Overhysterisk?

Jeg er absolutt ikke sånn, men jeg sjekker henne alltid før jeg legger meg om kvelden. En sjelden gang får jeg en stygg tanke, og tenker aller først at nei, det skjer ikke, men det ender med at jeg må kontrollere likevel.
 
Jeg er hysterisk når min miste er syk... men han har vært så syk at det sto om livet når han var spebarn. Med største er jeg ikke slik. Merkelig igrunn...
 
Er super bekymret når de er syk men kanskje ikke sååååå ofte inne ved bare forkjølelse. Men åpen dør eller sover ofte på samme rom ved feber/falsk krupp eller dårlig almentilstand
 
Jeg har heldigvis blitt mer avslappet etterhvert som hun blir større, snart 5 nå. Hun er "aldri" syk da, så det er sjelden det er bekymring. Sjekker et par ganger om natten hvis hun har høy feber.

Mye mer bekymret for bilulykker, kidnapping og brann. Det er slitsomt!
 
Mye mer bekymret for bilulykker, kidnapping og brann. Det er slitsomt!
Det tenker jeg mye på også. Og når hun er hos faren sin tenker jeg at jeg håper han holder hendene hennes når de er ute å går, så hun ikke løper ut i veien osv. Fryktelig slitsomt, blir helt utmatta av å være så bekymret hele tiden. Er også redd hun skal tulle seg inn i dyna og kveles når hun er der. Helt sykt hvor mange tanker man får!
 
Jeg er hysterisk når min miste er syk... men han har vært så syk at det sto om livet når han var spebarn. Med største er jeg ikke slik. Merkelig igrunn...
Da skjønner jeg det veldig godt! Jeg er ikke sånn med min minste, men hun er bare 9 uker gammel, så hun har jo ikke vært syk enda..
 
Hva som er normalt vet jeg ikke. Jeg er ikke en som bekymrer meg, kanskje litt lite bekymret til tider. Men når det er ordentlig sykdom, som kan bli farlig, da reagerer jeg. Men da er vi på nivå mulig sykehusinnleggelse.

Tenker at det er viktig at du ikke viser din bekymring til barna, slik at bekymringen din ikke overføres til barnet. Men det gjør du sikkert ikke :)
 
Hva som er normalt vet jeg ikke. Jeg er ikke en som bekymrer meg, kanskje litt lite bekymret til tider. Men når det er ordentlig sykdom, som kan bli farlig, da reagerer jeg. Men da er vi på nivå mulig sykehusinnleggelse.

Tenker at det er viktig at du ikke viser din bekymring til barna, slik at bekymringen din ikke overføres til barnet. Men det gjør du sikkert ikke :)
Nei, hun ser aldri at jeg er bekymret sånn. Hun sover som regel. Når hun er våken er jeg ikke bekymret for da kan hun fortelle meg hvis noe plager henne. Når hun sover er jeg redd for alt mulig. (Når hun er syk, bekymrer meg ikke når hun er frisk).
 
Da skjønner jeg det veldig godt! Jeg er ikke sånn med min minste, men hun er bare 9 uker gammel, så hun har jo ikke vært syk enda..
Min yngste fikk sin første forkjølelse 5 dager gammel. Jeg ble ikke ufornuftig bekymra da heller, men vi måtte på legevakta et par ganger. Og ble innlagt. Hun fikk feber, og det skal jo ikke 1-2 uker gamle spedbarn ha. Det var rs virus den forkjølelsen hennes. Broren som fikk det i bhg. Han smittet henne, og selv fikk han astma.
 
Min yngste fikk sin første forkjølelse 5 dager gammel. Jeg ble ikke ufornuftig bekymra da heller, men vi måtte på legevakta et par ganger. Og ble innlagt. Hun fikk feber, og det skal jo ikke 1-2 uker gamle spedbarn ha. Det var rs virus den forkjølelsen hennes. Broren som fikk det i bhg. Han smittet henne, og selv fikk han astma.
Ja, der RS-greiene er ikke til å spørre med! Ingen av mine har hatt det, vet ikke hvor gamle de må være for at de ikke kan få det lenger?
 
Eg merkar at mi bekymring økar ved at eg ikkje sover, og dette er jo også logisk, sidan ein blir meir "frynsete" når ein sover dårlig.
Prøver derfor å vera obs når eg har sovet lite, og forsøker å betrygge meg sjølv med at no er det hjernen din som spelar deg ut, gå og sov:)
Dette fungerar av og til, mens av og til må eg berre legge meg sammen med barnet, og da sover me som regel begge to:)
Eg har også blitt mindre bekymra etterkvart som dei er blitt eldre, og forkjølelse skremmer meg ikkje lengre;)
 
Er ikke så "hysterisk", men sjekker litt ekstra når han er tett i nesa. For sikkerhets skyld. :)
 
Ja, der RS-greiene er ikke til å spørre med! Ingen av mine har hatt det, vet ikke hvor gamle de må være for at de ikke kan få det lenger?
Få det kan alle, de antok det var det jeg også hadde, jeg var ikke bra da vi var innlagt.

Men det er de minste, inntil 6-12 mnd som stort sett blir så dårlige at de nå innlegges, for eldre er det bare en kraftig forkjølelse.
 
Neida, det er et helt vanlig, litt kraftig forkjølelsesvirus. Storebror på 2,5 fikk over 40 i feber. Lillesøster på ei uke ble innlagt, hun hadde bare rett over 38, men påvirket i pusten.
 
Min datter var fullammet i seks mnd, men ble altså smittet 5 dager gammel
 
Nei, tenker ikke det verste ved en forkjølelse eller ett rødt øye :-)

Men hvis det hadde vært langvarig sykdom, såklart hadde jeg blitt veldig redd og sjekket barnet ofte..
 
Back
Topp