Partnerens reaksjon, vanskelige følelser

[Desemberbaby24]

Jeg er 38 år, gift, vi har to barn på 7 og 9 år, jeg har også en 15-åring fra et tidligere forhold som bor hos sin far. Har nå blitt uplanlagt gravid, først tok mannen det pent men har nå snudd fullstendig og vil ikke ha dette barnet jeg er nå over 9 uker på vei og vet at abort klarer jeg ikke. Er kjempe lei meg akkurat nå. Er det noen her inne som har vært i denne situasjonen hvor det har ordnet seg? Trenger virkelig å få opp humøret akkurat nå. Føler meg jo helt alene om å ha disse følelsene… Føler meg helt knust

 

[Aprilsol]

Kanskje du bør be om en samtale med Amathea, så får du snakket om disse følelsene du står i

 

[Licath]

mener det har vært en tråd tidligere, der det ordnet seg.

Hvorfor har han endret mening?

 

[Desemberbaby24]

Vet ikke helt hvorfor… Fikk vel plutselig panikk, vi har jo to fra før + bonusbarn, han ville ikke gå igjennom småbarnstiden igjen, med bleier og nattevåk, sier vi er for gamle, samt redd for hvordan minste reagerer, som nå ikke lenger vil være minst. Har gått så langt at han nærmest presser meg til abort nå men jeg vet at det klarer jeg ikke og vil ikke Nå er han inne i en fornektelsesfase… At kanskje det er «falsk alarm» eller noe… Håper det går over snart, inntil videre får jeg gå igjennom det alene… Akkurat som med første barnet, da jeg var alenemor.

 

[Blafre]

Vet ikke helt hvorfor… Fikk vel plutselig panikk, vi har jo to fra før + bonusbarn, han ville ikke gå igjennom småbarnstiden igjen, med bleier og nattevåk, sier vi er for gamle, samt redd for hvordan minste reagerer, som nå ikke lenger vil være minst. Har gått så langt at han nærmest presser meg til abort nå men jeg vet at det klarer jeg ikke og vil ikke Nå er han inne i en fornektelsesfase… At kanskje det er «falsk alarm» eller noe… Håper det går over snart, inntil videre får jeg gå igjennom det alene… Akkurat som med første barnet, da jeg var alenemor.

Dette er helt opp til deg. Det er din kropp! Aldri i livet ta en beslutning på dette fordi du føler deg presset opp i et hjørne. Ville definitivt ha pratet med en tredjepart om dette. Går du til jordmor f.eks?

 

[Desemberbaby24]

Dette er helt opp til deg. Det er din kropp! Aldri i livet ta en beslutning på dette fordi du føler deg presset opp i et hjørne. Ville definitivt ha pratet med en tredjepart om dette. Går du til jordmor f.eks?

Jeg går ikke til jordmor ennå, men vurderer å ta kontakt med Amathea. Dette er vanskelig kjenner jeg, jeg vil absolutt ikke ta abort men føler akkurat nå at mannen nekter for alt og er alt annet enn støttende… Jeg venter bare på at det snur men han har ikke tatt opp temaet ennå, annet enn å plutselig være opptatt av prevensjon osv…

 

[Irrgrønn]

Jeg går ikke til jordmor ennå, men vurderer å ta kontakt med Amathea. Dette er vanskelig kjenner jeg, jeg vil absolutt ikke ta abort men føler akkurat nå at mannen nekter for alt og er alt annet enn støttende… Jeg venter bare på at det snur men han har ikke tatt opp temaet ennå, annet enn å plutselig være opptatt av prevensjon osv…

Hvordan går det med deg/dere?

 

[Desemberbaby24]

Hvordan går det med deg/dere?

Går ikke bra nei Han truet med å gå fra oss, og ble bare aggressiv hver gang jeg prøvde å snakke med han. Han stod på sitt hele veien. Ville ikke snakke med noen, hadde ikke tid sa han. For opptatt med jobb. Hans argumenter var at det er stor sjanse for et nytt barn med autisme, samt at det passer dårlig inn i vår situasjon når vi holder på å bygge oss opp økonomisk, karrieremessig osv. Tiden holdt på å renne ut, og han sa at om jeg ikke tok abort så ville det få konsekvenser for alle. Jeg følte meg presset oppi et hjørne. Prøvde iherdig å få han til å skifte mening. Men nei. Han stod på sitt. Hadde det bare vært meg og han ville jeg ha gått men når det er større barn med i bildet blir det mye mer komplisert. Til slutt ofret jeg meg, og lot meg overtale. Ville ikke risikere hele familien. Ei uke før jeg skulle på første ultralyd så var jeg og tok den første pillen… Selv om alt inni meg gjorde motstand. Jeg ville virkelig ikke. Men hadde ikke et reelt valg… Jeg kan ikke føde et barn inn i en familie hvor h*n ikke er velkommen… På toppen av det hele viste det seg at jeg var ei uke lenger på vei enn først antatt men de sa det var innafor selvbestemt abort… det er helt grusomt å ha kommet til uke 13 og måtte ta et sånt valg imorgen skal jeg på sykehuset og fullføre prosessen… Og han kunne ikke bli med engang, pga jobb! Så ei god venninne kommer med fly for å være med meg… Jeg klarer ikke dette her alene. Jeg er selvfølgelig helt knust men han ser ikke ut til å forstå hvor vanskelig det egentlig er. Jeg har lest i andre tråder at man ikke skal la seg tvinge osv men det ligger mye mer bak, og jeg tror mange lar seg tvinge pga mulige konsekvenser det vil få for resten av familien. Jeg forstår ikke hvorfor han først tok det pent for så å snu fullstendig. Jeg hadde håpet det bare var sjokket men nei…

 

[Irrgrønn]

Går ikke bra nei Han truet med å gå fra oss, og ble bare aggressiv hver gang jeg prøvde å snakke med han. Han stod på sitt hele veien. Ville ikke snakke med noen, hadde ikke tid sa han. For opptatt med jobb. Hans argumenter var at det er stor sjanse for et nytt barn med autisme, samt at det passer dårlig inn i vår situasjon når vi holder på å bygge oss opp økonomisk, karrieremessig osv. Tiden holdt på å renne ut, og han sa at om jeg ikke tok abort så ville det få konsekvenser for alle. Jeg følte meg presset oppi et hjørne. Prøvde iherdig å få han til å skifte mening. Men nei. Han stod på sitt. Hadde det bare vært meg og han ville jeg ha gått men når det er større barn med i bildet blir det mye mer komplisert. Til slutt ofret jeg meg, og lot meg overtale. Ville ikke risikere hele familien. Ei uke før jeg skulle på første ultralyd så var jeg og tok den første pillen… Selv om alt inni meg gjorde motstand. Jeg ville virkelig ikke. Men hadde ikke et reelt valg… Jeg kan ikke føde et barn inn i en familie hvor h*n ikke er velkommen… På toppen av det hele viste det seg at jeg var ei uke lenger på vei enn først antatt men de sa det var innafor selvbestemt abort… det er helt grusomt å ha kommet til uke 13 og måtte ta et sånt valg imorgen skal jeg på sykehuset og fullføre prosessen… Og han kunne ikke bli med engang, pga jobb! Så ei god venninne kommer med fly for å være med meg… Jeg klarer ikke dette her alene. Jeg er selvfølgelig helt knust men han ser ikke ut til å forstå hvor vanskelig det egentlig er. Jeg har lest i andre tråder at man ikke skal la seg tvinge osv men det ligger mye mer bak, og jeg tror mange lar seg tvinge pga mulige konsekvenser det vil få for resten av familien. Jeg forstår ikke hvorfor han først tok det pent for så å snu fullstendig. Jeg hadde håpet det bare var sjokket men nei…

Uff, kjære deg, nå sank hjertet mitt For en fortvilet situasjon! Jeg skjønner at du ikke ville ødelegge familien for de andre barna, det er veldig forståelig at du lot deg presse i en sånn situasjon. Men så ufattelig hjerteskjærende! Enda godt du har en god venninne som støtter deg Håper at du klarer å fortsette å se på både deg selv og barnefar med samme øyne som tidligere. Hvis du «mister deg selv» eller kjærligheten til barnefar pga. dette, så vil jo alt være forgjeves, ettersom barna da likevel «mister moren sin» eller familiedynamikken, og barnefar like gjerne kunne ha gått. Så jeg sender deg en bamseklem og all styrke i verden, i håp om at du klarer å elske deg selv nok til å stå stødig i familieforholdet videre For en fantastisk person du er!

 

[AnnAnn]

Huff, dette var ikke hyggelig å høre. Jeg ville krevd parterapi, hvis ikke hadde jeg aldri klart å stole på han igjen. Og det at han ikke ble med deg for abort synes jeg er helt sykt, når det er han som satte seg i situasjonen. Og husk, man skal aldri bli i et forhold for barna. De har ikke godt av å bo sammen med mor og far om deres forhold ikke er bra

 

[RABLE89]

Dette er rødt flagg så det holder!

 

[AnnePanne96]

Dette er rødt flagg så det holder!

Enig..!

 

[Kine_M]

Hårreisende..
Jeg håper du klarer å se hvor mye bedre både du og dine barn fortjener, til tross for at det føles «lettere» å holde isammen..
her har han drevet med en form for psykisk vold og det burde tas på alvor..
Jeg står med deg i sorgen, og sender en god styrkeklem

 

[HCS]

Jeg forstår at når dere allerede har to barn med atypisk autisme som kanskje trenger en del ekstra at man kan bli skremt av et tredje barn, MEN det er ikke ok å presse deg til abort likevel. Dette er noe dere burde blitt enige om sammen. Det mest bekymringsverdige er jo at du har forsøkt å snakke med han, men møter aggresjon, i stedet for å finne ut av det sammen. Sender deg mange klemmer!

 

[To be announced]

For en vanskelig situasjon! Håper du får god oppfølgning/hjelp. Jeg er kanskje «outsideren» her, som forstår mannens side ganske godt (jeg hadde hatt samme tanker) - men måten det framstilles på at han kommuniserer med deg på er ikke god eller korrekt. Det må nok repareres en del mellom dere…. Huff

 

[Desemberbaby24]

Tusen takk for støtten. Ja forferdelig vanskelig Jeg ville ha gått fra han hadde ikke det vært for barna, men må nå gå i terapi for å bearbeide dette og klare å bevare familien. Var jo tross alt derfor jeg var tvunget til noe jeg absolutt ikke ønsket…

 

[Licath]

Dette høres jo helt grusomt ut.. håper han ikke har oppført seg sånn her tidligere.

godt du får hjelp for å bearbeide dette. Stor klem!

 

[Ametyst83]

Dette er rødt flagg så det holder!

Så enig! Hadde min samboer gjort noe sånt så hadde JEG bedt han om å dra!

 

[Licath]

Hvordan går det med deg?

 

[Kine_M]

Lurer på det samme, Licath! Tenker masse på henne, håper hun har det godt til tross for det grusomme hun nylig har stått i..