Supermusa
Probie
Ble for over et år siden plutselig syk. En vanlig omgangssyke, som eskalerte og ble til over et år med sykemelding, et helvete helsemessig og ikke minst mistet jeg jobben som var så og si lovende til fast stilling.
Etter mye frem og tilbake om det ene og andre så har jeg nå fått et par diagnoser. Men venter spent på fler.
Har grunnet pedofili og overgrep endelig fått svar på plutselig smerter ved samleie. PCOS og vestibulitt.
så endelig kom jeg ut av diskusjonen om at jeg bare ikke VIL ha sex. Med en god grunn og "bevis" på saken.
Etter over et år med dårlig samvittighet overfor min "med ny tittel" MANN. For avvisning på avvisning har ikke vært enkel. Men smerter og dårlig form har regjert.
Har en del spm. Til dere andre med lignende symptomer eller samme diagnoser.
Symptomer : tretthet og slapphet, tunghet i hode , smerter i ledd, hodepine, inkontinens (begge typer)
Ekstrem vektøkning +++
Etter form og tapet av jobb, så er det vekten som plager meg mest.
Og misforstå meg rett, jeg vil at alle skal like kroppen sin som de er. Men det er vanskelig å takle den store overgangen fra en jente på 55 kg i normalvekt. Til å bli en jente på 85-90kg. På så kort tid.
Og alt startet etter p stav og disse helseplagene.
Jeg er 26 år. Men har i mange mange år drømt om barn. Og er i mine egne øyne rimelig klar. Det er vi begge to. Men helse og økonomi stopper det hele.
Jeg har lest meg litt opp på PCOS og blir veldig bekymret om jeg noen gang får anledning til å bli mamma for egenproduserte barn. Om helsen blir bra igjen. Om jeg får jobb igjen. Eller blir sittende fast med NAV som forsørger. Noe jeg misliker sterkt. Men er 100% avhengig av.
Vi er, om det skulle bli helt uaktuelt ned egne barn. Veldig åpen for adopsjon. Men det koster jo sitt. Og man får ikke akkurat de pengene på busken ute i Hagen.
Jeg har gått til en coach. Og har blitt rimelig god på positiv tenkning. Og vet alle saker har hendelser med tilfeller av heldige personer som klarer seg og får til det de vil. Men noe inni meg blir bitt av det lille negative og lurer litt på hva man skal tro.
For uten jobb og penger får vi ikke engang prøvd å bli gravid. Fordi vi ikke vet om vi får råd til å ta vare på et Evt. Barn. Uten å snu og vende på hver eneste krone, og ha NAV som 2. Forsørger.
Finnes det håp der ute?
Klem fra en håpefull og som regel positiv konemor på 26
Etter mye frem og tilbake om det ene og andre så har jeg nå fått et par diagnoser. Men venter spent på fler.
Har grunnet pedofili og overgrep endelig fått svar på plutselig smerter ved samleie. PCOS og vestibulitt.
så endelig kom jeg ut av diskusjonen om at jeg bare ikke VIL ha sex. Med en god grunn og "bevis" på saken.
Etter over et år med dårlig samvittighet overfor min "med ny tittel" MANN. For avvisning på avvisning har ikke vært enkel. Men smerter og dårlig form har regjert.
Har en del spm. Til dere andre med lignende symptomer eller samme diagnoser.
Symptomer : tretthet og slapphet, tunghet i hode , smerter i ledd, hodepine, inkontinens (begge typer)
Ekstrem vektøkning +++
Etter form og tapet av jobb, så er det vekten som plager meg mest.
Og misforstå meg rett, jeg vil at alle skal like kroppen sin som de er. Men det er vanskelig å takle den store overgangen fra en jente på 55 kg i normalvekt. Til å bli en jente på 85-90kg. På så kort tid.
Og alt startet etter p stav og disse helseplagene.
Jeg er 26 år. Men har i mange mange år drømt om barn. Og er i mine egne øyne rimelig klar. Det er vi begge to. Men helse og økonomi stopper det hele.
Jeg har lest meg litt opp på PCOS og blir veldig bekymret om jeg noen gang får anledning til å bli mamma for egenproduserte barn. Om helsen blir bra igjen. Om jeg får jobb igjen. Eller blir sittende fast med NAV som forsørger. Noe jeg misliker sterkt. Men er 100% avhengig av.
Vi er, om det skulle bli helt uaktuelt ned egne barn. Veldig åpen for adopsjon. Men det koster jo sitt. Og man får ikke akkurat de pengene på busken ute i Hagen.
Jeg har gått til en coach. Og har blitt rimelig god på positiv tenkning. Og vet alle saker har hendelser med tilfeller av heldige personer som klarer seg og får til det de vil. Men noe inni meg blir bitt av det lille negative og lurer litt på hva man skal tro.
For uten jobb og penger får vi ikke engang prøvd å bli gravid. Fordi vi ikke vet om vi får råd til å ta vare på et Evt. Barn. Uten å snu og vende på hver eneste krone, og ha NAV som 2. Forsørger.
Finnes det håp der ute?
Klem fra en håpefull og som regel positiv konemor på 26
