Orker ikke leve mer..

Har vert innlagt før på psykiatrisk.. Når jeg var 16.. Hoppet da i elven midt på vinteren..
Håper bare legen tar meg serriøst, og ikke sender meg hjem med "lett" depresjon stempla i panna.. Fordi føler det er alt annet enn lett.. Men men,,
 
Det er leit at du har det sånn, men du er tøff som ber om hjelp. Det er mye tøffere å be om hjelp for å prøve å takle vanskelige tider enn å ta livet sitt. Ungene dine vil etterhvert få en mor som ser lyset igjen og de har det bedre MED en mor enn uten. Masse gode tanker til deg.
 
ORIGINAL: *Vanilla*

Har vert innlagt før på psykiatrisk.. Når jeg var 16.. Hoppet da i elven midt på vinteren..
Håper bare legen tar meg serriøst, og ikke sender meg hjem med "lett" depresjon stempla i panna.. Fordi føler det er alt annet enn lett.. Men men,,



Du må presisere at du MÅ ha hjelp - helt til du føler deg bra! Du må si rett ut at dette ikke er en lett depresjon, men at det er alvorlig. Ta med deg venninnen din første gangen, eller en annen støtteperson.
 
Vil bare fortelle deg at selv om det virker umulig nå,så vil du en dag få det bra igjen! Jeg har hatt det akkurat som deg,men har fått hjelp.
Send meg pm om du vil prate.
 
ORIGINAL: Rebecca85

Bra at d har skjønt du trenger hjelp og har en god venninne[:)]

For barna sin skyld kan du ikke gi opp, de elsker deg uansett og fortjener en mamma i livet sitt, selv en mamma som ikke alltid har det bra..!

Lykke til og stor klem til deg[:)]
 
Ta med deg det du har skrevet her, og vis det til legen..
Og få med deg venninna di til legen, slik at det ikke blir vanskelig å få frem alt du vil. Om du knekker sammen der inne, så har du noen til å snakke for deg..

SEnder deg en stor klem og ønsker deg masse lykke til!
 
Huff, så vondt å lese[:(]

Stor klem til deg[:)] Jeg har selv vert gjennom en tung depresjon, og vet at det blir bedre[:)] Men skjønner veldig godt at det føles håpløst der du er nå!

Føler virkelig med deg, og håper du har et godt nettverk, og at du får den hjelpen du trenger[:)]
 
Uffda.. så vondt å lese at du har det sånn[&o]
 
Sleit veldig i barseltida, og jeg turte ikke innrømme noe før snuppa var året.
 
Det er bra du har innsett at du har et problem, og ja barna fortjener en mamma som deg! Uansett om du har det vanskelig nå så elsker de deg over alt!!!
Venninnen din har rett, kom deg til legen. Kjenner du at følelsene tar overhånd så drar du til legevakten!
 
Om det er noen trøst så vil ting bli bedre, du må bare komme igang med et hjelpeapparat[:)]
 
*Stooor klem sendes din vei*
 
ORIGINAL: Lena Levegg

  stor klem!!

Flott at du har et nettverk som tar vare på deg, la deg behandle.. en dag er alt bra igjen[:D]
 
Det er positivt at du har fått luftet deg for din venninne og at du nå kan få hjelp, men jeg ble glad når jeg leste at du vil være her for barna dine, det viser at du har en sterk person inni deg som du bare må få pleid litt.. Ønsker deg masse lykke til og glem aldri hvem du egentlig er, fin fram de følsene du hadde når du ble mamma, finn fram de tingene som gjør det og gjorde deg glad, fokuser på det når ting blir for tøft.. Håper du får en dyktig person til å hjelpe deg for du har vært flink til å strekke ut hånden din og da må en sterk person ta tak i deg.
 
Vet du, jeg kjenner igjen VELDIG mye av det du skriver!
Jeg føler at jeg ikke elsker barnet mitt så mye som jeg burde, og jeg vet ikke hvorfor.
Jeg orker ikke å forholde meg til henne, skyver henne helst over på andre om jeg kan det. Ikke at jeg ikke er noe glad i henne, for det er jeg, men ikke nok.
Generelt mangler jeg energi og lyst.

Jeg tenker veldig mye på at jeg vil dø. jeg hadde nok ikke turt å ta livet av meg, men jeg ønsker nesten at jeg skal bli syk og dø eller dø i en ulykke, så jeg slipper unna uten at noen andre trenger å slite med det valget jeg tok. [&o]
 
Så jeg vil bare si at du er iallefall ikke alene om å ha det sånn. [:)]
 
Dette skal gå bra, du har rett innstilling mtp at du VIL ha hjelp!! SNAKK masse om det, ikke skjul at du har det vondt. Er lettere for deg å komme over de triste tankene dine da. Skaff deg overskudd (hvis du kan få barnevakt), spis riktig! Det kan hjelpe på (erfaringa mi)..
Veldig bra du skal til legen, de kan hjelpe deg å sortere tankene, hjelpe deg å styre tankene i riktig retning! Veldig viktig å prøve å se lysere på ting, tenker man positivt så skjer det som regel positive ting... eller man takler det tunge litt bedre. Bra å se etter løsninger!!!

Ønsker deg alt vel!!! Og husk, barna dine vil heller ha en sur mamma enn ingen mamma. Følelsene dine kan du alltids få hjelp med! DU er VIKTIG!!!!![:)]
 
Bra du kjemper, og får hjelp! Jeg tror du elsker ungene dine masse, bare at akkurat nå står det negative i veien for det postitive!! Lykke til!

STOR KLEM!
 
Jeg blir bekymret av å lese overskriften din.. uff.. dette kan ikke være lett for deg..

I forhold til psykolog.. så er det veldig viktig at du finner en som passer for deg.. ikke alle man føler at kjemien stemmer med.. og da blir det feil.. Så ikke gi deg! Finn en psykolog som du føler deg trygg på.. og som du føler at kan hjelpe deg!

Tror kanskje det er viktig.. på forhånd.. og skrive ned noen tanker.. og forklare hvordan du har det inni deg.. for kan være vanskelig å få frem alt dette ved første møte.. hos lege eller psykolog

Eller.. ta med utskrift av det du har skrevet her..

Ønsker deg masse lykke til!! Dette klarer du[:)]
 
ORIGINAL: Kaloo

Uff...[:(]
Sender deg en god klem!

Det står respekt av at du innser at du trenger hjelp...det er ikke mange som gjør det..!

Stå på!Livet er en gave!
 
jeg VET at profesjonell hjelp hjelper i mange tilfeller, og vil anbefale deg på det høyeste å prøve. det vil mest sannsynlig ta laang tid, men ofte blir man friske.
svigermor var veldig nede i noen år, men er helt fin nå. høres ut som du er veldig apatisk, og såvidt jeg har hørt er det en bivirkning av noen psykiske sykdommer. ikke gi opp. lykke til [:D]
 
Huff så utrolig trist å lese [:(]
Men du er jo på rett vei nå når du ber om hjelp og er åpen for det og vet at alt ikke er som det skal.
Håper du finner styrke til å stå på for dine barn og din familie, og også etterhvert for deg selv.

Ønsker deg lykke til! Dette skal nok gå bra.
 
det er helt, helt normalt å bli følelseskald&/følelsesløs i forb. med en kraftig depresjon. du kan ikke klandres for at du ikke FØLER du er glad i barna dine altså! Jeg vet nemlig at du er det, men det føles bare ikke sånn når man er alvorlig deprimert. Jeg vet det, for jeg har vært der. Det er viktig at du ikke klandrer deg selv for at du ikke har følelser eller for at du evt har feil følelser. Det kommer ikke til å hjelpe deg! Men vit at når du har mestret denne depresjonen, klart å gå videre, så kommer følelsene dine for barna dine til å komme tilbake altså:) For de er der. Og de er sterkere enn du aner:) De er bare vanskelige å luke fram når man er midt i så tøffe ting! Men våg å sette ord på alt du føler, først da kan du få hjelp på alle områder. kanskje trenger du også avlastning med barna, så du kan prøve å skjemme deg bort litt og gi deg selv tid til å savne dem litt også?:)

bare å sende pm!
klem fra en som har gått i terapi:)
 
først vil jeg si at du har tatt ett stort skritt i riktig retning [:D] og det er tøft gjort å svelge den kamelen å be om hjelp.
kjenner meg litt igjen på deg da jeg selv gikk med fødselsdeprisjoner og ikke klarte å få fram følelsene mine til mitt eget barn, det gikk faktisk så langt at jeg begynte å hate henne utover ettermiddagen og kvelden når hun skrek mest, men så kom samvittigheten å spiste meg opp og trykka meg lenger ned i driten, jeg fikk snakka med HS så begynte ballen å rulle, så i neste uke har jeg min første time hos psykolog.. [:)]
stå på,dette klarer du..! og du skal tillate deg selv og bli frisk igjen og begynne å leve på best mulig måten.. heier på deg..[:D][:D]
også signere jeg de andre jentene, vær så snill å ikke være alene i helga, få ei god venninne til å være med deg og kose dere litt ekstra uten unger..
 
Back
Topp