Lille Edvin ble født på termin 5.april 19.31. Han var 52 cm lang, veide 3755 g og var 36 cm rundt hodet. Det hele begynte med at slimproppen og vannet gikk tirsdag 3.april. Var en tur på sykehuset da og dagen etter for sjekk. Så skulle vi møte opp for igangsetting torsdag morgen kl 8.00 om det ikke hadde skjedd noe av seg selv. Hadde gått med sammentrekninger/menssmerter siden tirsdagen med 5-10 min mellomrom, men det tok seg ikke opp. Jeg hadde to cm åpning så de satte en gel. Så var det bare å vente fram til 16.00 for at de skulle sjekke igjen. Ved 2-3-tiden begynte sammentrekningene å bli sterkere, men ikke noe særlig oftere. Legen var forsinka og kom ikke før 17.00 og da hadde jeg nesten 4 cm åpning og riene var vondere. Etter nesten en time spurte jeg etter smertestillende, og de tok en ny sjekk. Da sa de ikke hvor stor åpningen var, bare at her blir det fødsel. Vi måtte inn på et annet rom, og jeg fikk da lystgass og en ny sjekk. Lystgassen fungerte ikke i starten. Så ikke så rart jeg følte den ikke hjalp noe. Hadde den i kanskje ti minutter. De tok en ny sjekk og da var det så godt som full åpning og pressriene begynte. Etter ca en time med pressing kom han ut som supermann med armen og hodet først. Jeg fikk han rett opp i armene. Gleden og lettelsen over å være ferdig var så stor at vi glemte å se etter hva det var i farta. Så da jordmora spurte om vi hadde sett det måtte vi titte etter.
Det var en veldig rask og problemfri fødsel, men fy så vondt. Hadde det ikke vært for at alt gikk så fort plutselig hadde det nok blitt noe mer smertestillende.
Vi er veldig glade for at han bestemte seg for å komme til terminen så pappaen fikk vært med på fødselen, og hvert sammen med oss noen dager før han måtte dra, men dagen før han skulle dra var ikke noe hyggelig. Så nå har vi vært en uke alene, og venter bare på at han skal komme hjem i kveld. (Har verdens beste familie som har stilt opp maks så vi har ikke vært alene på den måten, men det er jo ikke helt det samme som at pappa er hjemme).
Det var en veldig rask og problemfri fødsel, men fy så vondt. Hadde det ikke vært for at alt gikk så fort plutselig hadde det nok blitt noe mer smertestillende.
Vi er veldig glade for at han bestemte seg for å komme til terminen så pappaen fikk vært med på fødselen, og hvert sammen med oss noen dager før han måtte dra, men dagen før han skulle dra var ikke noe hyggelig. Så nå har vi vært en uke alene, og venter bare på at han skal komme hjem i kveld. (Har verdens beste familie som har stilt opp maks så vi har ikke vært alene på den måten, men det er jo ikke helt det samme som at pappa er hjemme).
var helt nydelig navn..
