Partner

prøver_på_nr_3

Forelsket i forumet
hvordan er partneren deres med dere nå som dere er blitt gravide?
hvordan takler han/henne at dere kanskje blir fortere sint, sur, lei dere osv?
Får dere støtten dere trenger? :D
 
Åja :) Sliter med hormoner vær mnd, så han veit gangen i det. Hehe. Og husker vell godt 1.trimester sist, så han lar meg få være håpløs og prøver å hjelpe til der han kan. ❤️
 
Ikke like mye forståelse denne gangen:hilarious:
Men jeg er veldig lite dårlig og krever ikke så mye forståelse for noe enda, men det blir nok bedre jo mer gravid jeg blir:)
 
Får absolutt den støtten jeg. trenger. Han tar hovedansvar både for sønnen vår og husarbeid/matlaging for tiden. Merker jo at han blir sliten og frustrert innimellom han også, men han viser forståelse for at det et slik nå [emoji173]️ Jeg er heldigvis ikke noe særlig hormonell, det var jeg heller ikke forrige svangerskap. Kanskje litt lei meg, men handler mest om at jeg er i dårlig form, så er naturlig tenker jeg.
 
Å ja da, det her har vi gått igjennom 2 ganger før så får den hjelpa og støtten jeg trenger:)
 
Mannen her er helt fantastisk! Hjelper med alt, jeg syter og syter og han løper til butikken i hytt og pine for å skaffe det jeg trenger får se hvor lenge det varer. Hihi
 
Med en gang vi fant ut at eg er gravid igjen, så står han nå opp med ungene hver eneste dag, slik at eg får sove mest mulig. Er veldig dårlig og han vet at det er best for hele familien om eg får nok hvile for da klarer eg litt utover dagen :)
 
Føler han er litt mer med denne gangen, forrige gang var det veldig fjernt for han, nå tror jeg han skjønner litt mer av hva vi går til, men savner litt mer massasje [emoji23] sliter en del med bekkenet [emoji849]
 
Dette er første babyen til samboer og han bærer meg på gullstol. Vi holder på med oppussing av spisestue og kjøkken og jeg får lov til å planlegge,resten gjør han. Så jeg har fått to av brødrene mine til å hjelpe oss litt i helgene nå så han slipper å stå med det aleine. Han tar utrolig godt vare på meg men tror også det er litt fordi vi mista i mars så han vil at jeg skal ta det med ro og jeg er også sjukemeldt for å unngå stress. Prøver å si at jeg bare er gravid,ikke handikappa.
 
Mannen min er helt fantastisk og han stiller opp så godt han bare kan selv om han sliter mye selv siden han har fått sympati svangerskap, så han er både kvalm å alt han også slik som meg :D
 
Gubben tar humørsvigningene med stor ro. Påstår han er vant med det fra før :troll:. Ellers.får jeg ikke lov til å løfte tungt eller gjøre noe som kan være skadelig for fosteret.
 
Siden jeg for det meste ligger rett ut enten på sofaen eller i senga så har han tatt alt den siste tiden. Han sa så fint at han følte seg nesten som en alenepappa fortiden Men har full forståelse for situasjonen og sier jeg må ta ting i mitt tempo. ❤️
 
Samboer er helt fantastisk og pakker meg inn i bomull så ingen ting skal belaste nurket. ❤️
 
Gidd ikke reagere på det turbulente humøret mitt da han mener jeg neppe blir verre en sist [emoji23] for da var jeg skikkelig hormon ku konstant.
Han vet at rot og skitt gjør meg gal, så han rydder så godt han kan etter seg og ungene. (Så går jeg å små vasker sånn som det passer meg)
Men er jeg sulten løper han fort ut å handler, til oss begge da [emoji1]
Sulten gravid dame er sulten sint dame her
 
Tja... han syns vel d er litt tidlig å styre altfor mye m d enda
. Men forstår humøret og cravingsene :-)
 
Han her gruer seg til at jeg skal bli like gal som sist, hehe. Var meget hormonell kan man si. Lunten var svært kort. Men håper jeg klarer å styre meg litt mer denne gangen, spesielt så datteren min slipper å oppleve det,hun skjønner det jo ikke.
 
Ikke like mye forståelse denne gangen:hilarious:
Men jeg er veldig lite dårlig og krever ikke så mye forståelse for noe enda, men det blir nok bedre jo mer gravid jeg blir:)
Så bra du ikke er så dårlig da :D det er jo et stort pluss ;)
Så lenge du får hjelp når du trenger det, så er jo de det viktigste :)
 
Han her gruer seg til at jeg skal bli like gal som sist, hehe. Var meget hormonell kan man si. Lunten var svært kort. Men håper jeg klarer å styre meg litt mer denne gangen, spesielt så datteren min slipper å oppleve det,hun skjønner det jo ikke.
kjenner igjen det med kort lunte :P tåler ikke så mye her heller :p blir fort sint, fort rørt osv XD
 
Back
Topp