Prøve-boblen

1+1

1+1

....
Hei.
På tide å tømme tankene, og hvilken bedre plass for avtømming enn i et rom fullt av likesinnede?

Jeg har tredd inn i en boble. En boble hvor konsentrasjonen og motivasjonen står på utsiden og vinker til meg. I boblen sitter jeg alene med tankene. Skuffelse, nervøsitet, spenning, med en overdøvende redsel og et stort ønske. For jeg var en av dem som trodde det ville klaffe på første forsøk. Men hva nå? Hva om vi ikke får det til?

Jeg teller dager. Sjekker termindato. Eggløsning. Testdato. Noterer navn. Tenker. Planlegger. Og alt det andre? Det finnes ikke. Det er utenfor boblen.

Så her er jeg. Langt borte og i min egen lille verden. Babyverden.

Hvordan har du det? ☺️
 
Jeg var litt sånn som deg når vi begynte å prøve, alt handlet om en kommende graviditet og alt som hadde med det å gjøre. Men nå etter 7 prøveperioder og en magefølelse som sier at dette kommer til å ta lang tid, så har jeg roet meg med det og har kommet litt ut av den boblen.

Tester såklart etter eggløsning og tester en god stund før ikm, men tankene mine er ikke opphengt i graviditet hele tiden og jeg leter ikke etter symptomer som kaaanskje er tegn på et svangerskap. Og det er litt deilig. For da blir ikke skuffelsen så stor hvis en test skulle vært negativ.

Hvilken prøveperiode er du i nå?


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Godt å høre fra andre som er i samme båt! Jeg synes du har vært flink, som har klart å skifte fokus og tenke som du gjør. All ære til deg!

Vi har ikke prøvd like lenge som dere, men skuffelsen kom som en overraskelse likevel. Har et barn fra før, som satt på første forsøk. Har prøvd å fortelle meg selv at det kan ta tid, men ubevisstheten er stadig forberedt på positive tester. Og ønsket vokser større og større. Får håpe juni er måneden for oss begge to :)
 
Ja, man håper jo i det lengste at testen skal være positiv. Har lest at flere her inne har barn som satt på første forsøk, og at andre eller tredjemann har tatt lengre tid. Så det er bare å smøre seg med tålmodighet i denne prøvetiden :) jeg var ikke til å leve med de første periodene vi prøvde, var sur, sint og lei meg for at vi ikke fikk det til. Jeg som trodde det skulle være så lett å bli gravid. Glad for at jeg nå klarer å fokusere på andre ting enn graviditet.

Jeg har også en som "satt på første forsøk" for fem år siden. Altså, han var ikke planlagt i det hele tatt, men veldig velkommen. Men har en sånn rar magefølelse på at denne gangen så blir det ikke like lett. Mye kan ha skjedd på fem år, så hvis ikke det klaffer innen noen måneder så kommer jeg til å bestille time hos gynekolog for å sjekke at alt er bra.

Håper også at juni er lykkemåneden for oss :)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Jeg er sånn som deg. Tror det klaffer på første forsøk(gjort det de to andre gangene) og jeg ser på vogner på nett,tenker på navn,handlet litt klær som har vært på salg,regner ut termin,teller dager, tar el tester ved el(vet når jeg har den-vil bare ha det bekreftet), søker opp nyfødtbilder på insta.
Jeg er helt kokko!!! Så nå må det bli baby her snart så alt dette jeg driver med blir normalt, hehe :p
 
Har to barn fra før som ikke var planlagt. så for meg er dette første gang jeg egentlig prøver. Det kjennes litt merkelig. Jeg tror jo at det er gjort på første forsøk inni bobla her så skuffelsen blir nok stor om det ikke er tilfellet. Og jeg VET jo at sjansen for å bli gravid ikke akkurat er 100% liksom! Ko ko herfra også
 
Jeg er med... I min egen boble.. Mistet for en måned siden, men har alltid tenkt att dette skjer jo ikke meg. Nå ser jeg bare babyer, barnevogner, gravide mager, eggløsning, tester... Teller dager, sjekker som du termin, neste el dato, tenker hva om det går galt igjen. Vi er i samme boblen, godt att vi er flere <3
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp