Jeg er assistent, men kan jo svare likevel. Er det du som legger planene, eller er assistentene med å planlegge? Kommer de med innspill til planer, og blir de hørt? Lettere å samarbeide hvis alle føler de blir sett og hørt
Hei
De er med på utarbeidelse av planen hver gang. De kommer med innspill og får alltid spørsmål om det er noe du ønsker å gjøre, noe du er god på og vil bruke i arbeidet. Også påvirke om det er opplegg eller lignende de vil ha ansvar for å forberede og gjennomføre. Etter at utkastet er laget får de lese gjennom og komme med tilbakemelding. Føler derfor alltid at de er involvert i prosessen i veldig stor grad. Det går mer på hva vi mener er god nok grunn for ikke å gjennomføre. Det blir alltid dårlig stemning hvis jeg presser på når de mener noe annet, f eks dårlig vær eller kulde (ikke bitende kaldt men noen minus). Da er de (ikke alle men en eller to) veldig negative og kommer med alle argumenter for hvorfor det vil gå i dass (barna er våte/blir våte, er slitne, du får en gjeng med misfornøyde unger som maser om å trekke inn osv). Alt dette i en belærende tone. Til nå har jeg som regel sagt klart i fra at vi har levert ut en plan som skal følges. Barna har rett på et planlagt organisert pedagogisk tilbud og foreldre betaler for dette. Jeg vektlegger å formidle at vi skal legge listen høyt i forhold til å avlyse planer og alltid tenke muligheter med det utgangspunktet vi har.
Spørsmålet er hvordan man da på en god måte kan få de med på laget og ikke alltid komme med unnskyldninger for å droppe planer og trekke inn. Jeg roser dem mye allerede , særlig får de komplimenter på konkrete ting de har gjort som har vært bra , jeg er raus med lovord både til dem direkte og til styrer som igjen forteller dem at nå er jeg så fornøyd med det vedkommende har gjort i jobben sin. Som pedleder kan man kanskje ikke forvente det samme tilbake, men litt godvilje i forhold til å se sporty på utfordringer hadde gjort godt
Det er når alle de tingene (ros, forklaring på hvorfor osv) ikke virker at jeg trenger hjelp. Hvordan sette hardt mot hardt på en måte som gjør at man oppnår ønsket atferd ?
Har sagt tydelig i fra hvor skapet skal stå når nok har vært nok men det blir ikke bedre. Kun dårlig stemning. Hvis jeg da tar opp hvordan jeg opplever stemningen later vedkommende som ingenting og mener alt er fint. Damer ass!
Høres ikke ut som de har noen grunn til å klage hvertfall! Å droppe planer pga vær er jeg veldig imot! ( med mindre vi snakker ekstremvær) det å være ute i all slags vær er det mye læring i! Hva med å ta opp temaet med de, og få de til å forstå hvor viktig det er at dere holder dere til fastsatt plan. Hvor mye læring det er i å være ute i all slags vær?
Ikke bare bare å jobbe i et kvinnedominert yrke, vi har et par sære og vanskelige damer på jobb vi også
Det er ikke bare bare å være ped.leder, og særlig ikke hvis man er ganske fersk i gamet og skal "styre" over litt eldre damer som har jobbet i bhg i en årrekke (been there, done that!).. Det viktigste er nok å legge planer sammen med assistentene og være klar på det at det skal en god del til før planen skal fires på Lykke til!
Min erfaring er at dersom barna vil inn, er det oftest på grunn av de voksnes holdning!
ene sa ikke hadet da jeg gikk for helgen Neida så... Står fast kan du si
Bare det å ikke si "hei" og "hade" hadde fått meg til å gi en reaksjon. Barna merker dette!Takk
Ohoi, det hørtes "gøy" (og kjent) ut..!Takk
Vet dessverre ikke hvordan man skal få snudd sånne holdninger, det er i allefall ikke gøy... Har du prøvd med en medarbeidersamtale der du tar det opp? Hadde det ikke blitt bedre, så hadde jeg gått til styrer og spurt om hjelp... Det måtte jeg gjøre til slutt da jeg jobbet med ei som skulle styre ALT! Hun blei snurt den dagen det ble tatt opp, men uka etter ble det faktisk forbedring! 
forferdelig slitsomt .