Pappaer har en tendens til å bli mer kos enn "disiplin" gitt....
Min er i tillegg en skikkelig svime.
I natt under amming 05 våknet største.. jeg dytter til gubben og sier "Tiril". Han lunter inn til henne.. og tilbake kommer han søren med ho på armen. Jeg bare snerret "tilbake i seng, klokka er 5". Ho hyler og han diskuterer med ho.. :-P .. hører sånt som.. " bla bla.. ligge.... er det greit?". Har sagt det senest i går... man kan da ikke spørre en 2åring om det er greit? Selvfølgelig er det meste ikke greit. *himle litt til*. Lot han holde på litt... Lot guttungen henge på puppen... gikk inn.. knipsa og pekte UT.. hehe... (jeg prater minst mulig rundt barna på natterstid... tipper de våkner mer av pratinga jeg asså.. noe gubbelille ikke forstår.. ;) ). Legger Tiril ned... sier.. "nå er det nattan"... det blir tyst... jeg går tilbake.. fortsatt stille.. jeg sovner og sover 07 for mer amming og så til halv ni....
Da våkner gubben og har forsovet seg til jobb.. hehe
Men hvorfor er det så vanskelig for pappaer å bare være litt "hard" ... Han har skikkelige problemer.. han holder seg aldri til det jeg/vi har blitt enige om... Jeg prøver å være konsekvent.. og det fungerer jo tydeligvis.. ho trenger søvna si. Mens gubben finner på nye metoder hele tiden og er snillest mulig. Kunne tenke meg mini hadde vært herlig å ha her hjemme i dag om hun stod opp 05 gitt...
Men takk og lov at hun hører på noen av oss når det gjelder våkning om nattan....