Plan B

[MammaKiwi]

Ja.. då har vi vært på kontroll hos jordmor. Far var med siste minuttene formål signere farskapspapirene(siden vi ikke er gift)...
da ble vi informert om at KK har nå
gått tilbake til dei strenge reglene rundt fødsel og barseltid som de hadde i vår..
Med nr to reiste jeg hjem 9 t etter fødsel.. så er ikke så bekymret for selve barseltiden. Jeg vil hjem så fort det går... men så sa jordmor at hun anbefalte ha en plan B om far skulle bli forkjølet eller sjuk, selv om det ikke er korona, så vil han da ikke slippe inn. Så da anbefalte hun ha en person Som kan være med i fødsel..
ble så lei meg av bare tanken... så da tenker jeg plan B blir å føde alene.. har andre tenkt plan B? Hva er deres plan B?

min mor bor 3 t unna. Og jeg har hatt to styrtfødsler.. så hun rekke ikke frem.
Har veldig god kjemi med svigermor.. men kan ikke se helt for meg dele fødsel med hun..

 

[Frk Solrik]

Jeg har lenge innstilt meg på at vi må ha en plan B...og det blir å føde alene. Har ingen her i nærheten jeg vil dele en fødsel med. Så da må det bli sånn... ingen ønskesituasjon...men har mentalt innstilt meg på at jeg får vel klare det også... Vi er forkjøla nå. Eller mannen friskmeldes i morgen...

 

[Lilutta]

Her er det enten mannen eller ingen, enkelt og greit. Skal nok klare meg alene også, men blir trist av å tenke på alt han da går glipp av

 

[Yummy_mummy]

Jeg syns det er såpass intimt med fødsel at dersom mannen ikke kan bli med så føder jeg alene. Moren min skal passe barna, så er uaktuelt å ha med henne. Det er kjipt, men vil ikke ha med noen andre enn han.

 

[Nallill]

Jeg begynte å planlegge for en plan B, men etterhvert som jeg gikk gjennom alternativene så fant jeg ut at det ikke var noen andre som jeg ønsket å dele fødselen med. Så om han av en eller annen grunn ikke får være med, så gjør jeg det heller alene.

 

[Bjurstuss]

Her var fødsel nr 1 svært traumatisk, så ønsker ikke å føde alene. Så her blir det mamma om hun kommer (skal etter planen komme uken før termin, men kommer korona til nordnorge får hun ikke reise), og om mamma ikke kommer så har jeg ei venninne som jobber på nyfødtintensiven som har sagt hun gjerne blir med om samboer skulle bli sjuk. Så har både plan b og c klar! men håper selvsagt på pappaen!

 

[Isla]

Nå har vi nettopp hatt sykdom her hjemme og gubben var syk i nesten en uke. Men tenkte aldri plan B. Om han blir syk igjen så får jeg føde alene. Kjenner det er litt vell belastende å tenke på hele coronasituasjonen så håper bare vi er friske, rekker føden å begge får en fin opplevelse

 

[Oktober2020baby]

Usj, dette er så kjipt Føler med deg. Det er uaktuelt at min samboer kan holde seg hjemme fra jobb 3 uker før fødsel. For det første så vet vi ikke når det skjer og for det andre han har ikke en jobb som tillater hjemmekontor. Jeg er så sint over hele dette opplegget. Ærlig talt hvis far er syk, så er vel mor også det? Og visa versa? Ulogisk at de skal ha så strenge regler hvis du spør meg... Skulle ønske jeg kunne føde hjemme nå

 

[Lillevenn17]

Heldigvis er ikke situasjonen slik her jeg bor per nå, men det som kan gjøre det vanskelig er om han rekker frem pga jobb. Tviler egentlig på at det skal gå så fort, men han må ta ferje for å komme seg hjem og da er man jo avhengig av at september/oktober-stormen holder seg vekke.

Min mor skal passe barnet vi har fra før. Men egentlig så kjenner jeg ikke at jeg vil dele fødselen med noen andre enn samboeren min. Så hvis det skulle bli tilfelle at han er forkjølet eller ikke rekker frem, så føder jeg alene. Føler meg egentlig veldig trygg på det, kjenner de fleste jordmødrene på KK og kommer uansett til å be noen om og ta masse bilder og video.

 

[Lilutta]

Nesten så jeg vurderer «uplanlagt» hjemmefødsel om jeg skulle merke at det går fort denne gangen også, om samboer er forkjøla.. Heller drøye litt for lenge med å dra og få tilsendt jordmor med ambulanse Så går ikke far glipp av fødselen ihvertfall.

 

[Yummy_mummy]

Nesten så jeg vurderer «uplanlagt» hjemmefødsel om jeg skulle merke at det går fort denne gangen også, om samboer er forkjøla.. Heller drøye litt for lenge med å dra og få tilsendt jordmor med ambulanse Så går ikke far glipp av fødselen ihvertfall.

Jeg ser den Jeg orker ikke vaske, så her vil jeg helst føde på sykehus uten mannen enn å føde hjemme.

 

[Lilutta]

Jeg ser den Jeg orker ikke vaske, så her vil jeg helst føde på sykehus uten mannen enn å føde hjemme.

Nei, å vaske opp etterpå er sikkert ikke så gøy

For min del trenger ikke mannen være med på fødsel, jeg har ikke noe stort behov for det. Så det er ikke derfor. Det er mer det at jeg syns det er så trist om han skal gå glipp av det, for det er jo en stor opplevelse i livet

 

[Yummy_mummy]

Nei, å vaske opp etterpå er sikkert ikke så gøy

For min del trenger ikke mannen være med på fødsel, jeg har ikke noe stort behov for det. Så det er ikke derfor. Det er mer det at jeg syns det er så trist om han skal gå glipp av det, for det er jo en stor opplevelse i livet

Ja, enig med deg. Hadde aldri sett for meg at med alt man skal bekymre seg om i svangerskapet, så går vi som føder i år og bekymrer oss for at partner ikke få vært med. Jeg vil heller ikke at mannen skal gå glipp av fødselen.

 

[Lilutta]

Ja, enig med deg. Hadde aldri sett for meg at med alt man skal bekymre seg om i svangerskapet, så går vi som føder i år og bekymrer oss for at partner ikke få vært med. Jeg vil heller ikke at mannen skal gå glipp av fødselen.

Ja, det er trist at det er sånn nå Så selvom jeg helt fint skal komme meg gjennom en fødsel alene, så er det noe spesielt med å ha de minnene felles liksom Krysser fingrene for at det ordner seg (selvom mannen ble sendt hjem fra jobb i dag med forkjølelsesymptomer ).

 

[Oktoberstorken]

Fødte alene første gang. Venninna mi var med andre gang og planen er at hun skal være med nå også om hun rekker det Ellers så klarer jeg meg fint nok alene også

 

[carro4]

Her var plan B å føde alene, men etter at jeg var innlagt på observasjon uten mulighet for besøk så kjente jeg hvor utrolig ensom jeg ble. Jordmor har jo ikke mulighet til å være innpå hos en hele tiden, og hvertfall ikke om det er travelt. Så her er plan B å ta med søsteren min. Tenker det er fint å ha noen der i starten hvertfall, så kan man jo velge å sende ut plan B når man kjenner at det blir for mye/litt for intimt når man skal i gang med pressingen å sånn.

 

[Mininummer2]

Skal også føde på kk og kjenner jeg blir helt stresset over hvor strengt det er der nå... Sist kom jeg meg nesten ikke inn på kk pga sterke rier som gjorde at jeg ikke klarte å stå.. Satt på gulvet i resepsjonen mens de prøvde å finne ut hvor de skulle gjøre av meg (mange fødende den dagen) trengte kjæresten til å fysisk støtte meg dit vi skulle.. Fødselen gikk veldig fort da, kanskje jeg bare føder hjemme

 

[MammaKiwi]

Skal også føde på kk og kjenner jeg blir helt stresset over hvor strengt det er der nå... Sist kom jeg meg nesten ikke inn på kk pga sterke rier som gjorde at jeg ikke klarte å stå.. Satt på gulvet i resepsjonen mens de prøvde å finne ut hvor de skulle gjøre av meg (mange fødende den dagen) trengte kjæresten til å fysisk støtte meg dit vi skulle.. Fødselen gikk veldig fort da, kanskje jeg bare føder hjemme

ja. Føler med deg. Ikke noko kjekt å bo i ein by der. Tallene auke sånn og alt blir usikkert.
KK er ekstra streng nå og hele Haukeland har gått tilbake til reglene som barnundersøkelsen lockdown... går på vekstkontroll på KK og må beregne 15-20 min bare for å komme forbi resepsjonen for å bli godkjent før jeg kan hå til poliklinikken... to styrtfødsler bak meg.. så kan jo bli spennande.

hadde tilbudet for hjemmefødsel vært bedre i byen og ikke så dyrt hadde eg født hjemme.

 

[MammaKiwi]

Tusen takk til dere som har svart. Godt å høre flere som tenker plan B er å føde alene i værste fall. Dere som har avtalt med venninne/mødre og søstre er heldige som har den muligheten for en plan B
Litt trist av bare tanken eg, samtidig som det føles mest rett. Samboer har vært en utrolig bra støtte Under fødslene, spesielt med nr to. Da visste vi begge litt mer hva vi gikk til, jeg visste mer hva jeg trengte og istedenfor å rope at jeg måtte puste gjennom styrtriene så pustet han med meg. Husker «alle» sa «pust,pust» med første. Men hjalp så mye mer når han holdt rundt/maskerte korsryggen og bare pustet høyt med meg.

Eg gråt en skvett i går...av bare tanken...eg er litt sånn må tenke i værste fall og mentalt jobbe meg litt gjennom den følelsen, før eg klare slippe det. Så i dag ser eg lysere på det. Vi har holdt oss friske siden mars og krysser fingrene vi fortsatt holder oss frisk til lillebror er født.

 

[MammaKiwi]

Masserte ikke maskerte korsryggen