Personlig økonomi - hjelp fra foreldre

Definitivt ikke vanlig såvidt jeg vet. Klart man kan spørre om hjelp hvis ting er krise, det har jeg gjort, men jeg hatet å gjøre det.
Pappa har også lånt oss penger til å kjøpe bil for, men alt dette betales jo tilbake. 
 
De betaler ikke regninger for oss, men kjøper ofte klær og utstyr til barnebarnet eller gir kontanter til oss bare for å gjøre det :) vi trenger det ikke, men de liker å kunne gi oss noe og de sier ofte at de ser ikke poenget med å spare alt til jeg skal arve det :)
 
Jeg har betalt alt selv siden jeg flytta ut som 18 åring. Og synes det er helt naturlig å gjøre det også, er voksen og må klare å stå på egne ben!
 

Vi betaler regningene våre selv. Men siden jeg er enebarn og har et annet kulturbakgrunn, for oss (meg og mamma) er det helt vanlig og normalt at min mor for eksempel hjelper oss økonomisk i ny og ne (når hun har evnen til det). Med min mor trenger jeg nesten ikke å spørre dersom vi sliter økonomisk. Men sånn har det vært siden jeg flyttet ut i en alder av 16år!

 
Ikke vanlig her. En ting er å få hjelp dersom det virkelig kniper, som du sier. Noe helt annet er å ikke betale sitt eget telefon- eller strømforbruk. 
 
Nei det er vel ikke vanlig det, men her hender det pappa har betalt en tannlegeregning eller noe sånt ja, i tillegg er han glad i å fylle opp tanken på bilen ;) Men det gjør han bare for å være snill :) Og så klart, for oss  hjelper det på, da jeg ikke har noen fast jobb.. 

Jeg får også låne penger om jeg må, men sjelden jeg må betale tilbake :P Er liksom pappa sin måte å si at han er glad i oss :P
 
Jeg vet at det er fler som får det, men jeg synes det er helt latterlig. Det er en skikkelig bjørnetjeneste, spør du meg!
 
Det er virkelig ikke vanlig hvertfall.

Jeg har klart meg selv etter at jeg flytta ut og ble student i annen by. Eneste var et par mobilregninger min far betalte for meg.

Jeg synes det blir feil når man har egen lønn, eget hus og eget liv. Med mindre det kniper en måned eller noe. Vet at min søster et par ganger får penger av mamma hvis det er lite penger en måned. Jeg har vel mer penger enn min mor, oppspart altså- så har ikke spurt på flere år. Men kommer ofte penger likevel, til meg, til klær, til kjøkkenbord+++ gjennom året men da som gaver.
 


Mrs Lutz skrev:
har betalt sånt selv siden ungdomsskolen og fremdeles bodde hjemme jeg. så for meg høres det veldig rart ut.


Samme her.

Kjæresten min fikk 500 kr av faren inn på kontoen sin hver måned, vet jeg. Det varfordi han var student, jeg tviler på at den ordningen har fortsatt nå som han er på backpacker-tur. 
 
Er sikkert ikke vanlig, jeg vet ikke. Vi får betalt bil lån av svigerfar hver måned og han betalte 100000 av bilen når vi kjøpte den. Vi kunne fint kjøpt bil selv og betalt bil lån selv, men svigerfar sitter godt i det og vil hjelpe oss. Ser ikke på det som noe negativt, som han sier han har ikke tenkt å ha lommer i likskjorta så bedre at pengene går til noe fornuftig nå.
Fruen til svigerfar kommer ofte med klær og utstyr til ungene, uten at vi har spurt om det. Syns det er veldig snilt og er veldig takknemelig for det. Det gir oss mer romslig økonomi som kommer barna våre tilgode.
 
Vi har så vi klarer oss selv ja. Noen måneder er trangere enn andre, men vi har alltid råd til mat, regninger og lån. Hvis ikke har vi ikke kunne ha to biler og hus.

Men klart. Å være ung med boliglån og billån og to unger gjør at vi ikke har råd til like mye moro som vi skulle ønske noen ganger. Men det visste vi da vi kjøpte hus og fikk barn.

Men svigers, åh mine herlige svigers. De har mer enn nok penger for å si det sånn. Og de elsker å gjøre morsomme ting med oss og betaler mer enn gjerne for sånne ting som vi kan gjøre sammen med dem. Ferietur til Hunderfossen feks. De kjøper også gavekort på restauranter til meg og sambo så vi kan gå ut å spise. Svigermor er veldig på at foreldre som tar seg en tur ut sammen bare de to en gang i blant er viktig for familielykken. Jeg kan ikke si meg uenig. Det ER godt å være på date med kjæresten.

De har også kjøpt dyre ting som senger og madrasser osv til ungene. Jeg har funnet noe langt billigere, fra Ikea feks som har vært helt greit og innenfor det vi kan betale. Men så spør de så pent om de ikke kan få lov til å kjøpe til ungene og at de hadde sett en sååå flott seng på Skeidar her en dag og om vi ikke kan gå å se på den. Også er sengen knallfin og langt mer praktisk og mye dyrere enn den jeg hadde valgt også bli sengen kjøpt.

De er på besøk til oss en gang i måneden (de bor i Oslo vi i Tr.heim) og da løper svigerfar fram med kortet når vi tar ukeshandelen. Så eh..

Vi er nok bortskjemte. Men vi ber ALDRI om noe. Dette går på deres vilje og hva de ønsker. Noen ganger kommer de med kontater til oss og da bruker vi å si nei. Vi trenger det tross alt ikke.

Men da legger de pengene på et lurt sted og sender melding om det etterpå. Hahaha. Gjerne type: Jeg la igjen litt penger i badeskuff nr 2 jeg. Det er jo meldt så fint vær og den sommerkjolen vi så på butikken hadde passet deg så fint!

Nå høres jeg ut som den bortskjemte drittungen. Men jeg er ikke det altså. Vi er evige takknemlig for alt det morsomme vi kan gjøre takket være svigers.
 
ikke vanlig i min vennekrets så vidt jeg vet. Vi klarer oss selv, men har fantastiske foreldre som er veldig generøse og kan overraske med pengesummer og gaver som hjelp i ny og ne, uten at vi har bedt om det. Så vi er veldig heldige. Tar det ikke som en selvfølge.
Vet at flere av våre bekjente lever livets glade dager med avdragsfrihet på lån osv fordi de forventer en saftig arv med tider og stunder- den tanken har virkelig aldri falt meg inn. Syns de skal kose seg med pengene sine selv jeg, vi klarer oss uten arv.
 
Får en del hjelp av foreldrene mine ja, men regningene mine og maten min betaler jeg selv.
Det hender seg de kjøper ting til ungene, og de har spandert sydentur på oss.
Jeg hadde ikke villet hatt hjelp til regninger osv fra foreldrene mine dersom jeg var godt etablert med ok inntekt og bodde sammen med en mann.
De hjelper meg fordi de vil og fordi de synes jeg fortjener det:)
Den gangen jeg dreiv og tulla og festa hjalp de meg ikke:P
 
svigers betaler alt av bil (utenom bensin) for oss. de står også som kausjonister i huslånet.
de er og har vært en enorm økonomisk støtte for oss og vår situasjon, og vi hadde ikke klart oss uten!
 
Faste betalinger fra foreldre når man har flyttet ut og etablert seg hørtes rart ut for meg... :)

Selv er jeg heldig og blitt bortskjemt etter at jeg har flyttet ut og har etablert oss, så nå gir mamma oss ofte gaver når det er noe hun vet at vi trenger.. Spør aldri om og få noe... vil jo klare seg selv.. men sier ikke neitakk til gaver:)
 
Kan ikke si at jeg oppfatter det som vanlig nei..

Tror at grunnen til at noen har det slik ofte kan være at foreldrene ønsker å "fordele arv" mens de enda lever, og se at barna nyter godt av det, i stede for at de skal få penger når foreldrene dør, som de i tillegg må betale arveskatt av. 

Faren min har gitt oss litt penger innimellom, selv om vi klarer oss helt fint med den økonomien vi har. Da sier han enten at vi skal sette de på sparekonto eller bruke det på noe spesielt; f eks nye møbler, reise osv.. Rett og slett fordi han ønsker at vi skal nyte godt av det nå når vi er ung, og kanskje ikke har råd til like mye som vi f eks har den dagen han går bort. Har også vært perioder der han fører over penger hver mnd, vi trenger det ikke, men han ønsker å gi oss det, og lever selv veldig godt, så det er jo hans valg 

Edit: Vil nå ikke si at de som får penger selv om de er godt ettablert og i jobb er bortskjemt jeg da.. Betyr jo ikke at man får alt man peker på fordeom.. Dere som mener at de som får penger hos foreldrene mens foreldre enda lever; mener dere også at de er bortskjemt om de arver masse penger da??
 
Sånn har ikke vi det. Fra jeg flyttet ut har jeg stått på egne bein. Eget billån, huslån og jeg betaler alle regningene mine selv (og sammen med mannen, da).
For meg er det ikke riktig at foreldrene betaler for en når en er blitt voksen og flyttet hjemmefra. Svært lite selvstendig.

Huset vi kjøpte i vinter er med egenkapitalen vi hadde tjent oss opp etter leiligheten - som vi også kjøpte uten noen form for hjelp.
Skal veldig mye til før jeg spør foreldrene mine om penger, kan ikke huske sist.
 


*lykkeligst* skrev:
Ikke vanlig i min vennekrets iallefall... Aldri hørt om det egentlig.


 


*lykkeligst* skrev:
Ikke vanlig i min vennekrets iallefall... Aldri hørt om det egentlig.



 
Vet ikke hvor vanlig det er i min vennekrets.. er liksom ikke noe man tar opp.. eller snakker om.. i min alder.. vi er godt over 30 år..

Men jeg har fått mye hjelp jeg.. opp igjennom.. og har satt stor pris på det! :)
 
Back
Topp