke er noe større sannsynlighet at det skjer igjen. Men jeg er sykepleier og jeg er (kanskje litt for) realist, og skjønner jo at det like godt kan skje igjen. Det kan jo hende at det er noe galt med en av oss nå. Det er tross alt 9 år siden jeg ble gravid sist. Da var jeg 23.. Litt forskjell på fysikken når man er 23 og når man er 32 liksom.
Utfordringen min er at jeg er overvektig. Har samme vekt nå, som når jeg ble gravid med eldstemann, men har veid rundt 20 kg mindre. Noe jeg burde prøve å nå igjen. Jeg vet ikke om det har noe å si, syklusen min er som ei bittelitt ustabil klokke, men lengde på 27-29 dager, gjennomsnitt 28. Ca en gang i året har jeg en litt lengre syklusperiode som da kan være fra 30-45 dager, men dette skjer altså maks en gang i året. Ganske stabil og forutsigbar da. Så sliter ikke med manglende eggløsning eller noe sånt.
Men mange år med overvekt kan jo ha slitt litt på insulinfølsomheten. Merker ikke noe til det, men tenkte jeg skulle sjekke dette over nyttår. Venter på ny lege (min er koko), håper det går i boks snart, er nummer 1 på venteliste.
Dette ble langt, men sånn kan det gå.
Jeg er 32 år gammel og har fra før ett barn, ei jente på åtte år. Er gift med faren hennes og nå ønsker vi alle at hun skal få et søsken.
Begynte egentlig å prøve for lenge siden, men har tatt noen pauser her og der. Begynte ordentlig å gå inn for det for 10 måneder siden.
Tok 7 PP å bli gravid. Eller tok kanskje bare seks, ble gravid i PP7. Mista så i uke 11. (10+4 i følge min utregning, 10+6 ifølge menstermin). Fosteret døde 8+3. Tror at kroppen har ordnet greit opp selv. Begynte med litt brun utflod på mandag, begynte å blø friskt blod natt til tirsdag, var hos gynekolog på tirsdag, som ikke fant noe liv, blødde kraftig og hadde j**** vondt på tirsdagskveld/natt, onsdag og torsdag har jeg blødd moderat og nå er det bare brun spotting igjen.
Har egentlig tenkt mye i etterkant at jeg ikke vil prøve mer. Vi var jo igjennom en prosess for å finne ut av om vi ønsket å begynne på nytt med baby nå. Hun vi har er jo selvstendig, veldig mye med venninner osv. Men vi kom jo da frem til at vi ønsket en til. Jeg egentlig først også ble mannen med på det etterhvert.
Aborten kom som lyn fra klar himmel på meg.. Jeg vet jo at det kan skje, men det gikk jo så bra sist, så det falt meg rett og slett ikke inn at det kunne skje. Naivt, men.. Det skjedde nå en gang og jeg håper virkelig ikke det skjer igjen. Alle sier det ikke er noe større sannsynlighet at det skjer igjen. Men jeg er sykepleier og jeg er (kanskje litt for) realist, og skjønner jo at det like godt kan skje igjen. Det kan jo hende at det er noe galt med en av oss nå. Det er tross alt 9 år siden jeg ble gravid sist. Da var jeg 23.. Litt forskjell på fysikken når man er 23 og når man er 32 liksom.
Utfordringen min er at jeg er overvektig. Har samme vekt nå, som når jeg ble gravid med eldstemann, men har veid rundt 20 kg mindre. Noe jeg burde prøve å nå igjen. Jeg vet ikke om det har noe å si, syklusen min er som ei bittelitt ustabil klokke, men lengde på 27-29 dager, gjennomsnitt 28. Ca en gang i året har jeg en litt lengre syklusperiode som da kan være fra 30-45 dager, men dette skjer altså maks en gang i året. Ganske stabil og forutsigbar da. Så sliter ikke med manglende eggløsning eller noe sånt.
Men mange år med overvekt kan jo ha slitt litt på insulinfølsomheten. Merker ikke noe til det, men tenkte jeg skulle sjekke dette over nyttår. Venter på ny lege (min er koko), håper det går i boks snart, er nummer 1 på venteliste.
Dette ble langt, men sånn kan det gå.
Kjører til Uddevalla. Litt billigere og mye bedre vei enn inn til Oslo. Ønsker meg selv lykke til med det.
.
