Jeg skjønner ditt problem, for slik var mannen litt når vi fikk førstemann, og det var han som var hjemme mest, jeg var student. Det jeg gjorde da, var bare å si/skrive(alt etter hva som må til for at han skal huske ;) ) ting som trengest å gjøres og så sa jeg at han fikk ta det når og hvis han fikk tid. Dette var en god løsning, for da følte ikke mannen noe press, men tok det han ville eller klarte og jeg var ikke sur på han når jeg kom hjem hvis det var ting som ikke var blitt gjort. Og for alle som lurer, gjorde jo jeg min del av husarbeidet, men var godt å komme hjem av og til og se at han hadde hatt god tid og gjort masse mens gutten vår sov, slik at vi kunne kose oss som en familie når jeg kom hjem :) og etterhvert ble det ikke nødvendig med lister, for han så selv hva som måtte gjøres :)