jeg har allerede vært hos jordmor pga overvekten og hun sa jeg skulle be legen hennvise meg til erneringsexpert vi har i kommunen for gravide
så kommer til og få hjelp der,er bare redd for abstinensene
måååå ha sukker ellers blir jeg helt kokko
Fikk lyst til å dele litt av min historie ift vekt. Har vært overvektig helt fra puberteten satt inn, og vokst opp i en matglad familie. Da jeg var liten hadde vi lørdagsgodt, men det skled fort ut da jeg ble tenåring med lommepenger, og ble katastrofe da jeg begynte på videregående. Etter et år på FHS ble jeg samboer, og studerte på nett. Har aldri vært så stor som jeg var da, men har veid mer i ettertid.
Da jeg flytta sammen med han som nå er min mann la jeg på meg 9kg på to måneder og nådde mitt livs toppvekt: 92 kg. Vi ELSKER god mat og HATER trening, så vi hadde vel underbevisst slått oss til ro med at det ikke var noe håp for oss. Da det viste seg at vi trengte assistert befruktning fikk jeg også streng beskjed om at det absolutt ville være "heldig" med all vekt jeg klarte å kvitte meg med før forsøket.
Da vi så et tilbud på program med personlig oppfølging av PT og ernæringsrådgiver valgte vi å ta vårt livs sjanse, selv om det innebar en kraftig økonomisk investering. Jeg begynte på en kickstartdiett som innebar 0 sukker, 0 melk og 0 hvete (jeg har 40 påviste matintoleranser
), og gikk ned 5 kg den første måneden.
Det viste seg etterhvert at vi hadde klart å bli gravid helt selv, til og med før jeg hadde begynt på denne dietten!!!
Nå er jeg nok litt tilbake i gamle spor, har økt brusinntaket en del igjen, og det blir mye sølemat, for hvor fristende er det egentlig med kyllingfilet og salat når man ligger der slapp og dårlig? Men jeg merker at jeg tenker annerledes ift sukker, nå klarer jeg meg med litt, og i hverdagen er jeg flinkere til å velge sunnere løsninger. Det hjelper faktisk mye å kjøpe vann istedenfor brus om man bare "må" kjøpe en pølsemeny e.l.
Konklusjonen min er vel at: joda, alle vet at det er heldig å ikke være kraftig overvektig når man prøver å bli gravid, og all vektnedgang hjelper også både deg og barnet å bli sunnere. Men det betyr ikke at alt håp er ute for oss som fremdeles er uskarpe i kantene. Og mange sier også at det kan være en fordel, spesielt med tanke på fødselen. Vi er også mer vant til å bære litt ekstra, husk på det
Samtidig kan jeg altså med hånden på hjertet anbefale ernæringsrådgivning, og det er verdt å bruke litt penger på det om man må. Man får hjelp til å lage seg nye vaner, og dette kan vi videreføre til barna våre, som kanskje slipper de problemene vi har. Og det er billigere enn å måtte leve med livsstilssykdommer. Og tenk; de pengene man investerer i sunne vaner, sparer man på godter
Alle vinner
Jo: må legge til en ting: Jeg skriver ikke min BMI. Har aldri likt BMI, for det sier så lite. Jeg har etterhvert skjønt at normal fettprosent og normal bmi har en sterk sammenheng, men samtidig er det lett å plotte inn høyde og vekt i en kalkulator og få selvbildet knust. Det handler om så mye mer enn det! Mannen min har STOR mage og høy bmi, men det viser seg at han også har mye muskelmasse og ikke så mye fett som vi trodde. Det finnes MASSE folk med normal bmi som er kjempeusunne!
En ernæringsrådgiver har ofte en analysevekt som oppgir fettprosent, muskelmasse, vann i kroppen og ikke minst viseralt fett (farlig fett rundt midjen), så det gir et mye mer helhetlig bilde.
