Overanalysering.

[Innamor]

Noen som har noen gode tips til å ikke overanalysere hvert minste lille symptom?
Er 5+0 idag, og klarer liksom ikke å unngå å tenke på om det går bra hele tiden!
Bekymrer meg og for symptomer som kommer og går. Vet det er helt normalt, men det føles så vanskelig å ikke ha kontroll!

 

[Jentemamma'n!]

Har det på AKKURAT samme måte.. så jeg har ingen råd.... forferdelig slitsomt! Tenk om man bare kunne nyte det. Det er jo ingenting vi har kontroll over uansett

 

[Tiriltoppen]

Hvis det er en trøst, så har 99% av alle her inne det på samme måte utrolig slitsomt og det er ikke så mye som hjelper mot det..

 

[Frk Solrik]

Du er ikke alene om å kjenne det slik nei. Er nok noe som følger med pakka.

 

[Solsikke90]

Der er der bare å stille seg i kø! Jeg kjenner meg så godt igjen, enten er det ikke noen symptomer, ellers så er det masse. Og plutselig stikker det kanskje steder det ikke har stukket/ilt/prikka før. Like forbanna skummelt hver gang Håper det blir bedre med tiden, ellers blir dette 9 lange måneder

 

[Ctrl]

Er det nummer en? Har du mistet før? Graviditet er på en måte noe man ikke har kontroll på. Husk at dersom den ikke overlever så er den heller ikke levedyktig. Det beste man kan gjøre er å forsøke å legge energien i noe annet. Og desto mindre du stresser desto bedre er det for frøet

For min del er det nummer to. Fordi jeg på ta vare på henne har jeg ikke mye tid til å tenke på å være gravid. Det hjelper.

Andre ting du kan gjøre er å bestille tidlig ultralyd om du kan. Kjøp en doppler når livmoren har kommet langt nok opp slik at du kan høre på hjertelyden. Les en bok eller gjør noe som engasjerer deg i mellomtiden

 

[Lillegull-14]

Har det på samme måte. Og dette er helt normalt. Vi gleder jo oss veldig over hva som er i vente. Drømmer, ser frem til noe vi ikke vet hva er. Og med det er fallhøyden desto høy hvis ting går galt...

 

[Pixie]

Jeg var ikke like nervevrak med nr 1 mener jeg. Da gikk de 12 ukene fort. Nå føler jeg hver dag er i slow motion Når jeg snakker med kjære om det sier jeg alltid «Om dette går bra så...», noe annet tør jeg liksom ikke

 

[Sommerstjerne]

Akkurat det samme her! Er nervøs hver gang jeg skal på toalettet for om jeg plutselig begynner å blø!
I ene sekundet planlegger jeg tiden fremover, og i neste er jeg sikker på at det aldri kommer til å gå. Mannen prøver å være så forståelsesfull som mulig, men han skjønner det liksom ikke helt allikevel

 

[Innamor]

Hvis det er en trøst, så har 99% av alle her inne det på samme måte utrolig slitsomt og det er ikke så mye som hjelper mot det..

Haha ja, et jo ikke alene i båten.

 

[Støvel93]

Jeg tror, som de fleste skriver her, at det er noe som følger med pakka. Dette er noe vi ikke har kontroll over, og du får bare prøve å minne deg selv på det. Går det galt, så var det meningen at det skulle gå galt. Og i mellomtiden må du prøve å glede deg over muligheten for at det kommer til å gå bra. For meg, som er i min første graviditet, kjennes dette altoppslukende ut. Men jeg prøver å gjøre ulike ting for å holde meg opptatt, mellom spying og kvalme vel og merke.

 

[Innamor]

Er det nummer en? Har du mistet før? Graviditet er på en måte noe man ikke har kontroll på. Husk at dersom den ikke overlever så er den heller ikke levedyktig. Det beste man kan gjøre er å forsøke å legge energien i noe annet. Og desto mindre du stresser desto bedre er det for frøet

For min del er det nummer to. Fordi jeg på ta vare på henne har jeg ikke mye tid til å tenke på å være gravid. Det hjelper.

Andre ting du kan gjøre er å bestille tidlig ultralyd om du kan. Kjøp en doppler når livmoren har kommet langt nok opp slik at du kan høre på hjertelyden. Les en bok eller gjør noe som engasjerer deg i mellomtiden

Både første barnet og første gang jeg er gravid. Prøver å tenke at hvis det ikke går bra, så er det fordi det er noe galt. Og det positive uansett er at jeg kan bli gravid! Har fortalt det til nær familie og noen venner, som jeg vil ha på laget i både glede og sorg. Får vel bare smøre meg med tolmodighet, og stole på kroppen min som kan dette. Selv om hodet blir helt koko!

 

[Snart3...]

Akkurat det samme her! Er nervøs hver gang jeg skal på toalettet for om jeg plutselig begynner å blø!
I ene sekundet planlegger jeg tiden fremover, og i neste er jeg sikker på at det aldri kommer til å gå. Mannen prøver å være så forståelsesfull som mulig, men han skjønner det liksom ikke helt allikevel

Akkurat samme her

 

[Innamor]

Akkurat det samme her! Er nervøs hver gang jeg skal på toalettet for om jeg plutselig begynner å blø!
I ene sekundet planlegger jeg tiden fremover, og i neste er jeg sikker på at det aldri kommer til å gå. Mannen prøver å være så forståelsesfull som mulig, men han skjønner det liksom ikke helt allikevel

Samme her! Jeg veksler også mellom å drømme meg bort og å være realistisk. Hjelper ikke at mannen gleder seg sånn, for da føler jeg at jeg må være litt realistisk for han og

 

[Ctrl]

Både første barnet og første gang jeg er gravid. Prøver å tenke at hvis det ikke går bra, så er det fordi det er noe galt. Og det positive uansett er at jeg kan bli gravid! Har fortalt det til nær familie og noen venner, som jeg vil ha på laget i både glede og sorg. Får vel bare smøre meg med tolmodighet, og stole på kroppen min som kan dette. Selv om hodet blir helt koko!

Hodet blir jo ekstra forvrengt når man er gravid og hormonell også. Vært gjennom IVF og MA selv. Fortalte alt fra starten da, og det er i det minste godt å ha støtte og forståelse fra familien om det skjer noe.

Håper du bekymrer deg uten grunn og at alt går helt fint

 

[M. ✨]

Jeg følte det også veldig sånn rundt uke 5 og i starten av uke 6. Tok en ny test på mandag som var positiv, og tirsdag startet kvalmen for fullt!
Og ettersom kvalmen ser ut til å fortsette føles det som en viss trygghet. Klarer enda ikke helt stole på at dette skal vare men for hver dag blir håpet større!

 

[Mona-B]

Er i samme båt!

Her har mine symptimer forsvunnet ganske kraftig utenom tretthet, og det bekymrer meg.. men får bare vente til neste kontroll i uke 9 og holde håpet oppe ❤

 

[LilleLykkeBolla]

Jeg var ikke like nervevrak med nr 1 mener jeg. Da gikk de 12 ukene fort. Nå føler jeg hver dag er i slow motion Når jeg snakker med kjære om det sier jeg alltid «Om dette går bra så...», noe annet tør jeg liksom ikke

Kjenner meg så igjen .. skjønner det ikke forrige gang var jeg så lykkelig å tenkte ikke over slike ting, sambo var så nervøs og følte jeg tok for lett på at det skulle gå bra
Mens denne gangen er sambo helt klar på at dette går veien, mens jeg står her å bare tenker "om nå dette går bra så..."