Hei!
Jeg har IKKE vert prøver, og tror nå jeg er blitt gravid.. skikkelig uheldig situasjon der jeg selv ikke har vert i jobb på flere mnd pga utmattelse, hodepine osv. Vi har også to barn som deler soverom fra før pga mangel på rom og kun et bad. Ingen lekestue eller noe. Kun meg som har jobb, og mannen har gått hjemme 1 år nå.. tror ikke situasjonen kunne vert så mye verre å få et barn nr 4 inn i...
Jeg er redd, lei meg, forvirret, sint på meg selv, og har i tillegg dårlig samvittighet for et mulig nytt liv som vokser inni meg...
Tok en test i dag, 13 dpo og ser jo to streker. Men den er svak, kanskje for svak til å være 13 (av 15) dpo? Streken er egentlig mer synlig nå etter en stund, og den har farge...
Fornuften sier meg at jeg bør avslutte, mens hjertet ber meg fortsette... Alt jeg vil nå er å gråte.. jeg har gått og "visst" dette hele tiden, slik jeg innerst inne har visst det de andre gangene også..
Vet ikke helt hvor jeg vil, men jeg trenger å skrive det, trenger å få noen tilbakemeldinger (helst ikke av det støtende slaget).. jeg tenker at jer inne er det ingen prøvere lengre, som kan føle seg støtt av innlegget mitt.. men samtidig føler jeg det er feil å ta del i et forum hvor det ikke er sikkert at jeg får bli...
Akkurat nå skulle jeg ønske det gikk ann å gå i dvale
Jeg har IKKE vert prøver, og tror nå jeg er blitt gravid.. skikkelig uheldig situasjon der jeg selv ikke har vert i jobb på flere mnd pga utmattelse, hodepine osv. Vi har også to barn som deler soverom fra før pga mangel på rom og kun et bad. Ingen lekestue eller noe. Kun meg som har jobb, og mannen har gått hjemme 1 år nå.. tror ikke situasjonen kunne vert så mye verre å få et barn nr 4 inn i...
Jeg er redd, lei meg, forvirret, sint på meg selv, og har i tillegg dårlig samvittighet for et mulig nytt liv som vokser inni meg...
Tok en test i dag, 13 dpo og ser jo to streker. Men den er svak, kanskje for svak til å være 13 (av 15) dpo? Streken er egentlig mer synlig nå etter en stund, og den har farge...
Fornuften sier meg at jeg bør avslutte, mens hjertet ber meg fortsette... Alt jeg vil nå er å gråte.. jeg har gått og "visst" dette hele tiden, slik jeg innerst inne har visst det de andre gangene også..
Vet ikke helt hvor jeg vil, men jeg trenger å skrive det, trenger å få noen tilbakemeldinger (helst ikke av det støtende slaget).. jeg tenker at jer inne er det ingen prøvere lengre, som kan føle seg støtt av innlegget mitt.. men samtidig føler jeg det er feil å ta del i et forum hvor det ikke er sikkert at jeg får bli...
Akkurat nå skulle jeg ønske det gikk ann å gå i dvale