Plutselig raste alt sammen

[Gravid med nr.2]

Uffameg, så forferdelig.. Dette er så unødvendig å måtte gå igjennom..
Men jeg tenker at:
1- han bør kutte kontakten med kollegaen TVERT, hvis han virkelig ønsker å bevare og bygge opp igjen det dere to har. Kan ikke få i både pose og sekk. Og hvis han virkelig mener at han vil satse på dere, så burde ikke det være et tema engang..
2. Han bør få hjelp til å takle følelsene sine og sortere tankene sine med tanke på angsten han har hatt og vært langt nede tidligere. Når man har vært innom tanken på å avslutte livet sitt, så er det et stooort flagg videre. Sånne ting har gjerne en tendens til å blusse opp igjen hvis man ikke får hjelp til å takle dette profesjonelt. (Jeg ser dette altfor ofte i kriseteamet, at folk ikke tar kontakt for å få hjelp men ønsker klare det selv..)
Og tiden fremover nå vil være tung, for dere begge.
3. Få hjelp- sammen. Samtaler, hvor dere kan få luftet begges tanker og ønsker videre, problemene og de vanskelige spørsmålene, i ett nøytralt miljø.

Masse lykke til! Og husk, tenk på deg selv og barna oppi dette. Det er ikke bra for deg og barna om ting ikke er bra mellom mor og far, de har ikke valgt dette, og da må dere som foreldre sette dem foran alt annet som foregår i hjemmet..
Dette løser seg, på ene eller andre måten- bare du og barna kommer sterke og trygge ut av dette.

 

[Plipp]

Uffameg, så forferdelig.. Dette er så unødvendig å måtte gå igjennom..
Men jeg tenker at:
1- han bør kutte kontakten med kollegaen TVERT, hvis han virkelig ønsker å bevare og bygge opp igjen det dere to har. Kan ikke få i både pose og sekk. Og hvis han virkelig mener at han vil satse på dere, så burde ikke det være et tema engang..
2. Han bør få hjelp til å takle følelsene sine og sortere tankene sine med tanke på angsten han har hatt og vært langt nede tidligere. Når man har vært innom tanken på å avslutte livet sitt, så er det et stooort flagg videre. Sånne ting har gjerne en tendens til å blusse opp igjen hvis man ikke får hjelp til å takle dette profesjonelt. (Jeg ser dette altfor ofte i kriseteamet, at folk ikke tar kontakt for å få hjelp men ønsker klare det selv..)
Og tiden fremover nå vil være tung, for dere begge.
3. Få hjelp- sammen. Samtaler, hvor dere kan få luftet begges tanker og ønsker videre, problemene og de vanskelige spørsmålene, i ett nøytralt miljø.

Masse lykke til! Og husk, tenk på deg selv og barna oppi dette. Det er ikke bra for deg og barna om ting ikke er bra mellom mor og far, de har ikke valgt dette, og da må dere som foreldre sette dem foran alt annet som foregår i hjemmet..
Dette løser seg, på ene eller andre måten- bare du og barna kommer sterke og trygge ut av dette.

Veldig enig i alt du skriver. Han synes psykolog er helt totalt unødvendig og dumt, men jeg tror det er noe han må gjøre. Ellers blir jeg også gående og bekymre meg for han oppi det hele, og det merker jeg at jeg egentlig ikke har noe som helst overskudd til.

Vet ikke helt hvordan jeg skal takle ting nå, han vil at vi skal tilbringe mye tid sammen og snakke om fremtiden og positive ting, men jeg synes det er veldig vanskelig å snakke om det når jeg har det så vondt. Akkurat nå er det bare så vidt jeg klarer å glede meg over graviditeten til og med.

 

[LilleFersken <3]

Jeg har ingen gode råd å komme med, men jeg ønsker deg mange gode klemmer å tanker
Du håndterer virkelig alt på en beundringsverdig måte.

 

[Eirin85]

NEI han skal IKKE få kutte kontakten gradvis, hva faen er det for en ting å komme å "kreve" i denne situasjonen!! Føler så inderlig med deg <3

 

[Lille Hilde]

Så trist å lese :/
Det første jeg tenker er at hvis dere noen gang skal få ordnet opp i forholdet deres må han starte med å få skaffet seg hjelp. Og dere bør også starte i terapi sammen. Og nei, han har absolutt ingen rett til å kutte kontakten med hun andre gradvis. Synes det er frekt av han å i det hele tatt kreve det. Hvis han virkelig vil gi forholdet deres en sjanse bør det ikke være så vanskelig.

Husk å ta godt vare på deg selv og barna oppi dette. Og masse lykke til [emoji173]

 

[slinsie]

Hvis han ikke kutter kontakten tvert så gi han en bøtte kaldt vann! Sjekk at han sender sms til dette kvinnfolket hvor han skriver at du vet om dem - han vil ha deg - det er over og ut. Og så er det hans siste ord til henne, ellers klarer man seg utmerket uten slike nek som tror de kan få i pose og sekk.

 

[Eirin85]

Og at psykolog er unødvendig for han er det største sludderet jeg har hørt. Han trenger hjelp, på SÅ mange plan!

 

[Frk Minakat]

Herlighet[emoji15]
Jeg kan ikke engang begynne å forestille meg hvor vanskelig og vondt du må ha det akkurat nå.. For et helvete å måtte gå gjennom, og det i en allerede sårbar situasjon! Men veldig enig i det flere andre her sier om å ikke tillate at de opprettholder kontakt! Du vil jo aldri kunne få anledning til å "lande situasjonen" eller begynne å opparbeide fornyet tillit til han (hvis det i det hele tatt er mulig) så lenge de fortsatt snakker sammen.. Da vil jo tankene alltid gå til hva de to snakker om, og hva det vil ha å si for deg og dere.. Ikke minst er det så utrolig respektløst av han å kreve det, og det virker for meg som han ikke evner å sette seg inn i din situasjon, dine følelser eller hvordan dette påvirker deg!

Jeg synes og det høres fornuftig ut å søke hjelp utenfra- både for dere to sammen og ikke minst for han alene.. Det høres ut som han har flere underliggende problemer som trengs å taes tak i, og som påvirker deres felles forhold. De problemene er imidlertid ikke ditt ansvar, de må han faktisk jobbe seg gjennom selv. så får man håpe det går opp et lys for han også når det kommer til det, at han innser at det er lov å ta i mot hjelp og at det faktisk kan hjelpe.

Uansett hvordan utfallet av denne situasjonen blir, så ønsker jeg deg masse lykke til og sender mange gode tanker din vei[emoji173]️

 

[LillefrøOktober]

Fy søren! Dette er hardt. Umulig å sette seg inn i denne situasjonen. Vil bare ønske deg lykke til og gi deg en klem ❤

 

[#mamma1616#]

Herregud!!! Jeg blir helt sjokka her..
Stakkars deg [emoji173]
Denne mannen trenger hjelp! Profesjonell hjelp.

 

[Plipp]

Det er fortsatt helt uvirkelig for meg det her. Jeg stolte virkelig 100% på han, noe jeg sannsynligvis aldri kommer til å gjøre igjen. Har så inderlig lyst til å klare å fikse alt og at vi skal bli den fine, lille familien jeg trodde vi skulle bli, men kan ikke skjønne hvordan jeg skal klare å glemme dette. Eller glemme bør jeg vel uansett ikke gjøre, men tilgi. Men det er så utrolig, utrolig vanskelig. Han har kuttet all kontakt med hun andre og hun har blokkert han fra meldingsappen (han har også lovet å ikke ta kontakt), men jeg er like vel konstant usikker på om han klarer å holde det. Har er jo faen meg forelska i henne!!!

Han lover at han har valgt meg, at han vil satse på oss og gjøre alt for å bevise at jeg kan stole på han igjen, men jeg synes det virker å håpløst å skulle tilbringe mye tid sammen nå for å "finne tilbake". Er dønn ulykkelig, i det som skulle være en magisk og forventningsfull tid.

 

[Fjj91]

Det er fortsatt helt uvirkelig for meg det her. Jeg stolte virkelig 100% på han, noe jeg sannsynligvis aldri kommer til å gjøre igjen. Har så inderlig lyst til å klare å fikse alt og at vi skal bli den fine, lille familien jeg trodde vi skulle bli, men kan ikke skjønne hvordan jeg skal klare å glemme dette. Eller glemme bør jeg vel uansett ikke gjøre, men tilgi. Men det er så utrolig, utrolig vanskelig. Han har kuttet all kontakt med hun andre og hun har blokkert han fra meldingsappen (han har også lovet å ikke ta kontakt), men jeg er like vel konstant usikker på om han klarer å holde det. Har er jo faen meg forelska i henne!!!

Han lover at han har valgt meg, at han vil satse på oss og gjøre alt for å bevise at jeg kan stole på han igjen, men jeg synes det virker å håpløst å skulle tilbringe mye tid sammen nå for å "finne tilbake". Er dønn ulykkelig, i det som skulle være en magisk og forventningsfull tid.

Det går jo ikke an føler veldig med deg..
Vanskelig å tenke helt rasjonelt i en slik situasjon. Selvom han lover det nå, så virker det ut ifra det du skriver at han ikke helt forstår alvoret og at han ikke har helt selvinnsikt. Da er det veldig vanskelig å forandre seg, hvertfall uten at det han har gjort får konsekvenser.
Jeg tror nok jeg hadde kommet meg vekk fra han umiddelbart, men selvfølgelig er det enkelt fra noen utenifra å si
Du må nesten bare følge magefølelsen, og stole på at ting vil løse seg på den ene eller andre måten. Masse lykke til

 

[tolilla]

Flott at du allerede har kontakte familievernkontoret. Det kan hjelpe å få en nøytral part tilstede, og som har erfaring med slike saker, når dere skal bli enige om veien videre.

 

[Litja17]

Så bra at han har kutta kontakten helt, det tyder på at han prøver (eller iallefall prøver å prøve).
Forstår godt at det er tøft og vanskelig å være deg nå, men vil likevel anbefale å ikke ta noen forhastede avgjørelser - gi det tid. Kan være at du om et halvår innser at det var verdt det. (eller ikke).
Prøv å ikke brenne broene, dersom du får det til. Det var en grunn til at han ble forelska i deg i utgangspunktet, og eg tror at det kan være mulig å finne tilbake til - om begge prøver. Men at det blir tøft - helt klart. Og det er han som har brutt tilliten og må bygge den opp igjen, det tar tid. Men som regel er det flere sider i slike saker - han har sagt noe om at dere ikke snakker sammen lengre, og den dialogen må jo også gjenopptas slik at begge bidrar til forholdet.
Håper det ordner seg til sist - og håper at du/dere får god hjelp hos lege/familievernkontoret!

(Og selv om eg anbefaler deg å gi det tid/prøve - for all del: ta vare på deg selv oppi alt, og ta følelsene dine på alvor - gi deg selv rom. Om det betyr å reise bort noen dager, å sove på gjesterommet (eller kaste han ut på sofaen), eller noe annet er det bare du som kan vite. Det er lov å trenge en pause eller avstand selv om du ønsker/håper/el at dere skal finne utav det )

 

[Flareon]

Herremin så ufattelig trist å høre! Dette må jo være et av de værste marerittene man kan oppleve!

Slik jeg har forstått det så ønsker du å beholde barnet og prøve å ordne opp i forholdet med mannen? Jeg ser virkelig opp til at du greier å være så sterk i en slik situasjon, virkelig beundringsmessig!!
MEN heeelt sånn ærlig så tror ikke jeg at dette er noe mannen din virkelig ønsker med tanke på hva han krever av deg og at han ikke har noen interesse i å prøve å få orden på seg selv.

Hadde mannen min gjort noe i nærheten av det der så hadde han gått på hauet å rævva ut for å si det sånn. Jeg hadde ikke hatt noen som helst tro på at han kunne ha forbedret seg men heller bare blitt enda flinkere på å skjule det for meg. Og i tillegg synes jeg at både jeg å mine barn fortjener bedre enn som så!

Høres ut som om mannen din virkelig prøver å spille offer her og nesten gi deg skylda. Psykopat spørr du meg! Håper egentlig du klarer å ta barna under armene å rømme langt vekk fra denne idioten..

Sender mange gode trøste klemmer

 

[Eirin85]

Hvordan er det med deg nå? <3

 

[Plipp]

Herremin så ufattelig trist å høre! Dette må jo være et av de værste marerittene man kan oppleve!

Slik jeg har forstått det så ønsker du å beholde barnet og prøve å ordne opp i forholdet med mannen? Jeg ser virkelig opp til at du greier å være så sterk i en slik situasjon, virkelig beundringsmessig!!
MEN heeelt sånn ærlig så tror ikke jeg at dette er noe mannen din virkelig ønsker med tanke på hva han krever av deg og at han ikke har noen interesse i å prøve å få orden på seg selv.

Hadde mannen min gjort noe i nærheten av det der så hadde han gått på hauet å rævva ut for å si det sånn. Jeg hadde ikke hatt noen som helst tro på at han kunne ha forbedret seg men heller bare blitt enda flinkere på å skjule det for meg. Og i tillegg synes jeg at både jeg å mine barn fortjener bedre enn som så!

Høres ut som om mannen din virkelig prøver å spille offer her og nesten gi deg skylda. Psykopat spørr du meg! Håper egentlig du klarer å ta barna under armene å rømme langt vekk fra denne idioten..

Sender mange gode trøste klemmer

Skjønner veldig godt at du tenker det, men det er nok litt mer komplisert enn det. Jeg ser at han også har det vondt pga det han har gjort (noe han også burde!), og vi har ikke hatt det noe særlig bra sammen på lenge. Vi har ikke sluttet å ha sex (før nå så klart), men det har ikke vært noe passion og for meg har det føltes mest som en plikt. Ikke noe av det her unnskylder eller forklarer på noen som helst måte hva han har gjort, men akkurat det at han angrer og at han har vært totalt forvirra i hodet ser jeg at er sant. Han har også innbilt seg at jeg og barnet vårt har "stengt han ute", og at jeg har hatt henne mens han ikke har hatt noen. Selv om jeg ikke forstår helt hvordan han har kommet dit.

Jeg tror og håper at en samtale med terapeut på familievernkontoret kanskje kan få han til å innse at mye av dette bare er forstillinger han har skapt, og hvor mye det han gjorde skadet meg og forholdet vårt. Vet fortsatt ikke om jeg kan klare å stole 100% på han igjen, og det kommer uansett til å ta tid, men jeg er heller ikke villig til å bare gi opp.

Takk for trøsteklemmer, det varmer at dere bryr dere. <3

 

[Andantino]

Skjønner veldig godt at du tenker det, men det er nok litt mer komplisert enn det. Jeg ser at han også har det vondt pga det han har gjort (noe han også burde!), og vi har ikke hatt det noe særlig bra sammen på lenge. Vi har ikke sluttet å ha sex (før nå så klart), men det har ikke vært noe passion og for meg har det føltes mest som en plikt. Ikke noe av det her unnskylder eller forklarer på noen som helst måte hva han har gjort, men akkurat det at han angrer og at han har vært totalt forvirra i hodet ser jeg at er sant. Han har også innbilt seg at jeg og barnet vårt har "stengt han ute", og at jeg har hatt henne mens han ikke har hatt noen. Selv om jeg ikke forstår helt hvordan han har kommet dit.

Jeg tror og håper at en samtale med terapeut på familievernkontoret kanskje kan få han til å innse at mye av dette bare er forstillinger han har skapt, og hvor mye det han gjorde skadet meg og forholdet vårt. Vet fortsatt ikke om jeg kan klare å stole 100% på han igjen, og det kommer uansett til å ta tid, men jeg er heller ikke villig til å bare gi opp.

Takk for trøsteklemmer, det varmer at dere bryr dere. <3

Jeg er helt imponert over hvor stort du tar dette! De aller fleste hadde ikke klart å heve seg på den måten du har gjort og gjør! Jeg krysser alt jeg har og håper virkelig at dere sammen klarer dette, masse masse lykke til!

 

[Snart3barn]

Det er bare du som vet hva som er best for deg og barna Beundringsverdig at du ønsker å prøve, og håper virkelig alt ordner seg for deg

 

[Litja17]

Heier på deg videre, masse lykke til! Håper virkelig du/dere får god hjelp og støtte, uavhengig av hvordan dere ender opp med å løse det! Og så er vi her og heier i mellomtida og ønsker å støtte deg så godt vi kan [emoji173]️