Tusen takk til dere som har svart. Godt å høre flere som tenker plan B er å føde alene i værste fall. Dere som har avtalt med venninne/mødre og søstre er heldige som har den muligheten for en plan B
Litt trist av bare tanken eg, samtidig som det føles mest rett. Samboer har vært en utrolig bra støtte Under fødslene, spesielt med nr to. Da visste vi begge litt mer hva vi gikk til, jeg visste mer hva jeg trengte og istedenfor å rope at jeg måtte puste gjennom styrtriene så pustet han med meg. Husker «alle» sa «pust,pust» med første. Men hjalp så mye mer når han holdt rundt/maskerte korsryggen og bare pustet høyt med meg.
Eg gråt en skvett i går...av bare tanken...eg er litt sånn må tenke i værste fall og mentalt jobbe meg litt gjennom den følelsen, før eg klare slippe det. Så i dag ser eg lysere på det. Vi har holdt oss friske siden mars og krysser fingrene vi fortsatt holder oss frisk til lillebror er født.