parforhold
- Trådstarter betsy82
- Opprettet
Lillebebbis
Betatt av forumet
MIN erfaring er at de forandrer seg ikke. Mange tror at mennene som er på byen hver helg, spiller spill til langt på natt, er mye ute og lite hjemme, plutselig skal forandre seg når ungen kommer. Det er dessverre sjelden at de gjør.
Min forandret seg ikke, men han er også en rolig, ungeglad person. Det som forandret seg, var forholdet oss imellom. Det ble mye bedre, nettopp fordi vi var så sikre på at det var dette vi ville. Vi elsket selvfølgelig barnet vårt fra dag 1, og vi ser på hverandre på en helt annen måte nå, etter at guttungen kom. [:)]
Min forandret seg ikke, men han er også en rolig, ungeglad person. Det som forandret seg, var forholdet oss imellom. Det ble mye bedre, nettopp fordi vi var så sikre på at det var dette vi ville. Vi elsket selvfølgelig barnet vårt fra dag 1, og vi ser på hverandre på en helt annen måte nå, etter at guttungen kom. [:)]
Streetglowww
Glad i forumet
hm... han er ikke så veldig til å ordne med barna da så det er mest min jobb. jeg føler meg mere alene enn jeg gjorde før, skulle ønske han tok mere del i familielivet. så sånn sett så har han vel ikke forandret seg noe særlig, er vel heller meg som er blitt mere trøtt og slite pga økt arbeidsmengde, derfor heller kanskje ikke så "superkjærste" som jeg var før... :(
3gutter-ennsålenge
Forumet er livet
mannen min er blitt mer hysterisk.. han må kontrollere alt som skjer, med penger, jobb og helst vokte over Adrian. Han ble rett å slett en løvefar.. forholdet vårt har vært litt både og, men det er mest kommunikasjonsproblemer.. jeg er veldig flink til å tro at han skjønner alt.. så vi har lagt forbud mot å bruke ordene ikke, aldri og alltid.. for det er så anklagende ord.. så er jeg flinkere til å si i fra når ting plager meg.. vi ahr det veldig bra nå da.. og har egentlig hatt det veldig bra hele tiden, men noe må man regne med..
men tror ikke du burde forvente at han forandrer seg, for de er jo ikke gravide og blir ikke kjent med barnet på samme måte[;)] Nå er mannen min fantastisk med Adrian, han koser seg med kveldsstellet og vil gjøre de tinga.. spesiellt nå som adrian går i bhg[:)]
men tror ikke du burde forvente at han forandrer seg, for de er jo ikke gravide og blir ikke kjent med barnet på samme måte[;)] Nå er mannen min fantastisk med Adrian, han koser seg med kveldsstellet og vil gjøre de tinga.. spesiellt nå som adrian går i bhg[:)]
*Kjærlighet2*
Glad i forumet
Her har samboeren vert med fra dag 1!!! hjulpet til med mat, stell og div. Har vert null problem med det.
...men har merket det på forholdet... mindre tid til oss... orker liksom ingenting heller etter at barnet er i seng. Har bedret seg nå den siste tiden ettersom gutten vår har rutiner på det å sove og er flink til å leke alene.
Så det er viktig å ikke glemme kjærligheten oppi hormoner og ammetåke[:D]
...men har merket det på forholdet... mindre tid til oss... orker liksom ingenting heller etter at barnet er i seng. Har bedret seg nå den siste tiden ettersom gutten vår har rutiner på det å sove og er flink til å leke alene.
Så det er viktig å ikke glemme kjærligheten oppi hormoner og ammetåke[:D]
Forholdet til mannen har ikke forandret seg etter at vi fikk barn. Vi har lenge ønsket å få barn så vi er stolte og glade for hva klart å skape sammen. [:D] Men vi har vært beviste på å ta vare på hverendra og kjærleken, og det tror jeg man må gjøre. Men det er klart som mange skriver ovan her, det er ju jeg som tar hovedansvaret for barnet og det huslige, men å andre siden så sitter ikke mannen min på rompa han heller, jobber ute, tar hovedansvaret for hundene våre, och bygger på huset vårt. Vi gjør ju dette sammen!
funny_bunny
Forumet er livet
Forholdet ble satt litt på prøve da vi fikk nr. 1.... mye fordi vi ikke var forberedt nok på hvor slitsomt det var.
Og det var jo en helt ny rolle som vi ikke hadde sett hverandre i før selv om vi hadde ett stabilt forhold som hadde vart i nesten 6 år da nr.1 ble født.. Vi oppdaget mye ulikheter, og nye sider ved den andre personen som gjorde att ting gikk litt skeis en stund... og med lite søvn og ammeproblemer toppet det seg, og det var rett før vi avlyste bryllupet som skulle stå 5 mnd. etter fødsel.
Men så er vi så forbanna sta begge to, og vi nekter å gi opp så lett... så vi kjempet virkelig for å få dette til... gikk i oss sjøl og sakte men sikkert ble ting bedre[:)]
Og nå snart 5 år etter, og ett barn til så er forholdet bedre enn noen gang.
Han er min sjelevenn, og vi står sammen i tykr og tynt[:D]
Og det var jo en helt ny rolle som vi ikke hadde sett hverandre i før selv om vi hadde ett stabilt forhold som hadde vart i nesten 6 år da nr.1 ble født.. Vi oppdaget mye ulikheter, og nye sider ved den andre personen som gjorde att ting gikk litt skeis en stund... og med lite søvn og ammeproblemer toppet det seg, og det var rett før vi avlyste bryllupet som skulle stå 5 mnd. etter fødsel.
Men så er vi så forbanna sta begge to, og vi nekter å gi opp så lett... så vi kjempet virkelig for å få dette til... gikk i oss sjøl og sakte men sikkert ble ting bedre[:)]
Og nå snart 5 år etter, og ett barn til så er forholdet bedre enn noen gang.
Han er min sjelevenn, og vi står sammen i tykr og tynt[:D]
Oi, er det sant???
Gift med forumet
Synes han er mer hjelpsom, står opp med ungene....la meg få sove lenge, tar de med på turer og utflukter :)
Eneste negative er at han ikke vil delta i å kjøpe klær og utstyr til ungene, det må jeg ordne med og det samme med pakking til ferier og overnattinger....(han ser ikke alltid forskjelle på klærne deres heller..)
Eneste negative er at han ikke vil delta i å kjøpe klær og utstyr til ungene, det må jeg ordne med og det samme med pakking til ferier og overnattinger....(han ser ikke alltid forskjelle på klærne deres heller..)
ORIGINAL: SookieStackhouse
Han vil sikkert bli med på den ordinære ultralyden. Det er 10 ganger morsommere.
Samboeren min var kun med på ultralydene sist (jeg hadde en i uke 18 og en i uke 32). Jeg ser ikke vitsen med å drasse mannen vekk fra jobb for å bli med til jordmorsamtaler og legetimer, og synes ikke han var mindre deltagende i svangerskapet mitt av den grunn.
nei det e no greit nok med legetima å sånn,men æ tenke at han kan still opp som støtte da.litt spesielt med første svangerskapet og ultralyden,for alt æ veit så kan man no få beskjed om at ungen e død å....
men sikkert litt uvirkelig te han enda å, e jo bare ei uke siden vi fant det ut:)
ORIGINAL: MaiGLEDE2011
Synes han er mer hjelpsom, står opp med ungene....la meg få sove lenge, tar de med på turer og utflukter :)
Eneste negative er at han ikke vil delta i å kjøpe klær og utstyr til ungene, det må jeg ordne med og det samme med pakking til ferier og overnattinger....(han ser ikke alltid forskjelle på klærne deres heller..)
hehehe,trur det e flere som slit med det. broren min som vart far i mars skull kom med ett faderlig råd te samboern min. "bare ta det med ro du, mamman årne alt, mamman årne :) "
ORIGINAL: Fjärild
Spent på hvordan det blir.
Min er nattemenneske, og det blir litt vanskelig når vi får en liten en som helst står opp når sambo helst legger seg [8D]
Får nå se hvordan det går, han klarer å legge seg/stå opp om han har tidligvakt, så får satse på at det går bra[:)]
min å,bortsett fra at han ikke kjem sæ opp om morran da:)
Sonja Borge
Gift med forumet
Vi hadde et godt forhold før vesla kom, og vi har et godt forhold nå. Men vi har blitt veldig slitne og praktiske, og dette som alle (helsesøster, magasiner osv) maser om, det med at vi må dyrke forholdet og ta vare på hverandre, har vi ikke vært noe gode til. Vi har ikke praktisk mulighet, og vi har ikke krefter. Det blir bare krampaktig å stresse seg ut på date og skaffe barnevakt osv...
Men vi har en felles enighet om at vi elsker hverandre, og at det er en grunn til at vi ikke er så romaniske akkurat nå. Vi vet det kommer en tid for oss også....selv om det kan ta en del år!!! Det eneste koselige vi får til å gjøre bare vi to, er å sitte slitne i hverandres armkrok når vesla sover. Det er veldig godt! [:)]
Og samarbiedet om vesla går heldigvis superbra. Føler vi gjør like mye.
Men vi har en felles enighet om at vi elsker hverandre, og at det er en grunn til at vi ikke er så romaniske akkurat nå. Vi vet det kommer en tid for oss også....selv om det kan ta en del år!!! Det eneste koselige vi får til å gjøre bare vi to, er å sitte slitne i hverandres armkrok når vesla sover. Det er veldig godt! [:)]
Og samarbiedet om vesla går heldigvis superbra. Føler vi gjør like mye.