Permisjon - lang

[AnneC84]

Her har vi såvidt begynt å diskutere permisjonen...

Jeg har et sterkt ønske om å jobbe deltid i småbarnsperioden, fordi jeg ikke ønsker en stressende hverdag - og fordi jeg ikke ser for meg at jeg kommer til å trives med å være mye borte fra barna mine. Jeg har aldri sett for meg at jeg skal jobbe mye når jeg har barn, min framtidsdrøm har vært å bli mamma. Som lærer jobber jeg noen og førti timer i uka, og selvom mye kan gjøres hjemmefra, så er det et stressende yrke der det skjer mye rart hele veien!

Uansett - jeg ønsker å fullamme til 6mnd, håper jeg får til det. Av flere grunner; greit nok, det er anbefalt. Dessuten er det billig. Og dessuten er det slik at det fungerer som prevensjon. Jeg vet det ikke er 100% sikkert, men det er veldig sikkert allikevel. Nå blir jo ikke jeg lett gravid uansett. Og jeg tåler ikke hormonell prevensjon - men da hadde vi vært ganske sikre på at jeg ikke ble gravid med en gang, om jeg fullammet.

Så tar det litt tid å introdusere fast føde.

Det JEG ser for meg er at jeg kan ha permisjon fram til januar 2012 - og så begynne i deltid når vårsemesteret begynner i januar. Det er nok lettere å begynne til nytt semester, enn å hoppe inn når vurderinger skal skrives! Da er babyen ca 8mnd. Jeg ønsker ikke å jobbe fulltid da, som sagt, fordi jeg ikke ønsker å være så mye borte fra barnet.

Jeg skjønner jo selvfølgelig at sambo ønsker å være hjemmepappa og ha det fulle ansvaret hjemme, men får han ikke det om vi har gradert uttak, da? Jeg mener, hvis vi f.eks. deler uka 50/50 fra og med januar 2012... Også kan jeg f.eks. øke stillingsprosenten når jeg har vent meg til å være i jobb igjen, f.eks. jobbe 60-70% etter påske.

Han mener at han da ikke får det fulle ansvaret.

Og hormonelle meg blir helt "jamen jeg SKAL i alle fall ikke jobbe 100% som småbarnsmamma!" med tårer i øynene... For det nekter jeg rett og slett.

Og han jobber ikke 100%, for han er jo student, så han får mye tid med barnet også før han går i permisjon - bare så det er sagt.

Men han er jo også der at han ikke helt vet om han ønsker at jeg skal fullamme, fordi han vil ha den nærheten man får ved å gi mat. I mitt hode kan man være LIKE nær barnet uten å gi det mat de første 6 mnd, og det handler ikke om at jeg ønsker en mor-barn-symbiose der far ikke skal ta del; jeg ønsker å fullamme til 6mnd av flere grunner.

Å, kjenner jeg er veldig hormonell her [:(]

 

[Feb10Mai11Apr19]

Det med permisjonene er noe du/dere selv må bestemme, MEN det med ammingen hadde jeg ikke funnet meg i. Hvis du vil fullamme så gjør du det. Hormonell jeg og[8|] det hadde jeg ikke funnet meg i nei. Han kan få nærhet med ungen uten å gi han mat. Stå på!!

Det som er positivt er jo at han vil ta del i det daglige:) Men du må ikke jobbe 100% vis du ikke ønsker det. Han får jo være med på alt, virker nesten som han er litt sjalu eller vil være alene med ungen, greit nok men han får jo noen dager alene siden du tross alt går i jobb selv om det ikke er fulltid.

Har hormoner her og, så får ta det med i betraktning[8|][;)]

PS: ingen av dere vil jo ha det fulle ansvaret så lenge dere er sammen:) vil jo bli delt noe som er bra for dere begge:)

 

jeg og syns at vis du vill full amme så skal du gjøre det.
morsmelk er jo det beste.
og da faller jo første del av perm på deg.
men han er jo hjemme så da har jo begge ansvaret.
nerhet for man jo uansett ved kropskontakt med barnet.

jeg ammer ikke, og kommer ikke til å gjøre det med nr 3 heller.
mine barn er flaskebarn.
og mine barn har det like godt og fått like mye nerhet som mine venniners sine barn som har blitt ammet.
men jeg syns faktisk at morsmelk er best.
så din mann vill få samme nerhet, selv om han ikke er med i matingen i starten.


håper dere kommer til en enighet og i disse dager er det lov å vere hormonell.

sender deg masse gode klemmer[:)][:)]

 

[DUCHESS]

Kjære hormonelle deg.[:)]
 
Pust[;)] Det går så bra, og ting vil løse seg og du kommer til å bli så fornøyd.
 
Mannen din vil gi mat, vel pump og gi på flaske, da fullammer du og han får gitt mat. Det er ikke noe problem[:)]
Og ellers så høres planen din super ut, og du må bare la din mann få tygge litt på det. Og ta det som vedlig positiv at han vil være sammen med sitt barn. Det betyr at han virkelig vil være super pappa, og gleder seg til sin  nye rolle og at likestillings prosjektet fungerer[;)]
En liten ting jeg ble usikker på når du skrev var at han er student, jobber han mer enn 50 % ved siden av? For ellers har han vel ikke rett til permisjon? Eller hvordan er det? Er jo slik at om mor studerer eller jobber mindre en 50% (tror det er 50%) så får pappan ikke permisjon.. Vel dette brude dere ivertfall sjekke opp raskt, og ikke minst forstå reglen og vite at den er rett. NAV har mye rart for seg...[>:]
 
Så igjen pust, det går bra, og klem til deg[:D]

 

[*Tessa*]

Jeg forstår deg veldig godt! Vil heller ikke jobbe fulltid..Syntes livet i fulltidsjobb er allt for mye stress, og man får ikke tid til barna sine! Utrolig synd det er sånn samfunnet fungerer, men sånn er det nå bare[:)]

Jeg ser for meg 50% stilling, siden mannen mer enn gjerne vil jobbe 100%. Er helt sikker på at man klarer seg på dette om man lever deretter, og ikke så kravstor!

Jeg vil også prøve å fullamme denne gangen, siden det ikke gikk sist! SKAL klare det[:)] er som du sier det beste og det billigste! Jeg syntes helt klart du skal tenke på hva som er best for barnet her.

Ikke så lett å amme og bruke MME. Ofte de ikke vil ha pupp etter de har startet med flaske. Så ikke lett å kombinere!

 

[AnneC84]

Takk for svar jenter!!

Jeg er selvfølgelig utrolig glad for at jeg har en sambo som faktisk ønsker å ta så mye del som det han gjør. Hadde vært kjedelig å stå alene med alt! Når det er sagt, så vet jeg ikke helt om han forstår at når han er hjemme med barnet, er det han som må ta mesteparten av nattevåken og han må også stå opp når barnet våkner, om det er 5 eller 8 [;)] Jeg kommer til å kose med barnet før jobb, selvfølgelig, men den fordelingen er jo helt nødvendig. Og han liker å legge seg i 2-3 tiden og sove til han våkner. Når han begynner på jobb 7/8, er han helt ødelagt fordi han må stå opp tidlig. Blir spennende å se hvordan det går! [8D]

Uansett... Jeg skal fullamme til 6mnd hvis jeg får det til, og en gang i blant kan han gi flaske - men jeg kan ikke si nå at "selvfølgelig kommer det til å gå kjempebra at du gjør det en gang om dagen" når jeg aldri har ammet før.

Og hvis jeg skal fullamme til 6mnd, kan jeg ikke gå ut i jobb igjen før ved ca 8mnd - og uansett er det vanskelig å komme tilbake i lærerstilling rett før vurderingene skal skrives, det orker jeg ikke. Nytt semester, derimot, funker kjempebra!

Jeg kommer IKKE til å jobbe fulltid. Jeg nekter å la en jobb spise opp det aller meste av babyens våkentid. Det handler IKKE om pappaens omsorgsevne, men det handler om at jeg ikke ønsker så mye tid vekk fra barnet.

Nå tenker jeg; hva med å dele 50/50 fram til vinterferien, så kan jeg f.eks. jobbe 75% etter vinterferien. Da får han det meste av tiden hjemme alene. Og så får jeg 8 uker i jobb hvor jeg kan venne meg til jobben.

Når poden begynner i barnehagen, skal jeg uansett ikke jobbe fulltid. Jeg vil ikke jobbe noen og førti timer i uka med småbarn. og vi klarer oss fint med noen tusen mindre i mnd - så lenge sambo skjønner at når vi nå skal kjøpe nytt, må vi tenke langsiktig og økonomisk og ikke bare hva vi klarer å betjene akkurat nuh...



Nei, nå erjeg sent ute!

Takk for svar jenter. Klemmer

 

[AnneC84]

ORIGINAL: SookieStackhouse

Fullamming som prevensjon? Ikke en god ide med mindre du vil risikere å bli gravid igjen bare 2 mnd etter fødselen. Jeg fikk igjen mensen da mini var 11 uker gammel [;)] I praksis kunne jeg da blitt gravid når han var 9 uker gammel. Vi brukte ikke prevensjon fordi vi hadde lyst på 2 tette, men begynte ikke å prøve igjen før i August. Da var det klaff på 1. forsøk til tross for at vi brukte 10 prøveperioder sist.

Ikke stol på fullamming som prevensjon med mindre det er OK å bli gravid igjen med en gang [;)] For noen funker det, for andre funker det ikke.

Det med ammingen kommer han til å forstå etterhvert, ta det med ro. Å amme er å utrolig lettvint , og ikke minst er det det aller beste for barnet. Og han vil da det beste for barnet? Jeg pumpa meg av og til og da fikk pappan lov å gi på flaske. Noe slik kan vel du la samboeren din få lov til også en gang i blant, når minien har sugeteknikken i orden. Flasketrening er lurt uansett [:)]

Å jobbe deltid finner du ut av når den tid kommer, det er lenge til enda heldigvis [:D] Samboeren din er heldig om er student og får mye hjemmetid da! Du er heldig du og, for det er gull verdt å få sove litt lengre en morgen iblant, eller få ta en formiddagsstrekk mens far og barn har litt alenetid.

Jeg må mest sannsynlig tilbake i 100% stilling etter permisjonen. Hvis jeg er heldig kan jeg klare 80% fordi jeg er vant til det etter å ha hatt permisjon med 80% dekning/lønn. Den tid den sorg

Hehe - hvis jeg blir gravid igjen kjemperaskt etter fødsel og det går bra, så får det være et velkomment mirakel. I og med at jeg nå har måttet gå på hormoner og medisiner som gjør at kroppen både tillater at et foster fester seg og i tillegg sørger for at den ikke støter det ut. [:)]

Jeg vet ikke om han kommer til å ta det med ammingen etterhvert, altså. Jeg må nok sende en liten mail til jordmor før vi skal på kontroll der, så hun kan ta opp temaet amming "uoppfordret" [8D] Han er ganske sta. Men etter litt samtale der og noen smådrypp fra mamma, kommer det nok til å ordne seg! Jeg også ser for meg å pumpe litt en gang i blant og la ham gi på flaske. Det er null problem! Problemet er at han krever og forventer det av meg NÅ, og det blir litt vel heftig for meg....

Jeg også synes jeg er heldig, har tross alt en som ønsker å ta masse del i hverdagen med barnet! LITT usikker på det med å sove lenge, da, i og med at sambo helst sover til 12-14 om han ikke MÅ opp. [8D] Den tid den sorg [;)] Han kan i alle fall ta byssingen om bebisen gråter på kvelden og natten!!

Når det gjelder deltidsjobb, så er jeg nok veeldig sta der. Jeg nekter å jobbe noen og førti timer i uka når vi har små barn, det er rett og slett uaktuelt. I alle fall så lenge vi kan klare oss på 80% inntekt fra meg! Med 80% stilling, jobber jeg ca vanlig fulltid - men jeg kan ta mye hjemmefra. Med 100% blir det for heftig, jeg merker jo veldig godt presset nå, for å si det sånn.

Uansett, jeg antar det kommer til å gå bra alt sammen. Jeg må bare sørge for å få mamma og jordmor til å snakke varmt om amming!

Dessuten; om vi følger mitt forslag, så får jo pappan vært hjemme med babyen fra januar til juni, da. For vi er nesten nødt for å tøye permisjonen litt så den rekker til jeg går ut i sommerferie! Litt problemer med barnepass ellers, dessuten vil jeg utsette barnehagestart litt. Og det har vi råd til. Og da får han jo et halvår hjemme! Så det er ikke sånn at jeg prøver å holde ham vekk fra ungen, heller.