Planlagt graviditet? :)

minoja

minoja

Elsker forumet
Ja, var denne graviden planlagt? Og hva tenkte/følte/sa du når du oppdaget at du var gravid? Hvem fikk vite det aller først og hvordan var deres reaksjon? :)


Om noen vil dele dette da, synes det er morsomt å høre om sånt noe ;) Og beklager om det har vært en tråd om dette - har ikke fått det med meg da :)
 
Min graviditet var absolutt planlagt.
Vi har prøvd en stund og flere ganger har jeg inbilt meg at jeg var gravid.
Denne ganger ventet jeg til jeg var en uke over tiden før jeg tok en test.
Ble ganske målløs, men lykkelig. Det ble samboeren min også.
Vi har prøvd så lenge uten resultater og jeg har trodd jeg var gravid så mangen ganger at egentlig tror jeg ikke helt på at jeg er gravid enda.
Liv rett fro at noe er/skal går galt så jeg tilllater ikke meg seg å være i ekstase over graviditeten enda. Men det kommer nok etterhvert når det begynner å vise mer på kroppen =)
 
Absolutt planlagt!:) vi bestemte oss for å prøve selv om vi er unge på grunn av min livmorhals' sykdomshistorie. Ble overlykkelig når vi fant det ut. Og det skulle hele 5 tester til for at jeg skulle tro på plussen som lyste mot oss. Alle de nærmeste vet om graviditeten og de ble veldig glade for nyheten :)
 
VELDIG planlagt :) Etter 1,5 år ble vi endelig gravide. Vi hadde blitt henvist til fertilitetsseksjonen på sykehuset, tatt masse prøver (alle var bra, både av meg og sambo), og vi sto på venteliste for laproskopi og prøverør da vi fikk positiv test :)
 

Messy skrev:
VELDIG planlagt :) Etter 1,5 år ble vi endelig gravide. Vi hadde blitt henvist til fertilitetsseksjonen på sykehuset, tatt masse prøver (alle var bra, både av meg og sambo), og vi sto på venteliste for laproskopi og prøverør da vi fikk positiv test :)

vi har forresten ikke fortalt noen det enda. Vi skal på ul på torsdag, og hvis det fremeldes er liv der inne så skal besteforeldre få vite det til helga :)
 
Nei, jeg byttet fra P-pille til minipille og ble gravid. men er absolutt overlykkelig. 
Jeg har jo hatt lyst på barn lenge, men kjæresten ville vente litt. Nå er han like glad som meg:)
Jeg trodde nesten ikke det var sant når testen viste positiv så jeg tok blodprøve i tillegg:)
 

Uplanlagt graviditet.

Min reaksjon;
Onsdags kveld, 21.03.12, fant jeg plutselig ut at jeg skulle ta den testen så lå i baderomsskapet. Litt nølende, tok jeg den, og ble bare sittende å stirre, på våtlinjen som gikk sakte oppover. Strekene kom opp med en gang, og jeg sto nærmest å hoppet av glede, og gledstårene rant. De 3 neste minuttene var jeg nervøs. Det skal jo gå 3 minutter før endelig svar. Og joda, krysset var der fortsatt og jeg kunne puste ut. Lettet, glad, overlykkelig og i ekstase. Aldri hatt en bedre følelse i hele mitt liv. LYKKE!

emoticon


Barnefars reaksjon;
Da barnefar ikke var hjemme i det jeg tok testen og hadde fått svar, var jeg nødt til å ringe og fortelle han det. Han tok ikke telefonen, svarte ikke på meldingen, eller på facebook. Så jeg bare fortsatt, ringte og ringte, til han endelig svarte telefonen. I det øyeblikket, da jeg hørte stemmen hans, brast jeg sammen i gråt. Gledestårer, selvfølgelig. Klarte å klynke ut av meg "Æ tok en test.... Du skal bli pappa, kjære!" Hans rekasjon "Serriøst, du kødda med meg? Eg kommer heim med en gang!" ..... Søteste kjæresten kom hjem, fikk se graviditetstesten, og tørket tårer. Opp til flere ganger.


 
Planlagt denne gangen også. Trodde jeg var gravid måneden før også, og skjønte ingenting da testene ble negative. Da mars kom var jeg nesten sikker på at testen kom til å bli positiv, og det ble den heldigvis. Tok en test midt på dagen to dager før IKM, enda jeg hadde lovet meg selv å vente til IKM. Kalte mannen inn på badet og viste fram testen, og vi var godt fornøyde begge to da. :-) Nytt i denne graviditeten i forhold til de andre er at jeg kjenner på at jeg så klart er glad, men gleder meg aller mest til fødedagen. Akkurat nå syns jeg 7 nye måneder med graviditet er fryktelig lenge :-) Hehe, utålmodig blitt på mine gamle dager antagelig
 

_onepiece_ skrev:

Uplanlagt graviditet.

Min reaksjon;
Onsdags kveld, 21.03.12, fant jeg plutselig ut at jeg skulle ta den testen så lå i baderomsskapet. Litt nølende, tok jeg den, og ble bare sittende å stirre, på våtlinjen som gikk sakte oppover. Strekene kom opp med en gang, og jeg sto nærmest å hoppet av glede, og gledstårene rant. De 3 neste minuttene var jeg nervøs. Det skal jo gå 3 minutter før endelig svar. Og joda, krysset var der fortsatt og jeg kunne puste ut. Lettet, glad, overlykkelig og i ekstase. Aldri hatt en bedre følelse i hele mitt liv. LYKKE!

emoticon

Barnefars reaksjon;
Da barnefar ikke var hjemme i det jeg tok testen og hadde fått svar, var jeg nødt til å ringe og fortelle han det. Han tok ikke telefonen, svarte ikke på meldingen, eller på facebook. Så jeg bare fortsatt, ringte og ringte, til han endelig svarte telefonen. I det øyeblikket, da jeg hørte stemmen hans, brast jeg sammen i gråt. Gledestårer, selvfølgelig. Klarte å klynke ut av meg "Æ tok en test.... Du skal bli pappa, kjære!" Hans rekasjon "Serriøst, du kødda med meg? Eg kommer heim med en gang!" ..... Søteste kjæresten kom hjem, fikk se graviditetstesten, og tørket tårer. Opp til flere ganger.

vakker historie :D
 
var planlagt hos oss!
etter akkurat et år med prøving ble den endelig POSITIV!!!
hadde bestilt time hos legen for å få henvisning til sånn fertilitetsklinikk til og med!.. så ble veldig glad!

testen ble tatt 8.15 en lørdagsmorgen.. regna med at den skulle bli negaviv, så la den under et ark (som jeg hadde gjort 9 ganger før! orka ikke se på den) men fikk en stor overraskelse da det var kryss! fikk sjokk! og gikk bare rundt i huset..viste ikke hva jeg skulle gjøre... gubben var på jobb...så fikk ikke tak i han.. så måtte ringe mamma! de bor bare 50 meter unna så jeg måtte komme opp med en gang! så mamma og pappa fikk vite det først :D
en lykkens dag! <3

gubben skjønte det da han såg eg hadde ring minst 10 ganger og  mange mel i inboksen! han viste jo at eg skulle ta test! han ble veldig glad! hehe først og fremst for å slippe å reise til den klinikken hehe
 
Planlagt her ja. Eller vi hadde akkurat bestemt oss for å begynne å prøve, men da var jeg alt gravid :-) Så fint det da! Sist gang prøvde vi i 1,5 år!
 
Planlagt, men utrolig overraskende at den satt på første forsøk! :/ 

Brukte 9 mnd på nr 2, så regnet med det ville ta ca samme tid denne gang..
Det var min første eggløsning siden mai ifjor! 

Jeg sa til mannen; Har vi sex ikveld, så blir jeg gravid! 
 
Definitivt planlagt :)

Ble overlykkelig over å se den positive testen! =)

Samtidig som jeg også ble veldig overrasket! Vi lå med omgangssyken hele huset under eggløsningen, så ble jo ikke akkurat så mye prøving den måneden
-men vi var superheldige og det klaffet likevel <3

Foreldrene våre fikk vite det tidlig, og de ble såklart veldig glade :)
 
Planlagt, men ikke at det skulle skje så fort :P Kjente det på kroppen lenge før testen var positiv :)
 
Var planlagt ja. Egentlig hadde jeg lyst på et vårbarn, men man vet aldri hvor lang tid det tar å bli gravid så vi begynte å prøve. Gikk ganske fort. Har en gutt født i februar 2010 og synes det blir perfekt aldersforskjell :-)
 
Her har graviditeten vært planlagt :) Trodde nesten ikke at det var en positiv test jeg hadde foran meg når det først var positiv.. Har vært vant til negative tester, så samboer klarte å overbevise meg om at første test jeg tok kun var en skyggestrek, selvom jeg følte noe var annerledes denne gangen. 

Heldigvis så vi enda en positiv test dagen og holdt på å få bakoversveis:D 
 
Ja kan vel ikke si noe annet en at det var planlagt. Siden vi prøvde i 5 år med første startet vi prøvingen når snuppa var 7 mnd. Prøvde først et halvår uten resultat før jeg fikk begynne på Pergotime.
Ble gravid raskt, men endte i SA. Så fulgte et år med mislykkede pergokurer...
Så flyttet vi og jeg startet i ny jobb, tenkte derfor at det kanskje var lurt å ta en pause fra prøvingen så jeg kuttet ut alt av medisiner i desember/ januar. Var ikke før kommet på plass i nytt hus og i ny jobb før jeg begynte å kjenne meg litt uggen og rar, men tanken på at jeg skulle være gravid var litt fjern.... etterhvert måtte jeg bare ta en test for å utelukke liksom og jammen var jeg gravid.
Så planlagt ja, men ikke helt forventet
 
Veldig uplanlagt, hehe.

Det var vel i grunnen nr tre også. Vi har visst veldig lett for å bli gravide, hehe. Han har faktisk ikke kommet inni meg engang.

Men det som skjer, det skjer, og etter at største sjokket over at barn nr FIRE hadde bestemt seg for å flytte inn til oss, var vi egentlig bare glade - alle sammen.
 
Ikke planlagt, men absolutt velkommen  :)
 

Den gangen her var det planlagt :) 

Slutta på minipilla i sommer, men det var pga mye blødninger her og der :/ 

Fikk ikke mensen tilbake før i oktober, så det tok noen måneder uten prevansjon før det klaffa ;)

Sambo blei veldig glad, men det tok litt tid før han forsto at han skulle bli tobarns far. Og at de ville bli nokså tette i alder =) 

Storebror kom som en stor overralskelse da jeg gikk på p-pilla.... 

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp