Jeg er sånn i villrede med barnedåp. Vi har sykt stor slekt. Eller JEG har sykt stor slekt. Og de to forrige barna ble døpt sånn rundt 3mnd-alder og vi inviterte alt av slekt og venner. Var rundt 70 stk i begge dåpene.
Denne gangen vil jeg ikke døpe han så tidlig. Jeg vil ha søvnrutiner på plass. Ser flere av vennene mine venter til barna er rundt 6 mnd før de døpes. Så jeg tror jeg tar sats på en sen høst-dåp i år.
Annen ting.. jeg vil ikke ha hele slekta denne gangen. To av mine slektninger har såret meg dypt. Brukt meg i et maktspill uten en gang å ha snakket med meg. Bare løgn og fanterier fra begge to så klart, men det var fortsatt et hardt slag i magen. To voksne mennesker altså. En av dem veldig godt voksen.
Jeg har ikke laget mer drama ut av det. Men hvis jeg lar vær å invitere akkurat de to så vil det merkes og ryktene vil gå. Noe jeg ikke orker. Jeg har distansert meg fra de to og vil nok aldri komme til å ha noe med dem å gjøre før de eventuelt kommer med en beklagelse. Det kommer aldri til å skje.
Men er det stygt av meg å ha en liten dåp med bare mine nærmeste venner og familie for lillemann? Han vil jo få færre gaver, men pengemessig blir det det samme. Svigermor kommer til å sørge for at det jevner seg helt likt ut blant barna. Ingen urettferdighet her i gården
Og alt sølvtøyet.. Smykkene. Jeg tror jeg fikk med meg EI sparebøsse fra dåpen min da jeg flyttet hjemmefra. Og den ligger i en skuff
Vurderer sterkt å ha en liten dåp med bare rundt 20 stk denne gangen. Billigere, roligere og langt mer hyggelig. Ingen av de andre lengre ut i slekta vil si noe på det så lenge "alle" er ekskludert på en måte.