Over 30 år og vet fortsatt ikke hva jeg kan bli?

Agnete

Forumet er livet
Flere som sliter med dette?
Jeg har jo en jobb i dag, men pga helsen er ikke det en jobb jeg kan stå i til jeg blir pensjonist.
Min drøm har i alle år vært å bli fotograf eller interiørdesigner.
Det er jo to yrker som krever mye av deg, men samtidig gir ikke så mye i lommeboken om du ikke får til stor suksess. Og jeg er avhengig av inntekt. Jeg drømmer hver dag om å få meg en utdannelse, men er jo ingenting jeg vil bli.
Så har flere samme problem som meg? Hva gjorde du for å finne ut hva du ville bli? :)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Last edited:
Har akkurat samme problem, 30 og ingen anelse om hva jeg skal bli når jeg blir stor:p
Tenker jeg får ta kontakt med nav når permen er over og be om hjelp, hørte de kunne hjelpe med å finne ut hva som passer og evt utplassering.

15.08.12 Oskar♥
Tre skulle blitt fire 13.04.14, men ble visst fire 14.02.14 Frida ♥
 
Jeg må mest sannsynlig endre karrierevei etterhvert. Sykdommen gjør at det er vanskelig å tilrettelegge, vet ikke hvilken annen utdannelse jeg skal ta:/
 
Har akkurat samme problem, 30 og ingen anelse om hva jeg skal bli når jeg blir stor:p
Tenker jeg får ta kontakt med nav når permen er over og be om hjelp, hørte de kunne hjelpe med å finne ut hva som passer og evt utplassering.

15.08.12 Oskar♥
Tre skulle blitt fire 13.04.14, men ble visst fire 14.02.14 Frida ♥

Godt jeg ikke er alene om å ikke vite i en alder av 30:p


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Jeg er 41 og skal nå begynne med nye studier for å bli noe heeeeelt annet enn hva jeg har jobbet med før. Men det er jo spennende da!
 
Jeg er "bare" 22, men sliter veldig med å finne ut av hva jeg skal bli. Har prøvd flere retninger, brukt lengre tid enn nødvendig på et par av dem og samtidig brukes det mer tid når man får barn innimellom og tar permisjoner. Etter neste mammapermisjon kommer jeg nok bare til å finne meg en jobb, komme meg ut av skolesystemet en stund siden jeg er utrolig lei. Har også noen helseproblemer som gjør det hele enda vanskeligere.
 
Jeg er "bare" 26, men har ingen anelse om hva jeg vil bli når jeg blir stor. Har vurdert mye forskjellig, men fortsatt ikke funnet noe som skriker 'velg meg!'..
 
Er 25, og har samme problemet... Har søkt om realkompetansevurdering nå, med mål om å bli helsesekretær. Dette er vel ikke "drømmeyrket", men noe må jeg jo utdanne meg til!:p
Har jo jobbet innen helse i ca 5 år.
Mannen har heller ingen fullført utdannelse, så det er jo greit at en av oss har et fagbrev iallfall...
 
Jeg har akkurat samme problem :-)
Eller jeg vet hva jeg har lyst til, men det krever generell studiekompetanse først.
Å jeg har sååå lite trua på meg selv, så tørr ikke starte på med studier!
 
30årsdagen nærmer seg, og jeg sliter med det samme. Har så lyst til å bli noe! Men det er ikke lett å finne noe, som er realistisk.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Du kan jo bli det du vil, så lenge du har helse og motivasjon. Kjenner flere som omskolerte seg etter fyllte 40. Det krevde litt ekstra av familien, men det gikk :)

Er kanskje greit å se om du finner noe du bygge på bakgrunnen din.

Selv var jeg heldig og fant drømmejobben på andre studieforsøk, men ser at karriereveien kan være skummel pga dårlig arbeidsmarked. Så nå søker jeg litt deltidsstudier og bygger på årsstudier jeg allerede har, så kanskje jeg har en brukandes bachelor den dagen jeg står arbeidsledig i mitt nåværende yrke.
 
Du kan jo bli det du vil, så lenge du har helse og motivasjon. Kjenner flere som omskolerte seg etter fyllte 40. Det krevde litt ekstra av familien, men det gikk :)

Er kanskje greit å se om du finner noe du bygge på bakgrunnen din.

Selv var jeg heldig og fant drømmejobben på andre studieforsøk, men ser at karriereveien kan være skummel pga dårlig arbeidsmarked. Så nå søker jeg litt deltidsstudier og bygger på årsstudier jeg allerede har, så kanskje jeg har en brukandes bachelor den dagen jeg står arbeidsledig i mitt nåværende yrke.

Nei Desverre jeg kan ikke bli det jeg vil. For det jeg vil har en for usikker inntekt og jeg kan ikke sette hele familie økonomien på hode fordi jeg vil realisere enn drøm. Barna mine er langt viktigere :p
Derfor synes jeg det er Vannskelig å finne ut hva jeg kan bli.
Mitt yrke kan man liksom ikke fylle på, men skulle ønske for jeg trives der. Men helsen vil si stopp lenge før hode gjør det. Så det blir omskolering på meg. Men vet bare ikke hva enda :p

Hva er det du jobber som da?:)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
snart 28 og er i samme båt! har bachelor-tittel, men pga kronisk sykdom og helsen min kan jeg ikke fortsette :(
aaaner ikke hva jeg vil som er samarbeidsvillig med helsen min.. lite motiverende å starte på ny skolegang, med lån og eksamener og det som følger med, når jeg ikke vet om kroppen vil fungere!

Sent from my GT-I9070 using BV Forum mobile app
 
Nei Desverre jeg kan ikke bli det jeg vil. For det jeg vil har en for usikker inntekt og jeg kan ikke sette hele familie økonomien på hode fordi jeg vil realisere enn drøm. Barna mine er langt viktigere :p
Derfor synes jeg det er Vannskelig å finne ut hva jeg kan bli.
Mitt yrke kan man liksom ikke fylle på, men skulle ønske for jeg trives der. Men helsen vil si stopp lenge før hode gjør det. Så det blir omskolering på meg. Men vet bare ikke hva enda :p

Hva er det du jobber som da?:)
Jeg er tegnspråktolk.

Jeg satte riktignok betingelser for helse og motivasjon. Og selvfølgelig er familiesituasjon også en viktig faktor.

Jeg tror det er ytterst viktig å satse på noe man faktisk har lyst til. Det er eneste måten å holde ut med en jobb i lengden. Samtidig må man jo tenke realistisk. Jeg ga opp frisørdrømmen, og har også vurdert å ta kokkeopplæring, men droppa det, pga dårlig rygg.

Bla gjennom jobbannonser på Finn og Nav, kanskje du finner inspirasjon?
 
Jeg er tegnspråktolk.

Jeg satte riktignok betingelser for helse og motivasjon. Og selvfølgelig er familiesituasjon også en viktig faktor.

Jeg tror det er ytterst viktig å satse på noe man faktisk har lyst til. Det er eneste måten å holde ut med en jobb i lengden. Samtidig må man jo tenke realistisk. Jeg ga opp frisørdrømmen, og har også vurdert å ta kokkeopplæring, men droppa det, pga dårlig rygg.

Bla gjennom jobbannonser på Finn og Nav, kanskje du finner inspirasjon?

Hvordan kom du frem til å bli det? Det bar ett interessant yrkesvalg :)
Problemet mitt er vel det at min helse vil ikke det samme som jeg vil. Og når jeg må bytte jobb så gjør jeg jo det pga helsen min.
For min helse sin del hadde lærerer vært et fantastisk yrke, det er "normal" tid, du står, går og sitter litt. Så ikke veldig stillesittende yrke og ikke ett yrke med enorm aktivitet som jeg har i dag. Men jeg mangler noe veldig viktig for å bli lærer og det er evnen til å lære bort og fagliginteresse. Jeg ser stadig på stillingsannonser, men det er liksom ikke noe som treffer meg og treffer det en sjelden gang så er det helsen som ikke vil. Så synes det er vanskelig. Har lyst til å studere litt nå mens jeg har jobb, så jeg har noe å lande på når kroppen sier fullstendig stopp :)








Sent from my iPhone using BV Forum
 
Hvordan kom du frem til å bli det? Det bar ett interessant yrkesvalg :)
Problemet mitt er vel det at min helse vil ikke det samme som jeg vil. Og når jeg må bytte jobb så gjør jeg jo det pga helsen min.
For min helse sin del hadde lærerer vært et fantastisk yrke, det er "normal" tid, du står, går og sitter litt. Så ikke veldig stillesittende yrke og ikke ett yrke med enorm aktivitet som jeg har i dag. Men jeg mangler noe veldig viktig for å bli lærer og det er evnen til å lære bort og fagliginteresse. Jeg ser stadig på stillingsannonser, men det er liksom ikke noe som treffer meg og treffer det en sjelden gang så er det helsen som ikke vil. Så synes det er vanskelig. Har lyst til å studere litt nå mens jeg har jobb, så jeg har noe å lande på når kroppen sier fullstendig stopp :)

Det var veldig tilfeldig, faktisk. Jeg skulle egentlig bli lærer selv, og begynte på lærerskolen, men fant fort ut at det var helt feil for meg. Så hadde jeg to venninner som hadde begynt på tegnspråk, og det har jeg forsåvidt alltid hatt lyst til å lære, så da tenkte jeg at det kunne være spennende å studere det. Søkte, måtte vente ett år (høye krav!) og deretter kom jeg inn på bachelor-program. Knallfornøyd med det :)

For å bli lærer må man ta mye pedagogikk, og det er jo nettopp det å lære seg å lære bort. Er man fullstendig uten evner til å forklare noe som helst, bør man nok vurdere det nøye først, ja, men jeg tror alle kan finne en måte å lære bort som passer for dem, på samme måte som alle kan finne en måte å lære på :) Går kanskje an å tenke litt på voksenopplæring? Eller opplæring i mindre grupper, feks. minoritetsundervisning, eller spesialundervisning.

Om du er kreativ finnes det en del fine fag på folkeuniversitetet som fort kan gi deg en fot innafor, alt fra søm til sminke :)
 
Jeg nærmer meg 30, holder på med en mastergrad, men vet fortsatt ikke hva jeg vil bli. Så da får man bare studere litt til..jobber 100%, så det går opp økonomisk. Utdannet sykepleier i bunn, men kjenner at det ikke er en jobb jeg blir gammel i. Støtter deg i å studere noe mens du jobber, da merker du fort om det er interessant - uten at det går utover familiens økonomi. Kanskje et årsstudium, som kan bygges om til bachelor? Håper du finner noe du blir fornøyd med - husk at det også er viktig for familien din!:-) Lykke til.

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Jeg er 29 og var ferdig utdannet barnevernspedagog for halvannet år siden. Har foreløpig bare jobbet i barnehage. Nå er jeg i mammapermisjon, og trenger ny jobb når jeg er ferdig. Vil egentlig ikke jobbe med barn i det hele tatt, nå som jeg har mitt eget:) Lurer på om jeg har tatt feil utdannelse også. Men med masse i studielån trenger jeg en greit betalt jobb....
Har ikke peiling på hva jeg vil jeg.


Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Jeg er 41 og skal nå begynne med nye studier for å bli noe heeeeelt annet enn hva jeg har jobbet med før. Men det er jo spennende da!
Så bra du tenker positivt og synes det er spennende! Jeg er så utrolig lei av å studere og orker ikke tanken en gang. Begynte på to forskjellige bachelorgrader og gikk et helt år på begge før jeg begynte på en tredje og fullførte det. Var litt vinglepetter kan man si:) I tillegg tok jeg fire fag på Bjørknes, så seks år på skole etter vgs var mer en nok for meg!

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Back
Topp