Penger til tenåringer?

Tror ikke min 13 åring hadde kvalifisert for en vaskejobb her må de ofte ha fagbrev innen det for å bli ansatt. Kanskje ikke hvis de kjenner noen som de kan gjøre det privat for. Men nei, er nok få jobber før de minst er 16 år
Haha.. det er ikke min heller. Altså den vaskinga er lite kvalifisert hjemme også, men det får duge :p
Men helt umulig er det å få jobb som noe annet enn avisbud, og hvem kjøper aviser i dag:-/
 
Tror ikke min 13 åring hadde kvalifisert for en vaskejobb her må de ofte ha fagbrev innen det for å bli ansatt. Kanskje ikke hvis de kjenner noen som de kan gjøre det privat for. Men nei, er nok få jobber før de minst er 16 år
Haha.. det er ikke min heller. Altså den vaskinga er lite kvalifisert hjemme også, men det får duge :p
Men helt umulig er det å få jobb som noe annet enn avisbud, og hvem kjøper aviser i dag:-/
 
Så din eldste har aldri dratt på kino med gjengen, bowling, ut å spise pizza, trampolinepark, hjem til en venn å laget middag osv? Alt dette koster jo og jeg synes det er vanskelig å være den som sier at du får ikke lov å være med vennene dine for vi skal ikke gi deg penger? Jeg også brukte penger da jeg var tenåring, men jeg fikk jobb på cafe som 13 åring, det er helt umulig i dag. Det er også regler mot at så unge skal jobbe. De skal bare ta lett arbeid. Så det blir jo arbeid i hjemmet da, så det har vi snakket mye om i helgen. Men jeg blir nok ikke den som nekter barnet mitt å være med på sosiale aktiviteter hver gang :)
Som jeg nevnte, så har ikke dette behovet vært tilstede hos mine, så det som beskrives her er en helt ukjent verden for meg. Nå er 19-åringen min selverklært introvert, og yngste på 10 ser foreløpig ut til å finne masse glede i det som i hovedsak er gratis(som sin bror), så vi får se. Uansett har vi alltid vært en lavinntektsfamilie, hvor vi over flere år også levde under fattigdomsgrensa. Mine barn ser ikke ut til å ha vært nevneverdig plaget av det, men så har vi hatt familie som har bidratt med klær, utstyr og innimellom utflukter(som med det har økt mengden av opplevelser, da det har kommet på toppen av hva vi bidrar med), og vi som vokste har aldri klaget over mangel på noe :)

For oss hadde det ikke vært noe valg uansett, 800kr. i uka er mer en halve matbudsjettet vårt. Jeg er forøvrig oppvokst på samme måte, så det er kanskje derfor både jeg og barna ikke har sett denne virkeligheten(med flere kinoturer, lekeland etc. i løpet av et år), og kanskje derfor vi ikke savner det heller. Jeg kritiserer ingen for dette, men jeg bidrar med motsatt ende i tråden. Jeg ble rett og slett kjempeoverrasket hvor mye penger ungdommene kan bruke.
 
Nå må jeg innrømme at jeg ble helt satt ut her. Jeg er mamma til en på snart 20, og en på snart 10. De får ikke ukepenger, men når de en sjelden gang spør om penger til noe, så kan det hende de får, eller ikke. For å fokusere på 19-åringen, så har dette fungert veldig bra. Han er innforstått med at penger ikke gror på trær, og går ikke ut for å bruke penger. Jeg har forståelse for at andre har mer sosiale barn, men her har det rett og slett aldri vært behov for denne typen penger. De har fått lørdagsgodt hver uke, hvor de i en periode valgte etter beløp, etterhvert gikk vi over til "2 ting + drikke" som de kunne velge ut. En sjelden gang har det vært en aktivitet. F.eks. så har jeg fått en tekstmelding om han kunne få penger til litt mat slik at han kunne bli i sentrum av byen han gikk på VGS i, med vennene sine. Her snakker vi da om 1-2 ganger i halvåret, og da har jeg gjerne sagt ja. Jeg har derimot ingen problemer med å si nei(fikk b.la. spørsmål om penger til å kjøpe en genser til 700kr.), og da godtok ham det. Han har bursdagspenger da, og det hender har foreslår og dele på beløpet hvis det er ting han ønsker seg. Ungene får rett og slett veldig lite penger totalt i løpet av en halvårsperiode, men de virker ok med det.

Kan forøvrig legge til at 19-åringen nå har fått seg jobb og bil, og han fikk beskjed tidlig om at det er ham som må betale for å få bilen på veien og holde den der, dvs. at han ha jobb for å kunne kjøre, og det har ham nå. Hvordan han vil håndtere sin egen økonomi gjenstår å se, for det er tidlig enda. Symbolsk husleie har ham også fått beskjed om å betale, og det måtte jeg også da jeg ble 18 og fikk inntekt. Det begynner vi med i løpet av sommeren.

Sånn er det altså her :) , men vi er alle ulike og har ulike utgangspunkt. Jeg tror ungene mine klarer seg fint de også, selv om jeg høres superkjip ut når jeg leser denne tråden.
Men som du skriver så er kanskje ikke ditt barn så sosialt da, mitt er det og er mye på farten med venner og kjæreste, sommeren brukes ute i båt, de farter hit og dit på aktiviteter som koster osv. Det sosiale er svært viktig i denne alderen og for oss som hadde et barn som sleit ekestremt mye i fjor og måtte få hjelp så er det ikke aktuelt at han aldri skal få bli med på noe med venner. Så ja man er forskjellig og har forskjellige barn:)
 
Så din eldste har aldri dratt på kino med gjengen, bowling, ut å spise pizza, trampolinepark, hjem til en venn å laget middag osv? Alt dette koster jo og jeg synes det er vanskelig å være den som sier at du får ikke lov å være med vennene dine for vi skal ikke gi deg penger? Jeg også brukte penger da jeg var tenåring, men jeg fikk jobb på cafe som 13 åring, det er helt umulig i dag. Det er også regler mot at så unge skal jobbe. De skal bare ta lett arbeid. Så det blir jo arbeid i hjemmet da, så det har vi snakket mye om i helgen. Men jeg blir nok ikke den som nekter barnet mitt å være med på sosiale aktiviteter hver gang :)
Barn er tydeligvis veldig forskjellige, jeg husker forøvrig selv at jeg måtte btale alt sånt selv med inntekt fra jobb, kunne ønske de også betalte litt innimelom for å være ærlig. Nå er det også veldig mye mer å være med på enn i min tid da,
 
Som jeg nevnte, så har ikke dette behovet vært tilstede hos mine, så det som beskrives her er en helt ukjent verden for meg. Nå er 19-åringen min selverklært introvert, og yngste på 10 ser foreløpig ut til å finne masse glede i det som i hovedsak er gratis(som sin bror), så vi får se. Uansett har vi alltid vært en lavinntektsfamilie, hvor vi over flere år også levde under fattigdomsgrensa. Mine barn ser ikke ut til å ha vært nevneverdig plaget av det, men så har vi hatt familie som har bidratt med klær, utstyr og innimellom utflukter(som med det har økt mengden av opplevelser, da det har kommet på toppen av hva vi bidrar med), og vi som vokste har aldri klaget over mangel på noe :)

For oss hadde det ikke vært noe valg uansett, 800kr. i uka er mer en halve matbudsjettet vårt. Jeg er forøvrig oppvokst på samme måte, så det er kanskje derfor både jeg og barna ikke har sett denne virkeligheten(med flere kinoturer, lekeland etc. i løpet av et år), og kanskje derfor vi ikke savner det heller. Jeg kritiserer ingen for dette, men jeg bidrar med motsatt ende i tråden. Jeg ble rett og slett kjempeoverrasket hvor mye penger ungdommene kan bruke.
For å bruke et ord som er i vinden om dagen, det er ikke bærekraftig for vår økonomi heller at vår ungdom får så mye i uken. Vi har to andre barn også, så derfor mitt spørsmål om hva som er vanlig og hva andre gjør. Vi fikk selv sjokk at set gikk så mye penger i løpet av en uke.
Men jeg er veldig glad for at min sønn er sosial for han har slitt litt etter 2 år med pandemi.
Å være sosial i den aldren er viktig, selv om også mitt barn er introvert.
Men barn er forskjellige, så er det også litt med hvor man bor tror jeg. Og hva er gratis i dag? Bortsett fra å henge ute? Det er jeg litt glad for at mitt barn ikke gjør, da kan man fort komme bort i feil miljø.
 
Barn er tydeligvis veldig forskjellige, jeg husker forøvrig selv at jeg måtte btale alt sånt selv med inntekt fra jobb, kunne ønske de også betalte litt innimelom for å være ærlig. Nå er det også veldig mye mer å være med på enn i min tid da,
Jeg også husker det, jeg husker også at mine foreldre skulle begynne å ta "husleie", da flyttet jeg i min egen leilighet. Det var nok mer vanlig før siden det var ganske "lett" å få jobb. Men i dag er det ikke likelett og da bidrar vi gjerne litt ekstra , men ikke 800-1000 i uka :p
 
Jeg også husker det, jeg husker også at mine foreldre skulle begynne å ta "husleie", da flyttet jeg i min egen leilighet. Det var nok mer vanlig før siden det var ganske "lett" å få jobb. Men i dag er det ikke likelett og da bidrar vi gjerne litt ekstra , men ikke 800-1000 i uka :p
Jeg håper dere finner en grense som passer for dere. Skal jo tross alt ha råd til det også. :)
 
Jeg også husker det, jeg husker også at mine foreldre skulle begynne å ta "husleie", da flyttet jeg i min egen leilighet. Det var nok mer vanlig før siden det var ganske "lett" å få jobb. Men i dag er det ikke likelett og da bidrar vi gjerne litt ekstra , men ikke 800-1000 i uka :p
Ja var nok lettere før , men samtidig måtte man ofte være 16 da også for ordentlige jobber.
Nei den skjønner jeg veldig godt som sagt
 
For å bruke et ord som er i vinden om dagen, det er ikke bærekraftig for vår økonomi heller at vår ungdom får så mye i uken. Vi har to andre barn også, så derfor mitt spørsmål om hva som er vanlig og hva andre gjør. Vi fikk selv sjokk at set gikk så mye penger i løpet av en uke.
Men jeg er veldig glad for at min sønn er sosial for han har slitt litt etter 2 år med pandemi.
Å være sosial i den aldren er viktig, selv om også mitt barn er introvert.
Men barn er forskjellige, så er det også litt med hvor man bor tror jeg. Og hva er gratis i dag? Bortsett fra å henge ute? Det er jeg litt glad for at mitt barn ikke gjør, da kan man fort komme bort i feil miljø.

Nei, jeg forstår det, og det er derfor jeg valgte å legge inn info om hvordan det er her :) Det er absolutt ingen kritikk til dere, jeg ble bare kjempe overrasket over tallene. Som du sier så handler det nok også om hvilket miljø man vokser opp i. Pratet litt med mannen om dette i ettermiddag. Mine barn er vokst opp i boligfelt av mindre boliger, og med det er de fleste andre barn og unge de tilbringer tid med også fra lavinntektsfamilie hvor interessene er tilpasset deretter. Det er masse man kan gjøre uten så mye penger, men jeg tror man rett og slett tilpasser mange interesser etter egne ressurser. Det er ikke slik at ungdommene havner på gata og i stygge miljøer hvis de ikke er jevnlig på kino, spiser ute etc.

Mennesker er generelt sett så sosiale som de har behov for, det gjelder jo uansett alder, og det trenger ikke koste så mye eller noe i det hele tatt. Min 19-åring er svært interessert i bil(kan reparere etc. også) og er glad i å sykle, ta utflukter i naturen og nærområdet, eksperimentere med mobilfoto, tegne, gaming, programmering og har stor interesse for spesielt asiatisk kultur. Han har også et fantastisk bånd til den 10 år yngre broren, og de tilbringer mye tid sammen hvor de skaper ting og utprøver ideer. Ingenting av dette koster spesielt mye.

Vi har et ordtak som heter "nød lærer naken kvinne å spinne", og jeg tenker man kan sammenligne det med at man tilpasser seg de ressursene man har, selv om det også handler om hvilke ting man interesserer seg for. Jeg tror b.la. ikke min eldste er spesielt interessert i bowling eller kino. Det er egentlig ikke jeg og mannen heller. Han liker heller ikke å ha altfor mange rundt seg på en gang.

Lykke til med å finne ut av hva som er et passende beløp i uka for barnet deres :)
 
Last edited:
Det er jo et babyforum, men vet flere har eldre barn :) Hva får ungdommen av penger i uka? Og setter dere grenser for hva de kan bli med på?
Vi ser pengene flyr, bare denne uken er vi oppe i 800 og nå skulle ungdommen ut for å bowle med gjengen og trengte mer... Jeg sliter med å si nei, for da begynner venner å skal betale for dette barnet mitt. Det er ganske ofte dette skjer, så jeg ser at vi kan ikke fortsette sånn
Hva gjør dere?
Jeg tenker at har du råd, så hvorfor ikke. Man skal ikke skjemme bort helt, neida, men alt er jo relativt. Du må nesten se an egen økonomi og tenke gjennom hvilke prinsipper som er viktige for deg. Et tips kan være å se pengebruken over året under ett. Altså summer opp hvor mye i året som går til ungdommens "morro og fjas", de tingene som ikke er strengt nødvendige. Hvor mye blir det på ett år? Om dere f.eks er oppe i 1000 i uken, så er jo det 52 000 i året. 52 000 i året ville vært en pen sum å heller putte i en BSU, eller på en aksjesparekonto. Kanskje snakke litt med ungdommen om langtiktige mål, og at om penger brukes opp her og nå, så blir det mindre til senere år. Slik at de kan være med på å bestemme hvordan pengebruken deres skal være. Men dette trenger de jo hjelp til å se, så de ser det store bildet. Regn gjerne med renter for å vise forskjellen på 52 000 kroner investert over 5 år på en sparekonto eller BSU, hvor mye man da får i renter + tilbake på skatten (om man har jobb og skatter). DNB og flere andre banker har fine sparekalkulatorer og lånekalkulatorer for både bil og bolig. La de tenke på om de f.eks vil kjøpe bil når de er 18, eller ta lappen (kanskje dere ikke vil spandere førerkortet?). Hvor mye må de da spare hver mnd om de vil kjøpe slik eller slik bil.

Se gjerne på boliger også. Finn en fin leilighet, se på prisen, gå inn i kalkulatoren og regn ut hvor mye som trengs i egenkapital og hva månedlige avdrag blir. Hvor mange år må det spares for å få råd? Hvor god inntekt trengs det? Og hvor mye ville disse 52 000 hvert år hjulpet for å nå målet?

Ikke at man skal slutte å leve eller aldri gjøre noe gøy. Men man kunne kanskje fått hjelp til å prioritere slik at ungdommer ser at de valgene man tar her og nå, påvirker hvilke valgmuligheter man får senere. Penger vokser jo ikke på trær eller varer i det uendelige. Jeg tror at ved å gjøre de bevisste på dette, og utvide horisonten litt for dem, ved å se mer på sparing og renter og fremtidige utgifter, så vil de være i bedre stand til å selv ta gode avgjørelser.
 
Last edited:
Barnetrygd + jobbe for litt ekstra (typ større oppgaver som vaske bilen, støvsuge hele huset, lage x antall middager hvis interesse) syns jeg er greit. Klippe plen for familie/bekjente nå på sommeren eventuelt.
 
Nå har jeg ikke så store barn ennå men meg og en vennine snakket om hvor mye penger barna få i mnd. Jeg blev sjokkert når jeg hørte hvor mye henne 12 åring fikk.
Hun får 600 på kontoen der hun kan gå på kino. Spise ute med venninner mm.
Så sier hun at i tillegg så får hun 100 kr hver fredag sånn at hun kan kjøpe godteri. Da blir det tilsammen 1000kr i mnd. syns det er mye for en 12 åring.må legge til at 12 åringer har ikke noen oppgaver hun må gjør hjemme.
 
Jeg kan si at min økonomiske situasjon ikke er den beste, og jeg er glad for at datteren min forstår det og bare ber om penger til noe nødvendig, eller til underholdning, men ikke så ofte. Jeg prøver å spare penger, planlegger til og med å få et lån, jeg har allerede funnet et godt tilbud med lånekalkulator, og jeg håper det vil hjelpe meg med å forbedre min økonomiske situasjon, slik at jeg kan gi mer penger til datteren min.
 
Jeg kan si at min økonomiske situasjon ikke er den beste, og jeg er glad for at datteren min forstår det og bare ber om penger til noe nødvendig, eller til underholdning, men ikke så ofte. Jeg prøver å spare penger, planlegger til og med å få et lån, jeg har allerede funnet et godt tilbud med lånekalkulator, og jeg håper det vil hjelpe meg med å forbedre min økonomiske situasjon, slik at jeg kan gi mer penger til datteren min.
Hvordan skal et lån gi en bedre økonomisk situasjon? Det er jo penger som må betales tilbake med renter…
 
Hvordan skal et lån gi en bedre økonomisk situasjon? Det er jo penger som må betales tilbake med renter…
Med link til noe som virker å være en privat side/blogg så er vel innlegget heller reklame (så hen kan tjene penger egentlig) , men ja, et lån for å lukke gi ungen mer penger er jo rett og slett dumt. Lån må betales tilbake. Med renter.
 
Nå er eldste her "bare" 8 år - blir 9, men aldri om det et aktuelt å gi 800 kr uken i lommepenger. Har 4 barn og skal alle ha 800kr uken så blir det fort litt. Da får de heller lære seg å fordele de pengene de har utover uken/mnd. Er det tomt, ja så er det tomt. De trenger ikke gå flere ganger i mnd på trampolinepark, kino, osv osv. Fikk aldri så mye i lommepenger selv, fikk det vi trengte, og penger til å gjøre ting med venner, men fikk også nei. Her er barna glad i å spare pengene også da, enn så lenge. Og de er ennå for små til å dra til byen alene. De spørr gjerne om vi kan dra til type rush, leos lekeland og andre ting som koster penger. Noen ganger sier vi ja, andre ganger sier vi nei. Har vi foreldre en måned med mange store utgifter, må vi gjerne spare inn andre plasser. Men her kommer også barna gratis inn i svømmehallen, så vi benytter oss mye av det. Vi trenger heller ikke gå på cafe hver gang vi er på kjøpesenter eller i byen.
 
Back
Topp