Pappaene!

HeidiB

HeidiB

Elsker forumet
Hvordan går det med pappaene? :)
Min har summet seg og gleder seg veldig, men han trengte noen dager på å fordøye nyheten da testen viste gravid!
Hvordan går det hos dere?
 
Her går det bra med han. Jeg blir alltid overivrig og overlykkelig, mens han er flinkere til å ha beina på jordet.
Han er veldig flink med å støtte når jeg trenger det.
 
Denne gangen merker jeg at pappaen også gleder seg veldig over det som skal skje:) Han viste ikke så stor glede når jeg ble gravid med vår første datter for 7 år siden(noe jeg synes var veldig trist:(). Er derfor veldig godt å se at også han gleder seg denne gangen :)
 
Her var mannen den som trengte tid på å bli klar for å prøve og den som var skeptisk. Han hadde litt noia de første PPene men nå er han overraskende rolig og det virker som han gleder seg! :)
 
Det er jo tidlig enda, men han gleder seg og er gira [emoji4] Han ser jo lysere på svangerskapet enn jeg gjør. Altså sånn i forhold til plagene jeg hadde sist, for jeg er redd for bekkenløsning og å være i dårlig form denne gangen også. Og derfor ikke klare å bidra så mye hjemme og med frøkna som jeg vil etter hvert. Men det ser ikke ut til å bekymre han da [emoji173]️
 
Superhappy, men redd for at det skal gå galt, så han vil at tiden frem til uke 12 skal suse avgårde. Utolmodig med andre ord. Planlegger og er veldig interessert i utviklingen :)
 
Glad og veldig klar, men trur han er liiiitt forsiktig med å planlegge så altfor mykje før vi er komt litt lenger og veit det helst vil gå bra.

Spør meg ca.15 gangar for dagen om korleis formen er ;)
 
Han gleder seg nok, men han snakker ikke så mye om det.
Han er den typen som ikke gleder seg for mye for vi passerer uke 12.
 
Her blir nok tiden fram til rundt uke 12 forbigått i stillhet (fra begges side).
Har gått galt såpass mange ganger før, og tatt såpass lang tid, at vi ikke tør å tro på noe ennå.
 
Jolanda skrev:
Min er forresten også litt avventende siden er så tidlig.
Klikk for å utvide …

Ja det er ikke så rart, det blir det mer virkelig ved uke 12 og man er mindre bekymret.. Mannen her er også litt forsiktig med å slippe gleden helt løst. Trist om det ikke går veien. Vi har nedtelling her og glad for hver dag som går bra :)
 
Han gleder seg men er samtidig avventende og forsiktig me å la gleden ta overhand enda sia vi har 1 SA og 1 MA bak oss. Men han er veldig beskyttandes, nesten overbeskyttandes og gjer alt han kan for at eg skal ha det best mulig[emoji173]
 
han gleder seg veldig. men stakkaren hadde ikke fått sove i natt. for jeg hadde så mye smerter i går, så han var redd noe var galt, ikke lett å sitte på jobb og ikke kan gjøre noe sikkert
 
Her er mannen glad og gleder seg veldig. utrolig støttende siden jeg er så kvalm som jeg er :)
 
Virker som han gleder seg. Skal være med på TUL imorra (noe han ikke var med første pga jobb) og virker generelt sett mer intr denne gang enn forrige. Men det skjønner eg egentlig også, siden vi brukte 2 år på forrige og det va en tøff prosess med prøverør for oss begge. Det tok en stund før vi forsto at det endelig var vår tur. Både eg og han e litt avventende mtp planlegging og snakke sååå mye om det før vi har passert uke 12. Mista en spire i aug (va bare 4+3) og det gikk nok mer inn på han enn på meg.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp