Partner

Anni5

Glad i forumet
Septemberlykke 2021
Novemberfnuggene 2023
La oss snakke litt om partnerne våre!
Hvordan reagerte din partner på graviditeten? Hvordan forholder h*n seg til den og til deg foreløpig?

Hos oss går livet stort sett som normalt. Han har også lastet ned noen apper og setter seg inn i hva som skjer og hva jeg ikka kan spise etc. Han passer på mer enn meg, og jeg frykter at han skal bli lei før jeg har større behov senere i svangerskapet :hilarious: dette var planlagt, så begge ble glade for positiv test
 
La oss snakke litt om partnerne våre!
Hvordan reagerte din partner på graviditeten? Hvordan forholder h*n seg til den og til deg foreløpig?

Hos oss går livet stort sett som normalt. Han har også lastet ned noen apper og setter seg inn i hva som skjer og hva jeg ikka kan spise etc. Han passer på mer enn meg, og jeg frykter at han skal bli lei før jeg har større behov senere i svangerskapet :hilarious: dette var planlagt, så begge ble glade for positiv test
Min ble glad da testen var positiv, men hverken han eller jeg greier å glede oss over det før vi vet at det går bra, så både han og jeg snakker ikke så mye om det og forholder oss normalt :)
 
Han gleder seg veldig❤️
Men han er blitt veldig overbeskyttande når me er på tur. Livredd for at eg skal falle sidan eg bærer "dyrebar last" :hilarious:
 
Min samboer er også redd for meg. Han låste bilen med meg inni i går, fordi ingen måtte stjele det viktigste han hadde :hilarious: Han er søt da. Dette var også planlagt, men han ble veldig overraska når det skjedde denne mnd. Vi hadde oss bare en gang fordi eggløsning kom plustelig 4 dager før tida, så ingen av oss hadde troa denne mnd :)
 
o_OMin var rolig og jeg kunne si -uengasjert ,hele processen mens jeg stimulert i nov/ des . Men hjelpsom .Klart jeg forstår han , ikke første gang i det Gamet , og vi hadde så mange nedturer fra før. Som gjør vanskelig å håpe eller vare glad .
Men nå :wideyed:, veldig overbeskyttende og omtenksom xsmile6
Snakker fornuft til meg hvis jeg stresser .:joyful:
 
Min var på gråten når testen ble positiv etter en liten stund med mye negative tester.
Han har også blitt så mye mer oppmerksom. Lar meg sove når jeg er sliten. Rydder. Vasker. Lager middag. Tar styring på det meste :Heartred
Han er også veldig bekymret når jeg er ute å kjører alene og slikt
 
Det kom noen tårer og et overrasket og lykkelig blikk da han fikk vite det :Heartred Hverken han eller jeg hadde forventet at det skulle gå såpass fort. Han har vært veldig flink, har kanskje ikke satt seg så mye inn i ting, men stiller opp, ordner alt og mer enn han trenger og sørger for at jeg har det bra. Han er alltid bekymret for meg, så egentlig ikke forandret seg så mye der. Men han er bekymret for at det skal gå galt. Var en natt jeg våknet og måtte kastet opp, da stod han opp ville vaske doen først, holdt håret mitt og strøk meg på ryggen. Gode mannen min :Heartred
 
Det er første for oss begge to, og det var planlagt, så han ble utelukkende glad for positiv test, men jeg tror vi begge trengte litt tid til å venne oss til tanken. Jeg følte det nok litt på meg før jeg tok testen, og var sånn sett litt mer forberedt enn det han var, men nå har det gått seg til, og han klarer nesten ikke snakke om noe annet enn «bolla» :love7
Han er også litt overbeskyttende, men akkurat nå synes jeg bare det er søtt, i hvert fall inntil videre. Vi får se om det blir slitsomt eller noe senere?:shy:
 
Han ble glad. Vi har mistet to ganger nå så vi er littt forsiktige med å juble for mye. Han har lastet ned babyverden appen, og gleder seg. Jeg er en del kvalm og trøtt, så han hjelper mye :)
 
Det er første for oss begge to, og det var planlagt, så han ble utelukkende glad for positiv test, men jeg tror vi begge trengte litt tid til å venne oss til tanken. Jeg følte det nok litt på meg før jeg tok testen, og var sånn sett litt mer forberedt enn det han var, men nå har det gått seg til, og han klarer nesten ikke snakke om noe annet enn «bolla» :love7
Han er også litt overbeskyttende, men akkurat nå synes jeg bare det er søtt, i hvert fall inntil videre. Vi får se om det blir slitsomt eller noe senere?:shy:


Ja, eller kanskje de blir lei? Vil heller at noen dueller med meg mot slutten eller hvis jeg blir dårlig, enn nå som jeg er frisk og rask
 
Ja, eller kanskje de blir lei? Vil heller at noen dueller med meg mot slutten eller hvis jeg blir dårlig, enn nå som jeg er frisk og rask
Godt poeng! Satser litt på at det roer seg litt ned når den første nyforelskelsen har lagt seg, så kan det heller ta seg opp igjen senere:happy:
 
Her ble han veldig glad for at det klaffa denne gangen, men siden det er nr 3 har vi vært igjennom det et par ganger før så hverdagen går sin gang :love017
 
Ble ikke så stor reaksjon denne gangen, da det ble 2 SA på pp1 og 2 før denne. Vi har ikke turt å juble så høyt enda. Men han ble veldig glad og lettet da jeg ringte etter tul, og sa at det var hjertebank der:Heartred
 
Vi er begge to meeeeget avslappa til det hele. Tuller litt med at vi tydeligvis er meget fruktbare (blir gravide veldig lett), men ellers ikke noe særlig tema.. har tidligere mistet i uke 9, så tror nok vi kommer til å være noe forsiktige med å juble før en TUL er bestilt og gjennomført :)
 
Han ble faktisk glad:joyful: vi har vært usikker på om vi ville ha en til, var ikke planlagt. Var derfor spent på reaksjonen. Lite fokus på graviditeten foreløpig, gjelder meg og. Ingen av oss klarer helt å forholde oss til det når det er så tidlig.

Husker han var veldig obs på at jeg ikke skulle bære tunge ting, huske å slappe nok av og tok godt vare på meg sist da magen ble stor og synlig
 
Siden det er IVF, så var vi vel forberedt, men har jo hatt 3 mislykka innsett før dette, så gleden var stor :D
Han var mye mer positiv enn meg før test, og har vært sikker hver gang om at det skal være positiv, men ble jo selvfølgelig ekstra glad når det endelig ble positivt :happy:
 
Han ble veldig glad da jeg viste han positiv test. Han har fra første sekund vært veldig ivrig og ikke minst beskyttende. Følger med på om jeg spiser greit og riktig, følger med på appen hver dag selv om den ikke sier noe nytt og er generelt minst like spent og glad som det jeg er. Han lar meg slappe av når jeg må, og han forstår når jeg har hormonelle utbrudd og hva han skal si og gjøre. Han er også allerede med på å diskutere forskjellige ting som oppdragelse og navn, selv om jeg bare er 5+0 :hilarious:
Så langt er han et prakteksemplar av en kommende far, og jeg tror nok det bare kommer til å bli bedre og bedre. Jeg er virkelig glad for at jeg har en mann som bryr seg like mye som jeg gjør, allerede fra dag 1!
 
Han reagerte bedre enn meg! Han ble kjempeglad og begynte å planlegge når vi skulle pusse opp rommene nede (barnerommene). Jeg begynte å grine.. Vi prøvde jo, men hadde ikke tatt stilling til at det faktisk kunne klaffe på pp1 og at det da blir 16 måneder mellom ungene :dance008
 
Min gode snille mann er av den rolige typen mtp graviditet. Jeg har skravlet om det ene og det andre, og han virker til dels uinteressert. Sier det er litt for tidlig enda, men han gleder seg veldig! Det var han som ville ha en til aller aller mest:Heartred Ut av det blå i kveld så spør han: hvordan er det med barnevogn..Virker den gamle? Og har vi bilstol? Enn skinnpose og skinnunderlag, vi har kanskje det og?

jeg ble kjempeglad:love2 Han engasjerer seg for utstyr og sikkerhet! Og til sist nevner han at vi må installere gravidbelte i bilen. Du og mini er jo noe av det viktigste jeg har:love7
 
Back
Topp