Må bare si at jeg er veldig glad for å bo i Norge, når det gjelder permisjonslengde og utbetaling altså. Vet vi er veldig heldige. Økonomien er ikke vår (største) utfordring, vi har lavt forbruk og er villige til å "ofre" litt på levestandarden til fordel for mer tid hjemme i småbarnstida (vet at ikke alle er så heldige å ha mulighet til dette). Ulempen for oss er de tolv ukene far må ha, som det ikke lønner seg - praktisk sett - for oss å gjøre i det hele tatt (at jeg håper på å amme fortsatt da er bare en liten del av grunnen) - og så mister man endel rettigheter hvis man går i ulønna perm over en viss tid. Må finne ut av hvor lenge jeg kan strekke permisjonen ift gradert uttak, sånn at jeg får begrensa tidsrommet i ulønna permisjon. For oss vil den lengste utbetalingen med 80% kanskje lønne seg, sjøl om man får litt mindre penger totalt sett? Kjempebra med det offentlige ift ammefri! Men det er mange som ikke vil få det til å fungere også, mtp reisevei, type jobb osv. Skulle ønske det var mer fleksibilitet i reglene når det gjelder hvordan familien velger å fordele permisjonen. Det er den overstyringa fra staten (i likestillingens navn) som jeg irriterer meg over - der er det friere i mange andre land.Maje-Mor skrev:
Skjønner godt hva du mener, problemet er vel at det er umulig å lage løsninger som lønner seg/passer for alle siden vi alle er unike:/ Jeg tenker jo litt at om de hadde fjerna eller forkortet fedrekvota igjen nå, så hadde sikkert mange menn likevel tatt perm, samtidig som d kanskje hadde gått negativt ut over andre igjen, er vel d som er så håpløst med lover og regler generelt, de kan aldri passe for alle:(
Men jeg må bare skyte inn d, at jeg bruker nesten 1,5 time fra jeg går hjemme fra til jeg starter på jobb og d samme tilbake igjen, og fikk likevel til å amme nå i noen mnd etter jeg var tilbake på jobb:) Men skjønner at d kanskje ikke går i alle typer yrker...
