Nå må jeg innrømme at jeg ble helt satt ut her. Jeg er mamma til en på snart 20, og en på snart 10. De får ikke ukepenger, men når de en sjelden gang spør om penger til noe, så kan det hende de får, eller ikke. For å fokusere på 19-åringen, så har dette fungert veldig bra. Han er innforstått med at penger ikke gror på trær, og går ikke ut for å bruke penger. Jeg har forståelse for at andre har mer sosiale barn, men her har det rett og slett aldri vært behov for denne typen penger. De har fått lørdagsgodt hver uke, hvor de i en periode valgte etter beløp, etterhvert gikk vi over til "2 ting + drikke" som de kunne velge ut. En sjelden gang har det vært en aktivitet. F.eks. så har jeg fått en tekstmelding om han kunne få penger til litt mat slik at han kunne bli i sentrum av byen han gikk på VGS i, med vennene sine. Her snakker vi da om 1-2 ganger i halvåret, og da har jeg gjerne sagt ja. Jeg har derimot ingen problemer med å si nei(fikk b.la. spørsmål om penger til å kjøpe en genser til 700kr.), og da godtok ham det. Han har bursdagspenger da, og det hender har foreslår og dele på beløpet hvis det er ting han ønsker seg. Ungene får rett og slett veldig lite penger totalt i løpet av en halvårsperiode, men de virker ok med det.
Kan forøvrig legge til at 19-åringen nå har fått seg jobb og bil, og han fikk beskjed tidlig om at det er ham som må betale for å få bilen på veien og holde den der, dvs. at han
må ha jobb for å kunne kjøre, og det har ham nå. Hvordan han vil håndtere sin egen økonomi gjenstår å se, for det er tidlig enda. Symbolsk husleie har ham også fått beskjed om å betale, og det måtte jeg også da jeg ble 18 og fikk inntekt. Det begynner vi med i løpet av sommeren.
Sånn er det altså her

, men vi er alle ulike og har ulike utgangspunkt. Jeg tror ungene mine klarer seg fint de også, selv om jeg høres superkjip ut når jeg leser denne tråden.