gravidlillemeg
Glad i forumet
På vei til jobben i dag hadde jeg en tosk som lå bak meg helt oppe i støtfangeren i tre km elns, og da vi kom til et kryss var han så elskverdig å bumpe inn i meg. Så nå har jeg en bil som må fikses, og en for meg unødvendig engstelse for junior.
Dro til lege for å få en kontroll, han trodde det ville gå bra, men skrev henvendelse til sykehuset om å sjekke meg opp med tidlig UL for å gi trygghetsfølelse om at det fortsatt er liv der. Og så gikk jeg visst fra lavt BT til høyt. Så må inn på ny kontroll av BT på fredag.
Huff, det er så mye styr når man er oppi noe sånt, eller. Selve smellet er jo ikke så ille, men alt som må ordnes og sånt er jo bare slitsomt!
Jeg kjeftet jo fyren huden full fordi jeg ble så skremt. Mannen min og jeg var i bilulykke juni 2006 hvor vi ble påkjørt bakfra slik at det ble nakkeskade på meg og sårskader på han og bilen ble totalvrak. Fikk litt flashback til det. For ikke å snakke om redselen for junior. Så han prøvde å si at jeg ikke trengte å kjefte! MAKAN!!! Er man redd så er det en naturlig ting. Og før jeg satte meg i bilen freste jeg bare til han: "For DIN del håper jeg at det har gått bra med fosteret mitt, jeg er nemlig gravid!" Da ble han litt rar og bare bannet litt for seg selv, sånn å f#¤%, håper det går bra ja...
Så håper jeg får tidlig UL for å sjekke at alt har gått bra. Føler liksom at jeg sitter her og bare kjenner etter om jeg har vondt i magen, er jo livredd for at det skal ha gått galt... Selv om fornuften prøver å viske at det sikkert har gjort det... Vondt å slite sånn med følelsene...
Og så ser jeg ut så snør det... Pappa er i Kristiansand på ferie, så jeg må kanskje ut og brøyte hvis ikke det gir seg snart... Så mye mulighet til å slappe av og følge det legen sier [&:]
Måtte bare få ut litt frustrasjon her....
Dro til lege for å få en kontroll, han trodde det ville gå bra, men skrev henvendelse til sykehuset om å sjekke meg opp med tidlig UL for å gi trygghetsfølelse om at det fortsatt er liv der. Og så gikk jeg visst fra lavt BT til høyt. Så må inn på ny kontroll av BT på fredag.
Huff, det er så mye styr når man er oppi noe sånt, eller. Selve smellet er jo ikke så ille, men alt som må ordnes og sånt er jo bare slitsomt!
Jeg kjeftet jo fyren huden full fordi jeg ble så skremt. Mannen min og jeg var i bilulykke juni 2006 hvor vi ble påkjørt bakfra slik at det ble nakkeskade på meg og sårskader på han og bilen ble totalvrak. Fikk litt flashback til det. For ikke å snakke om redselen for junior. Så han prøvde å si at jeg ikke trengte å kjefte! MAKAN!!! Er man redd så er det en naturlig ting. Og før jeg satte meg i bilen freste jeg bare til han: "For DIN del håper jeg at det har gått bra med fosteret mitt, jeg er nemlig gravid!" Da ble han litt rar og bare bannet litt for seg selv, sånn å f#¤%, håper det går bra ja...
Så håper jeg får tidlig UL for å sjekke at alt har gått bra. Føler liksom at jeg sitter her og bare kjenner etter om jeg har vondt i magen, er jo livredd for at det skal ha gått galt... Selv om fornuften prøver å viske at det sikkert har gjort det... Vondt å slite sånn med følelsene...
Og så ser jeg ut så snør det... Pappa er i Kristiansand på ferie, så jeg må kanskje ut og brøyte hvis ikke det gir seg snart... Så mye mulighet til å slappe av og følge det legen sier [&:]
Måtte bare få ut litt frustrasjon her....