Parforholdet

Babybambi91

Babybambi91

Glad i forumet
Septembermødre <3
Hvordan går parforholdet deres for tiden?

Her går det veldig opp og ned, har det kjempefint sammen og koser oss mye en dag, og kan være som hund og katt den neste. Kan kanskje føle meg litt alene i dette til tider, for han vil nok ikke gi helt slipp på livet han har i dag. Er litt såret over at jeg sparer og styrer for at den lille i magen skal ha alt han trenger og litt til, mens han bare skal bruke penger på dyre og unødvendige ting til seg selv.
Håper han får en mer følelse av ansvar når han får møte sønnen sin, og skjønner at han må ofre litt for hans del.
Han er heldigvis flink til og hjelpe til med litt husarbeid og div. gjøremål her hjemme, og han er flink til og varte opp meg med å fylle på vannglasset når det er tomt, smøre på brødskiver og kjøpe med det jeg måtte ønske på butikken :) Han stryker og koser med magen, og sier han gleder seg til han kommer så tror nok han blir en snill og god pappa. Men han sliter nok litt med å gi slipp på den ville ungdommen i seg og tenke på seg selv som familiefar :P
 
Hehe her er det motsatt :)
Sambo har kanskje vært ute på byen 1 gang etter jeg ble gravid. Sier han ikke har noe interesse av det, og at det er kjekkere å være hjemme sammen med meg <3
Han er også flink til å tenke fremover. Tenke åp hva lillegull trenger, og bruker pengene smart. Er ganske fornuftig på det viset.
Er heller veldig dårlig på å hjelpe til hjemme. Han har kanskje satt på 1 klesvask og støvsugd trappen en gang på 5 mnd.
Utenom det er det nada hjelp å få. Han er heller ikke så kosen og omsorgsfull med mindre jeg krever det.
Så alt i alt. Han tenker mye på lillegull, men ikke så mye på meg :p
Jeg får for eksempel ikke lov å flytte/dytte på lillegull hvis hun ligger ubehagelig til. Han mener at jeg plager henne hehe.
 
Her går det supert!!!

Ble jo ikke så mye kos og nærhet de mnd jeg lå rett ut med hyperemesis og ikke tålte noen form for kroppskontakt akkurat, men også den perioden kom vi oss greit gjennom...

Nå lever jo vi familielivet på mange måter allerede siden jeg har en sønn fra før, og samboeren min er ganske voksen og fornuftig av seg, så han trengte forsåvidt ikke roe seg ned noen ting heller. Han er ikke den som duller mest med magen eller er over seg av begeistring, men det forventer jeg heller ikke, for han er ikke den typen. Han viser absolutt på sin måte at dette er kjempestas og stiller opp fullt og helt for meg og junior. Han er veldig flink til å få meg til å føle meg både trygg og høyt elsket og jeg har rett og slett absolutt ingenting å "ta han" for... ;)
 
Det er egentlig stort sett det samme som før jeg ble gravid.
Det eneste er at jeg kan irritere meg over ting som feks at han ikke er så opptatt av innkjøp og tilrettelegging enda, for vi har jo så "god tid" og vi trenger jo ingenting "enda".

Men utenom det er han blitt mye flinkere til å hjelpe til her hjemme. Flink har han vært veldig lenge, men nå gjør han nesten alt.

Da vi ble sammen for tre år siden var han århundredets største egoist som kun tenkte på seg selv og sine penger og hva gøy han kunne gjøre. Han tenkte ikke over at han hadde kjæreste i det hele tatt omtrent, skulle bare sitte igarasjen og skru på motorsykkel, eller kjøre den, eller være med kompiser. Men det var fordi han har vært singel i 7 år, ikke fordi han er slem. Så da var det mye frem og tilbake, men han har etterhvert blitt mer voksen og moden og tenker mer på "familieliv". Som han sier, når han nå er ute med kompiser (som alle er single) kjeder han seg, blir oppgitt over hvor barnslige de er, og så drar han hjem når de skal på byn. Han sitter gjerne og tar seg noen øl på puben, men når de drar på nattklubb gidder han ikke, da vil han hjem og legge seg med meg :)

Jeg har stor tro på at han blir en god pappa, han er veldig glad i og omsorgsfull overfor hundene og kattene og nøye på at de har alt de trenger, de kan ikke være alene mer enn sånn og sånn, må løftes opp, koses med, gå turer ofte nok osv. Han er en veldig rutinepreget person.
Slik kommer han nok til å være overfor babyen også. og jeg merker at han er ganske stolt og gleder seg, men han er ganske ordknapp så han sier det ikke direkte :)
 
Her går det stort sett supert! Han har vært overlykkelig fra det øyeblikket han fant ut at han skulle bli far, og har engasjert seg deretter :p

Han har deltatt på hver eneste time hos lege/jordmor. Han oppdrettet sparekonto på både min og hans konto med det samme, og i løpet av to måneder hadde vi på en eller annen måte klart å spare nok til alt av utstyr... Jeg vet ikke hvordan han klarte det, men takknemmlig er jeg i alle fall. Han leser eller synger til magen hver kveld. Har ikke vært ute siden jeg ble gravid, og jeg må nesten tvinge han til å ta seg en øl av og til. Han spiser ikke engang spekemat fordi han vet hvor lyst jeg har på det. Når jeg plutselig fikk craving på rømmegrøt dro han på butikken og handlet ingredienser nesten før ordene var ute av munden min (klokka ni på kvelden), og lærte seg å lage det fra bunn der og da. Han gjør nesten alt av husarbeid, og har allerede begynt å kle på meg sokker, og å nekte meg å plukke ting opp fra gulvet fordi det er ubehadleig for meg.

Til og med de tingene han ikke er enig i prøver han å forstå. Jeg ville helst handlet inn alt, mens han mener det meste kan vente. Han har likevel gitt seg, og sier ingenting når jeg har handlet babyutstyr:p

Ikke bare er det deilig å ha en mann som ordner alt praktisk for meg, og er omsorgsfull ovenfor meg, men det gjør meg så sikker på at han kommer til å bli en fantastisk far.
 
Samboern min er ikke en vill ungdom, men jeg tror han har litt skrekk for at den tiden skal være helt over og at muligheten for og være det skal bli borte :P
Han er sjeldent ute og drikker, og er faktisk sjeldent ute med kompiser også, så han er stort sett hjemme sammen med meg og vi koser oss veldig mye sammen med god mat og film i helgene. Han drar på fest når han vet jeg har planer med venninner så jeg slipper og sitte hjemme alene, og så får jeg hente han etter festen så han kommer og legger seg sammen med meg og ikke blir så alt for full, og det setter jeg stor pris på :)
Vi krangler mest om hobbyen hannes, som er innen motorsport og er ganske dyr og skummel.
Han er en veldig uheldig person, må si jeg er blitt godt kjent med sykehuset etter at vi to traff hverandre, så jeg er ikke så begeistret for at han ønsker og fortsette med den hobbyen. Er så redd for at han skal skade seg så mye at jeg må stelle både han og en baby, eller at jeg skal miste han.. Etter at jeg la det frem slik har han begynt og tenke seg om og vurderer og legge opp, men han har fremdeles veldig lyst og drømmer om en sesong til :P
 
Sambo er også glad i motorsport. Merker at det går penger her ja! Både på ustyr og forsikring!
Spesielt siden sambo stort sett alltid vil ha det siste nye!
Han er ganske fornuftig av seg så kjører stort sett fint, men han fikk seg en støkk her for et par uker siden da en kompis skled ut i en sving. De kjørte ikke noe fort, 60-70, men sykkelen mistet veifestet og skled ut av veien. alt gikk fint men hadde det skjedd 1 meter før hadde han sklidd rett inn i en steinrøys og det kunne gått skikkelig ille!

Så sambo solgte racingsykkelen og kjøpte en chopper istedenfor :) Det er en helt annen form for kjøring som er mer avslappet og har ikke det fartsjaget som en racingsykkel ofte fører med seg.
Kjente jeg ble kjempeglad og veldig lettet. Som sambo selv sa. Han har mye mer å miste/gå glipp av nå så han har blitt mye reddere. Og det kan jeg jo ikke klage på :)
 
Hadde r6 men det ble for mye bøter, så han solgte den og kjøpte seg en sportster. Jeg hater den type sykkel så jeg sa at faen nå har ikke jeg sykkel lenger :p Nå er den også solgt og vi har bare veteranmopeder og scootere :p
Jeg har lyst på en men jeg har sagt at det er uaktuelt med noe nyere enn 1977 :p
 
vi hadde en liten periode med masse frustrasjon fordi jeg var hormonell å gråt i ene øyeblikket å lo skikkelig i neste, så gubben ble utrolig frustrert. men det gikk over å vi har det ganske bra. han har hele tiden sagt vi må vente med å kjøpe inn ting, for det er for tidlig, men hvem kom hjem med barneseng? joda det var han! jeg fikk ikke bli med å se på den engang, for jeg var på jobb :/ så da tok jeg det som klar signal på at jeg kan kjøpe baby klær hehe...
han er utrolig omtenksom å henter meg på jobb hver kveld, han lager middag så den står klar når jeg kommer hjem etter kvelds skift. han har ikke økonomisk sans i heletatt å har alt for stor gjeld som sliter på han, men jeg prøver å lære han at man betaler regninger før alt annet! vi sluttet å røyke så merker at vi har mer penger, men føler fortsatt vi har dårlig råd, for mye av hans penger går til bildeler og bensin. han kjører mye unødvendig syns jeg!
jeg er den eneste som sparer opp penger til babyen. men jeg vet han vil bli en god far! han er med på alle legetimer/jm timer. han har satt seg inn i sykdoms historien min så han vet hva han må gjøre hvis noe skjer. han skal egentlig på utenlands tur med jobben bare et par uker babyen har termin, men tror han velger å bli hjemme å ta vare på oss i steden, så ikke noe skal skje mens han er borte =)
han stryker ofte på magen, og etter at JM fortalte at babyen kan høre han nå, så skal han vist lese eventyr for magen, og spille musikk for babyen.. og han tar seg tid til å kjenne etter spark fra babyen. er bare noen få dager siden han kjente første spark, så i går kjente han flere spark enn noen gang, så han sa han skal kjenne etter hver dag heretter =)
jeg er heldig som har en mann som gjerne tar oppvaska, men resten må jeg gjøre. så introduserte han for støvsugeren her for et par uker siden, å i går gikk han rundt å støvsugde i et rom. kunne tatt resten og syns jeg men kan ikke klage å skremme han vekk fra det :P
min gubbe har 4 barn fra før av, og er snart 50, så ansvar for babyen og meg føler han allerede. å det merker vi! og han tar hånd om hunden vår hver eneste dag, og tar han med over alt! å han var redd hunden til å begynne med, så er morsomt å se de er beste venner =)
så har ikke mye å klage på =)
 
Det går helt supert!
Dette er jo nr.3, så dette kan vi. ;)
Får ikke så mye hjelp til alt inne, men det er jeg vant til og klarer det fint selv. Mens han styrer ute. Men er jeg i dålig form så hjelper han selvsagt til litt. Og han er veldig omsorgsfull og kjærlig. Får mange fine komplimang og da føler jeg meg fin.

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Her går det kjempe fint :) Vi koser oss mye. :)

Har jo vært en del husarbeid og familieansvar på far i huset de 4 første mndr, men det går bedre med meg nå :) Dette er nr 3, så vi kan dette nå føler jeg :) :P
 
Det går fint her. Vi hadde en periode på noen uker der vi var litt i sjokk og trengte litt tid på å omstille oss på at jeg var gravid. Etter det så er alt bra. Jeg handler inn det jeg vil. Har fått arvet en hel del utstyr og liker å kjøpe noe brukt. Min samboer stoler på at jeg vet hva jeg holder på med. Angående ansvar i hjemmet, så har vi fordelt ansvar. Men hvis jeg spør om hjelp på de tingene som er mitt ansvar, så sier han aldri nei. Jeg er gravid for første gang og syns alt er enda litt rart og samtidig spennende. Min samboer henger med i svingene :)
 
Her går det veldig bra. Som flere skriver her, så er vi rutinerte! Med baby nr 5 på vei (3 barn +1 englebarn) så føler vi at alt går i samme rutine som før. Mannen min spesielt flink med de største barna på 4 og 8, men han er generelt blitt ganske hjelpsom og forståelsesfull, bare jeg husker å fortelle han at jeg trenger hjelp/avlastning/hvile.
 
Her e alt berre bra med oss! Han e veldig omtenksom og oppmerksom å han e veldig forståelsesfull når eg e trøtt å ikkje orka ting osv. Trur han vil passa ekstra på denne gangen sio me mista to ganga før denna spiro satt! Men klart me har våre krangla som alle andre. Trur da berre e sunt. Kan ikkje alltid vera enige om alt=)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp