Nysgjerrig skeptiker
Forelsket i forumet
I dag har jeg vært på OUL. Det er i utgangspunktet ikke tillatt å ha med partner på sykehuset i Kristiansand, så nervene var på utsiden av kroppen og tårene presset på.
Få steg inn gangen i sykehuset knakk jeg sammen i tårer, klarte ikke engang å si navnet mitt - heldigvis var min forlovede med. Han oppga infoen de trengte, og vi ble plassert på en benk. Minuttene sneglet seg avgårde, og endelig ble jeg kalt opp. Lettelsen var stor da sykepleieren sa «dere» kan følge meg. Jeg klarte ikke helt å tro det, så jeg måtte jo spørre før vi gikk inn på undrsøkelsesrommet men jo han var også velkommen.
Vel inne på undersøkelsesrommet var det meste fryd og gammen, det er jo ikke alltid like gøy å snakke om traumer og vonde ting men det er nødvendig info for de.
Undersøkelsen gikk fint, og termindato dato ble flyttet fra 9okt til 6okt.
Så det vil si jeg er 19+3 i dag, ikke 19+0. Babyen er enda en hun, dette er 3 gang det sies så jeg begynner nå å glede meg over den kommende snuppa.
Jeg vender tilbake til sykehuset i juni for samtale med spesialist (for fødselsangst?) og allerede nå er det avklart at min kjære får være med.
Jeg er tung og lett på samme tid, dette har tatt mye energi men jeg er super glad og lettet over en god opplevelse på sykehuset.
Få steg inn gangen i sykehuset knakk jeg sammen i tårer, klarte ikke engang å si navnet mitt - heldigvis var min forlovede med. Han oppga infoen de trengte, og vi ble plassert på en benk. Minuttene sneglet seg avgårde, og endelig ble jeg kalt opp. Lettelsen var stor da sykepleieren sa «dere» kan følge meg. Jeg klarte ikke helt å tro det, så jeg måtte jo spørre før vi gikk inn på undrsøkelsesrommet men jo han var også velkommen.
Vel inne på undersøkelsesrommet var det meste fryd og gammen, det er jo ikke alltid like gøy å snakke om traumer og vonde ting men det er nødvendig info for de.
Undersøkelsen gikk fint, og termindato dato ble flyttet fra 9okt til 6okt.
Så det vil si jeg er 19+3 i dag, ikke 19+0. Babyen er enda en hun, dette er 3 gang det sies så jeg begynner nå å glede meg over den kommende snuppa.
Jeg vender tilbake til sykehuset i juni for samtale med spesialist (for fødselsangst?) og allerede nå er det avklart at min kjære får være med.
Jeg er tung og lett på samme tid, dette har tatt mye energi men jeg er super glad og lettet over en god opplevelse på sykehuset.
