Gravidmamma2014
Elsker forumet
Hei!
Er det andre enn meg som er begynt å tenke litt på fordelingen av permisjonen?
Sist svangerskap gikk jeg hjemme i 6 mnd med bare engangsstønaden, mens pappaen var hjemme i 9 mnd totalt - 2 uker etter fødselen, 6 uker fra snuppa var 6-12 uker og fra 1 mars til 4 oktober....
Jeg har veldig lyst å ha mesteparten av fellesdelen selv - følte jeg mistet så mye av min hjemmeperiode sist på grunn av barseldepresjon som ikke akkurat ble bedre av å kun føle seg som en belastning siden man ikke bidrar noe til husholdningen når det kom til penger...
Spent på hva mannen egentlig tenker - heldigvis er det 11 uker til vi kan levere inn søknaden på foreldrepenger... har jo selvfølgelig lyst til at han skal få mye tid sammen med den lille, men føler liksom at jeg mistet hele barseltiden (frem til Julie faktisk var 10 mnd) på grunn av den stygge depresjonen...og at jeg liksom "fortjener" å få være mest hjemme... men det er en egoistisk tanke...
Men heldigvis har mannen faktisk 41 feriedager i år - på grunn av at han var i perm størstedelen av fjoråret så fikk han overført nesten hele ferien til i år...
og denne gangen vil jeg jo i tillegg ha penger når jeg er hjemme og, så jeg ikke føler meg som en økonomisk belastning...
Har litt lyst på innspill på hvordan dere har tenkt litt på fordelingen av deres permisjon...
Er det andre enn meg som er begynt å tenke litt på fordelingen av permisjonen?
Sist svangerskap gikk jeg hjemme i 6 mnd med bare engangsstønaden, mens pappaen var hjemme i 9 mnd totalt - 2 uker etter fødselen, 6 uker fra snuppa var 6-12 uker og fra 1 mars til 4 oktober....
Jeg har veldig lyst å ha mesteparten av fellesdelen selv - følte jeg mistet så mye av min hjemmeperiode sist på grunn av barseldepresjon som ikke akkurat ble bedre av å kun føle seg som en belastning siden man ikke bidrar noe til husholdningen når det kom til penger...
Spent på hva mannen egentlig tenker - heldigvis er det 11 uker til vi kan levere inn søknaden på foreldrepenger... har jo selvfølgelig lyst til at han skal få mye tid sammen med den lille, men føler liksom at jeg mistet hele barseltiden (frem til Julie faktisk var 10 mnd) på grunn av den stygge depresjonen...og at jeg liksom "fortjener" å få være mest hjemme... men det er en egoistisk tanke...
Men heldigvis har mannen faktisk 41 feriedager i år - på grunn av at han var i perm størstedelen av fjoråret så fikk han overført nesten hele ferien til i år...
og denne gangen vil jeg jo i tillegg ha penger når jeg er hjemme og, så jeg ikke føler meg som en økonomisk belastning...
Har litt lyst på innspill på hvordan dere har tenkt litt på fordelingen av deres permisjon...