Oisann4
Betatt av forumet
Trenger nok ei dagbok for å lufte følelser og tanker og sikkert mer etter hvert. Venter mitt fjerde barn men dette var overhode ikke planlagt da jeg hadde kobberspiral og vi var jo fornøyd med de tre skattene våre.
3 barn på 6 år og der
imellom tre ma er i grunn nok for hva kroppen min kunne takle. Men mye derfor klarte jeg ikke velge bort denne lille kampspira heller. Jeg hadde nok slitt alt for mye i etterkant og angrer og hatt det tungt. Da får heller mannen bli litt sir og irritert også satser vi på at han roer seg etter hvert.
Vi har vært på amathea å prata og vært på sykehuset og prata. Er nå 11+1 og har passert såkalt deadlinen sykehuset ga meg for å bestemme meg. Så rundt 10. februar blir vi 6
Jeg tok en test 7.juni ca ei uke etter at mensen skulle kommet. Hadde en småblødning også bare stoppa det samme timen så må ha vært en festeblødning den 3.juni. Siste mens var 4.mai og siden vi ikke har hatt tid eller ork til så mye kos så må det ha vært natt til 18.mai som var babymakerdagen. Forøvrig også vår 7 årsdag.
Jeg tror det er en mening med dette jeg da. Også som magefølelsen min at det er ei jente. Vet ikke hvorfor men bare føler det. Men kan fort ta feil. Og det er absolutt ikke viktig. Jeg har to gutter og ei jente fra før så det viktigste er at babyen er frisk.
Har legekontroll 5.august. Så er litt spent på om hun klarer å måle hjertelyden eller sjekker noe ekstra. Går rundt og er redd for at noe skal skje og er på randen til en depresjon pga heldig situasjonen. Mannens negativitet og Mine svigerforeldre er heller ikke så happy for enda ett tilskudd til familien. Mamma'n min støtter meg heldigvis og gleder seg til å bli mormor på nytt. Og det varmer hjertet mitt så utrolig å få den støtten og forståelsen nå.
3 barn på 6 år og der
imellom tre ma er i grunn nok for hva kroppen min kunne takle. Men mye derfor klarte jeg ikke velge bort denne lille kampspira heller. Jeg hadde nok slitt alt for mye i etterkant og angrer og hatt det tungt. Da får heller mannen bli litt sir og irritert også satser vi på at han roer seg etter hvert. Vi har vært på amathea å prata og vært på sykehuset og prata. Er nå 11+1 og har passert såkalt deadlinen sykehuset ga meg for å bestemme meg. Så rundt 10. februar blir vi 6
Jeg tok en test 7.juni ca ei uke etter at mensen skulle kommet. Hadde en småblødning også bare stoppa det samme timen så må ha vært en festeblødning den 3.juni. Siste mens var 4.mai og siden vi ikke har hatt tid eller ork til så mye kos så må det ha vært natt til 18.mai som var babymakerdagen. Forøvrig også vår 7 årsdag.
Jeg tror det er en mening med dette jeg da. Også som magefølelsen min at det er ei jente. Vet ikke hvorfor men bare føler det. Men kan fort ta feil. Og det er absolutt ikke viktig. Jeg har to gutter og ei jente fra før så det viktigste er at babyen er frisk.
Har legekontroll 5.august. Så er litt spent på om hun klarer å måle hjertelyden eller sjekker noe ekstra. Går rundt og er redd for at noe skal skje og er på randen til en depresjon pga heldig situasjonen. Mannens negativitet og Mine svigerforeldre er heller ikke så happy for enda ett tilskudd til familien. Mamma'n min støtter meg heldigvis og gleder seg til å bli mormor på nytt. Og det varmer hjertet mitt så utrolig å få den støtten og forståelsen nå.
Jeg venter også(uplanlagt) nr 4
stemninga er fortsatt laber men tror det blir noe mer virkelig for meg nå i allefall. Kjenner meg ganske nedfor og deprimert så må snakke ordentlig med legen neste time eller bestille legen jordmortime før oul. 
de må da ha fanget opp at dette ikke var noe du ønsket??