Har selv tenkt tanken, men vet ikke hva!
Jeg synes det er fint å kunne gi en oppmerksomhet til mannen i mitt liv som tålmodig og stødig har stått ved min side disse månedene. JA, det er min kropp og jeg som går igjennom STORE forandringer og som bærer frem vår lille skatt, men det krever faktisk ganske mye av han å romme, ivareta og være god med meg igjennom alt dette. Både å se hva jeg gjennomgår fysisk og psykisk er krevende, utfordrende og tungt. Graviditeten har ikke vært noen dans på roser, og jeg tror at vi er på feil sti som kjærester og partnere den dagen vi begynner å ta hverandres støtte og tilstedeværelse forgitt.
Jeg tror jeg har «landet» på at han muligens ikke får noen konkret gave(med mindre noe dukker opp), men tid og rom til å dra på tur, skape opplevelser og dyrke sin lidenskap også etter at lilleknØtt er født. Men vi får se, kanskje endrer behovene seg og tanken min. Men jeg håper og tror at vi må tenke alternativt og se muligheter, for det er stor verdi i å dyrke den enkelte sin lidenskap og innteresse, utenfor rammen til «kjernefamilien». Det er jo en del av den personen jeg ble forelsket i og han vil jeg gjerne beholde videre.
Mulig dette oppfattes naivt av flere. Får så være[emoji120]
