Jeg er på mitt tredje barn med høyere bmi enn deg i alle svangerskap. Har mistet en gang så det er ikke noe mer enn hva som regnes som normalt. Dette med overvekt føler jeg blir fryktelig dramatisert. Risikoen øker ikke sånn veldig, den blir litt økt, men det er snakk om små prosenter i det totale bilde. Min mage poppet i uke 20 med første, det er ganske normalt som førstegangsfødende. Kjente først bevegelse i uke 16, kjente spark utenpå bare et par uker etter. Jeg ble livredd av å lese om graviditet og overvekt da jeg var gravid med første. Var overbevist om at jeg skulle skade barnet mitt av å være overvektig, at jeg kom til å få svangerskapsdiabetes og alt mulig rart. Da jeg fikk svangerskapsforgiftning så trodde jeg det var min feil fordi jeg var stor, men da jeg fant fysiske tall på det sto det bare at det økte risikoen fra sånn 0,4-0,5 % sjanse, men istedenfor bruke de ord som overvektige har dobbelt så stor eller 5 ganger større osv når de snakker om sånne ting, men ofte er det snakk om veldig små prosenter. Så om du leser noe som det, prøv å heller søk opp prosentene.
Min erfaring, vær åpen om vekt og så vil du bli møtt med mye mer forståelse. Hvis de skjønner at du er bevist og at du gjør ditt beste så vil de ikke mase om vekt.
Jeg har ikke fått svangerskapsdiabetes i noen av mine svangerskap. Nå har jeg ikke kommet langt nok til at jeg har tatt den glukosebelastningstesten enda i mitt tredje, men jeg har tro på at det går bra denne gangen også. Barna mine har ikke vært veldig store heller. Første var dysmatur (veldig liten) og andre var akkurat innenfor normalen. Så overvektige trenger ikke få store barn heller. De følger begge gjennomsnittskurvene for vekt også.