Bandages
Betatt av forumet
Først. Er det greit om jeg utnytter det at jeg er gravid og hormonell, slik at jeg kan stikke en finger inn i øyet på damen på nav? Jeg har nemlig fryktelig lyst til det merker jeg. For her er greien:
Jeg tar et årstudium som er ferdig nå til våren. Jeg har termin 25 april, ca 2 mnd før semesteret avsluttes. Lånekassen anslår meg som student gjennom sommeren, da jeg skal på universitet til neste år, og fordi jeg har vært gravid hele studieåret mitt. Det er jo strålende, for da får vi noen ekstra kroner gjennom sommerferien.
Så kommer vi til Nav. Jeg timet det så bra, at jeg sa opp jobben min en uke før jeg fant ut at jeg var gravid, så jeg har kun rett på engangstønad.
Det vil også si, siden jeg skal studere, at det er kun min samboer, som i dag er i full jobb, som har rett til å ta ut permisjon.
Den fikk vi først beskjed om, at kunne tas ut, når barnet er 7 uker gammelt. Strålende tenkte vi, helt til jeg skulle dobbelsjekke med nav.
Da viser det seg at han IKKE kan det, fordi NAV ikke regner meg som aktiv student gjennom sommeren. (Dette gjør lånekassen og gir meg til og med stipend sommeren gjennom)
Så min samboer har nå slukøret funnet ut at han ikke kan ta ut permisjon før til høsten, og da 38 uker.
Alt dette er ok, dette er noe vi vet vi må forholde oss til, da det er slik reglene er.
Men så kommer vi da til det som gjør at jeg har lyst å filleriste damen på nav og litt til.
Hør på denne:
Nav gir oss IKKE lov til å ta ut permisjon før til høsten.
Fordi vi IKKE tar ut permisjon før til høsten, fordi NAV ikke gir oss lov, så trekker de fra de 9 ukene sommerferien består av (de 9 ukene jeg ikke er aktiv i følge dem). Så når Fredrik endelig for lov til å ta ut permisjon, så har han ikke 38 uker, som han har krav på, men 28 uker.
Når jeg tar opp dette med nav får jeg beskjed om at det er fordi vi ikke tar ut permisjon før til høsten.
Når jeg da forklarer at JO MEN DET ER JO FORDI VI IKKE FÅR LOV AV DERE, så hipser de på skuldrene og sier at sånn er livet.
De har ingen lov, eller hjemmel de kan vise til og hvis ingen stopper meg snart, vil det sitte en dame på nav kontoret i fyllingsdalen med en gaffel i øyet.
FRUSTRERT. Har ett stykk litt småknust samboer som ikke skjønner noe hjemme.
Sånn. Det måtte ut.
Ellers er alt strålende og jeg går nå rundt her og gløder med blåhvalmagen min. HAHAH
Jeg tar et årstudium som er ferdig nå til våren. Jeg har termin 25 april, ca 2 mnd før semesteret avsluttes. Lånekassen anslår meg som student gjennom sommeren, da jeg skal på universitet til neste år, og fordi jeg har vært gravid hele studieåret mitt. Det er jo strålende, for da får vi noen ekstra kroner gjennom sommerferien.
Så kommer vi til Nav. Jeg timet det så bra, at jeg sa opp jobben min en uke før jeg fant ut at jeg var gravid, så jeg har kun rett på engangstønad.
Det vil også si, siden jeg skal studere, at det er kun min samboer, som i dag er i full jobb, som har rett til å ta ut permisjon.
Den fikk vi først beskjed om, at kunne tas ut, når barnet er 7 uker gammelt. Strålende tenkte vi, helt til jeg skulle dobbelsjekke med nav.
Da viser det seg at han IKKE kan det, fordi NAV ikke regner meg som aktiv student gjennom sommeren. (Dette gjør lånekassen og gir meg til og med stipend sommeren gjennom)
Så min samboer har nå slukøret funnet ut at han ikke kan ta ut permisjon før til høsten, og da 38 uker.
Alt dette er ok, dette er noe vi vet vi må forholde oss til, da det er slik reglene er.
Men så kommer vi da til det som gjør at jeg har lyst å filleriste damen på nav og litt til.
Hør på denne:
Nav gir oss IKKE lov til å ta ut permisjon før til høsten.
Fordi vi IKKE tar ut permisjon før til høsten, fordi NAV ikke gir oss lov, så trekker de fra de 9 ukene sommerferien består av (de 9 ukene jeg ikke er aktiv i følge dem). Så når Fredrik endelig for lov til å ta ut permisjon, så har han ikke 38 uker, som han har krav på, men 28 uker.
Når jeg tar opp dette med nav får jeg beskjed om at det er fordi vi ikke tar ut permisjon før til høsten.
Når jeg da forklarer at JO MEN DET ER JO FORDI VI IKKE FÅR LOV AV DERE, så hipser de på skuldrene og sier at sånn er livet.
De har ingen lov, eller hjemmel de kan vise til og hvis ingen stopper meg snart, vil det sitte en dame på nav kontoret i fyllingsdalen med en gaffel i øyet.
FRUSTRERT. Har ett stykk litt småknust samboer som ikke skjønner noe hjemme.
Sånn. Det måtte ut.
Ellers er alt strålende og jeg går nå rundt her og gløder med blåhvalmagen min. HAHAH