Plutselig rare følelser

[Orchidaceae]

Har et par dager nå etter hverandre opplevd at noen rare følelser har dukket opp. Jeg har jo vært overlykkelig over dette svangerskapet. Det har jo vært mitt store ønske i mange år å bli mamma. Dette er mitt første svangerskap og vi fikk det endelig til etter flere runder med IVF. Det jeg ikke skjønner nå er følelsene jeg nå har. Har grått og føler meg ikke glad. Kan nesten føles som jeg har fått kalde føtter. Jeg har vansker med å selv forklare hvorfor jeg har disse følelsene. Jeg synes absolutt at de ikke hører hjemme i tilværelsen vår nå. Jeg opplever det veldig frustrerende å ha disse følelsene. Jeg burde glede meg over at det er så kort tid igjen nå. Jeg gleder meg veldig til lillegutt kommer! Men jeg har begynt å grue meg til selve fødselen. Er det noen som har fått sånne følelser som jeg plutselig har fått nå?
Jeg er så utrolig takknemlig for at det klaffet for oss og at jeg får lov til å oppleve å være gravid og bli mamma!

 

[Piana]

Sniker, men tenker det høres helt naturlig ut å ha alle slags tanker under svangerskapet. Det er jo en kjempestor omveltning som skal skje i livet, og du går inn i noe helt ukjent! Nå som du nærmer deg termin regner jeg med at du kjenner litt på at det er virkelig, og at du snart rent faktisk skal bli mamma? Jeg tipper at det er grunnen til at du har denne følelsen nå. Synes ikke du trenger å være verken frustrert eller å ha dårlig samvittighet for å føle det sånn noen ganger, det er jo åpenbart at dette er et høyt elsket og høyt ønsket barn!

 

[Evamor]

Har et par dager nå etter hverandre opplevd at noen rare følelser har dukket opp. Jeg har jo vært overlykkelig over dette svangerskapet. Det har jo vært mitt store ønske i mange år å bli mamma. Dette er mitt første svangerskap og vi fikk det endelig til etter flere runder med IVF. Det jeg ikke skjønner nå er følelsene jeg nå har. Har grått og føler meg ikke glad. Kan nesten føles som jeg har fått kalde føtter. Jeg har vansker med å selv forklare hvorfor jeg har disse følelsene. Jeg synes absolutt at de ikke hører hjemme i tilværelsen vår nå. Jeg opplever det veldig frustrerende å ha disse følelsene. Jeg burde glede meg over at det er så kort tid igjen nå. Jeg gleder meg veldig til lillegutt kommer! Men jeg har begynt å grue meg til selve fødselen. Er det noen som har fått sånne følelser som jeg plutselig har fått nå?
Jeg er så utrolig takknemlig for at det klaffet for oss og at jeg får lov til å oppleve å være gravid og bli mamma!

Dette er helt normale følelser. Det er normalt å grue seg til fødselen selv om du til nå har gledet deg. Dette er tredje ungen min og jeg har lette fødsler. Men jeg og kjenner på følelsen av at dette vil jeg ikke/ angrer på at jeg utsetter meg for dette igjen. Det viktigste er nok å kunne erkjenne følelsene og ta litt på de og kunne snakke om de. Siden det er din første og du har jobbet lenge med å bli gravid så vil jeg tro at kontrasten blir større. Men det er lov å glede seg og angre seg samtidig. Snakk med jordmor på neste kontroll. Hvis det er noe du kommer på som kan hjelpe å spørre om så hadde jeg snakket med henne. De skal kunne trygge deg på d du lurer på.
Alt du føler nå høres helt normalt ut. Og alt blir bedre hvis du kan snakke om det.

 

[Orchidaceae]

Piana:
Åååå, det var veldig fint skrevet Tusen takk! Det er jo veldig sant det du skriver, og det er nok mye i det tenker jeg. Ja, tidligere har det nok virket litt uvirkelig. Har nok kjent den siste tiden at det nå begynner å bli mer virkelig nå som det nærmer seg ja. Kan nok være derfor disse følelsene sniker seg frem. Jeg kjenner også på det at det virker litt skremmende å få et barn som vi skal ha ansvar for. Alt ligger jo i våre hender for at dette mennesket skal ha det bra og få et godt liv. Det gjorde godt å lese ordene du skrev

 

[Orchidaceae]

Dette er helt normale følelser. Det er normalt å grue seg til fødselen selv om du til nå har gledet deg. Dette er tredje ungen min og jeg har lette fødsler. Men jeg og kjenner på følelsen av at dette vil jeg ikke/ angrer på at jeg utsetter meg for dette igjen. Det viktigste er nok å kunne erkjenne følelsene og ta litt på de og kunne snakke om de. Siden det er din første og du har jobbet lenge med å bli gravid så vil jeg tro at kontrasten blir større. Men det er lov å glede seg og angre seg samtidig. Snakk med jordmor på neste kontroll. Hvis det er noe du kommer på som kan hjelpe å spørre om så hadde jeg snakket med henne. De skal kunne trygge deg på d du lurer på.
Alt du føler nå høres helt normalt ut. Og alt blir bedre hvis du kan snakke om det.

Det er godt å høre at det er normalt å tenke og føle sånn. Tusen takk for gode og hjelpende ord Jeg skal ta det opp på neste kontroll. Det kan nok hjelpe å lufte disse tankene med jordmor. Kjenner det hjalp å lufte det her med dere også

 

[MH-2]

Jeg tror det du opplevelser helt normalt. Selv om det bare er 5 uker igjen til termin her har det nesten ikke gått opp for meg at jeg faktisk skal føde om ikke så lenge. Her har vi også hatt flere runder med IVF før vi lyktes. Nå nærmer det seg liksom slutten på det vi har gått og ventet sånn på. Det er rart hvor mange følelser som er i sving.

 

[Orchidaceae]

Jeg tror det du opplevelser helt normalt. Selv om det bare er 5 uker igjen til termin her har det nesten ikke gått opp for meg at jeg faktisk skal føde om ikke så lenge. Her har vi også hatt flere runder med IVF før vi lyktes. Nå nærmer det seg liksom slutten på det vi har gått og ventet sånn på. Det er rart hvor mange følelser som er i sving.

Ja, det er sant det. Det å bli gravid og vente på at babyen skal komme er jo en prosess i seg selv, med mange tanker, følelser og forandringer både fysisk og psykisk. I tillegg har vi da IVF prosessen i forkant og alt det som medfølger da. Det er da kanskje ikke så rart at en kan kjenne på alt av følelser.

 

[Høne_mor84]

Glede og sorg går hånd i hånd. Du bør tillate deg selv å kjenne på disse følelsene, du har lov og kjenne på både negative og positive følelser uten at det gjør deg til en dårligere mor.

God klem til deg, og lykke til med kommende fødsel

 

[Orchidaceae]

Glede og sorg går hånd i hånd. Du bør tillate deg selv å kjenne på disse følelsene, du har lov og kjenne på både negative og positive følelser uten at det gjør deg til en dårligere mor.

God klem til deg, og lykke til med kommende fødsel

Åååå tusen takk for gode ord! Og tusen takk for lykkeønskninger!

 

[SEN86]

Jeg kjenner på noe av det samme Lille ble til etter lang tid med prøving og stimulering med hormoner, og det er rart å tenke på at vi for få mnd siden skulle i gang med IVF. Reisen mot det å bli gravid ble et mål i seg selv, så jeg har gått med følelsen av «gravid-hva nå?» store deler av svangerskapet. Jeg har ikke fått tenkt så mye på det at det kommer et barn, for hodet hang liksom igjen i prøveperioden så lenge inn i graviditeten.

Jeg har ikke de triste tankene, men gruer meg til å ikke være gravid lenger. Det var målet i så lang tid, og nå når det er termin om få uker, så kjenner jeg at lengden på graviditeten ikke står helt til lengden av prøvingen. For ikke å snakke om at jeg snart skal ta meg av et lite barn! Om dette gir noen som helst mening

Jeg tror at alle følelser man har nå er viktige, og det er viktig å lytte til dem Kjenn på dem og tenk på hvorfor de kommer, og snakk med de rundt deg om dem Det viktigste er å huske på at dette kommer til å gå fint

 

[Orchidaceae]

Jeg kjenner på noe av det samme Lille ble til etter lang tid med prøving og stimulering med hormoner, og det er rart å tenke på at vi for få mnd siden skulle i gang med IVF. Reisen mot det å bli gravid ble et mål i seg selv, så jeg har gått med følelsen av «gravid-hva nå?» store deler av svangerskapet. Jeg har ikke fått tenkt så mye på det at det kommer et barn, for hodet hang liksom igjen i prøveperioden så lenge inn i graviditeten.

Jeg har ikke de triste tankene, men gruer meg til å ikke være gravid lenger. Det var målet i så lang tid, og nå når det er termin om få uker, så kjenner jeg at lengden på graviditeten ikke står helt til lengden av prøvingen. For ikke å snakke om at jeg snart skal ta meg av et lite barn! Om dette gir noen som helst mening

Jeg tror at alle følelser man har nå er viktige, og det er viktig å lytte til dem Kjenn på dem og tenk på hvorfor de kommer, og snakk med de rundt deg om dem Det viktigste er å huske på at dette kommer til å gå fint

Jeg skjønner godt hva du mener. Jeg føler også at graviditeten har gått veldig fort! Kanskje jeg ikke helt har fått tid til å bli ordentlig fortrolig med at jeg faktisk er gravid. Ikke godt å si. Ja, det er sant det. Det er kloke ord Det vil gå veldig fint

 

[Powernap2020]

Skjønner deg veldig godt, var hos jordmor på fredag, samtalen startet fint, helt til hun plutselig spør. Har du begynt å grue deg til fødsel? Jeg ble litt paff, har selvfølgelig tenkt på det, men har ikke tenkt sånn og ordet grue sitter nå fast som en sperre i hodet mitt, burde jeg grue meg, er det forventet at man skal grue seg... glede ble til sorg, rare følelser som er vanskelig å sette ord på... plutselig gråt jeg ikke klarer å kontrollere, rare tenker i hodet, gleder meg jo egentlig veldig mye, men samtidig kom skrekken for at tenk hvis noe går galt.. er jeg forberedt på det...skal man grue seg, tar jeg for lett på det, har gjort det engang før, men det er ti år siden, jeg klarte det da, men tenk om alt går skeis nå...

 

[Babydream2022]

Skjønner deg veldig godt, var hos jordmor på fredag, samtalen startet fint, helt til hun plutselig spør. Har du begynt å grue deg til fødsel? Jeg ble litt paff, har selvfølgelig tenkt på det, men har ikke tenkt sånn og ordet grue sitter nå fast som en sperre i hodet mitt, burde jeg grue meg, er det forventet at man skal grue seg... glede ble til sorg, rare følelser som er vanskelig å sette ord på... plutselig gråt jeg ikke klarer å kontrollere, rare tenker i hodet, gleder meg jo egentlig veldig mye, men samtidig kom skrekken for at tenk hvis noe går galt.. er jeg forberedt på det...skal man grue seg, tar jeg for lett på det, har gjort det engang før, men det er ti år siden, jeg klarte det da, men tenk om alt går skeis nå...

Huff, kjenner igjen den følelsen der. Sånn sett er jeg veldig gla for at jeg ikke har gjort meg opp noen forventning til selve fødselen. Jeg har heller tenkte at den ungen må ut enten det er vanlig eller keisersnitt, og jeg er førstegangsfødende. Men gruer meg veldig til tiden etterpå på barsel da jeg blir generelt dårlig av å gå inn på ett sykehus. Sender deg mange varme tanker

 

[Powernap2020]

Huff, kjenner igjen den følelsen der. Sånn sett er jeg veldig gla for at jeg ikke har gjort meg opp noen forventning til selve fødselen. Jeg har heller tenkte at den ungen må ut enten det er vanlig eller keisersnitt, og jeg er førstegangsfødende. Men gruer meg veldig til tiden etterpå på barsel da jeg blir generelt dårlig av å gå inn på ett sykehus. Sender deg mange varme tanker

Takk jeg trodde egentlig jeg på en måte var forberedt, fikk ett barn for 10 år siden. Grei fødsel, var ikke forberedt da, men gikk inn med åpent sinn, fantastisk opphold på barsel, selv om jeg også hater sykehus Og alt rundt det, men jeg satt igjen med bare positive opplevelser selv om det var en hard sjau og værste maraton jeg har vært igjennom. Men den gang var det ingen som spurte meg om jeg gruet meg, de var mer oppmuntrende og hadde fokus på at dette har kvinner klart i alle år og at det er normalt å få reaksjoner man kanskje ikke forventer selv eller kan forklare selv hvorfor de kommer. Men denne gangen kom det så pang, gruer du deg til fødsel, istedenfor å spørre har du tenkt noen tanker rundt fødsel... og jeg vet det er min hjerne som satt en sperre der, kanskje fordi jeg ikke var forberedt på det, men jeg klarte liksom heller ikke få sagt ifra at jeg kanskje mente hun burde formulert seg litt annerledes. Og jeg vet at den ungen må ut på en eller annen måte og jeg vet at blir det ca samme som sist så klarer jeg det og kommer til å sitte igjen med mye positive opplevelser, og gevinsten i etterkant med ett lite nurk er så uendelig stor og altoppslukende, og det gjorde oppholdet på barsel helt fantastisk, for da var fokuset bebien, men ordet grue satte igang en prosess jeg ikke klarer å kontrollere...tenk hvis det ikke går bra, tenk hvis noe skjer, og hodet sier ikke tenk sånn, kanskje en kombinasjon av hormoner og sliten kropp...

 

[Orchidaceae]

Skjønner deg veldig godt, var hos jordmor på fredag, samtalen startet fint, helt til hun plutselig spør. Har du begynt å grue deg til fødsel? Jeg ble litt paff, har selvfølgelig tenkt på det, men har ikke tenkt sånn og ordet grue sitter nå fast som en sperre i hodet mitt, burde jeg grue meg, er det forventet at man skal grue seg... glede ble til sorg, rare følelser som er vanskelig å sette ord på... plutselig gråt jeg ikke klarer å kontrollere, rare tenker i hodet, gleder meg jo egentlig veldig mye, men samtidig kom skrekken for at tenk hvis noe går galt.. er jeg forberedt på det...skal man grue seg, tar jeg for lett på det, har gjort det engang før, men det er ti år siden, jeg klarte det da, men tenk om alt går skeis nå...

Uff, det var unødvendig av jordmor å si det sånn da. Det vil nok gå veldig fint Prøve å hente tilbake den følelsen du hadde før samtalen med jordmor

 

[Powernap2020]

Uff, det var unødvendig av jordmor å si det sånn da. Det vil nok gå veldig fint Prøve å hente tilbake den følelsen du hadde før samtalen med jordmor

Jobber med saken... ble bare så himla paff og satt ut... og ikke forberedt på å reagere sånn

 

[Orchidaceae]

Jobber med saken... ble bare så himla paff og satt ut... og ikke forberedt på å reagere sånn

Det skjønner jeg veldig godt