Akkurat fått en sønn og strever...bekymrer meg mye og er stresset. Det påvirker nok han også, selv om han virker utrolig rolig, og klager bare når han er sulten eller har litt luftsmerter. Ellers sover han eller kikker rundt seg og er veldig skjønn. Men jeg føler virkelig dette er noe av det vanskeligste og skumleste jeg har vært med på. Er det flere som har det sånn? Han har også hatt tendens til å ville være våken mellom to og fire fem om natta...synes det er så mange flotte historier her inne om hvor heldige folk er med barna som sover som engler hele natta. Skulle gjerne hørt litt fra andre som har det som meg, for det må da være ganske vanlig å streve den første tiden, med soving osv? I tillegg vil han helst bare ligge på brystet, og det kan være vanskelig å legge han ned etter amming.