Orker ikke leve mer..

V

*Vanilla*

Andre møte med forumet
(Har en annen bruker her inne, men velger å vere anonym mtp ungene)

Ting går bare nedover enn oppover for meg.
Den siste uka har jeg tenkt.. Tenkt mye.. Hvor lett det bare ville blitt å tatt min eget liv, men hvor vondt det vil være for mine pårørende.
Orker ikke at mine barn skal leve med den skammen over å ha en mor som tok sitt eget liv..[:(]
Veit barna mine trenger meg mere enn alt. Og at for de er jeg hele verden..  Men for de er jeg ikke lenger en "god mor".. Klarer ikke føle noe for dem lenger.
Herregud, hvilken mor er jeg som ikke føler noe for barna sine lenger? [:(][:(] Jeg elsket dem jo fra den dagen de ble født og fram til for 6 mnd siden.. Hvor livet bare raste sammen..
Jeg ønsker de bare godt, og vil ikke de skal ha det vondt.. Har aldri vert stygg mot de på en fysisk måte. Men en mor som bare vil sove, gråter mye, og som ofte er sint og frustrert er ikke bra for de.. [&o]
Er ikke bare for barna jeg ikke føler noe.. Er for alt.. Føler ingenting..

Jeg trenger hjelp og VIL ha hjelp..
Hvordan jeg kan ha latt det gå så langt som dette aner jeg ikke.
Hver dag ett påklistret smil, og har latt alle rundt meg tro jeg er lykkelig...
Mens inni hode og kroppen er alt bare kaos og vonde tanker.

Denne helgen hadde jeg planlagt å vere alene, borte fra alle og ingen..
Men etter å ha brutt sammen for bestevenninna mi, fikk hun meg til å bestille time til legen asap.. For jeg veit jeg er syk, alvorlig syk.. Jeg veit jeg trenger hjelp. Og mtp barna er jeg villig til å ta imot all den hjelpen jeg kan få.
Vil få livet mitt og følelsene tilbake og være den moren ungene mine fortjener.
Men med hjelp, og min egen vilje skal jeg kjempe livslysten tilbake..
 
  stor klem!!

Flott at du har et nettverk som tar vare på deg, la deg behandle.. en dag er alt bra igjen[:D]
 
Bra at d har skjønt du trenger hjelp og har en god venninne[:)]

For barna sin skyld kan du ikke gi opp, de elsker deg uansett og fortjener en mamma i livet sitt, selv en mamma som ikke alltid har det bra..!

Lykke til og stor klem til deg[:)]
 
ORIGINAL: Lena Levegg

  stor klem!!

Flott at du har et nettverk som tar vare på deg, la deg behandle.. en dag er alt bra igjen[:D]


Håper det.. Slitt med "på og av" depresjoner siden 2004..
 
ORIGINAL: Rebecca85

Bra at d har skjønt du trenger hjelp og har en god venninne[:)]

For barna sin skyld kan du ikke gi opp, de elsker deg uansett og fortjener en mamma i livet sitt, selv en mamma som ikke alltid har det bra..!

Lykke til og stor klem til deg[:)]

klem
 
Stor klem til deg.
 
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, for jeg har ingen forutsetning for å vite hvordan du har det... Men jeg råder deg til å ta imot all hjelp du kan få. Du er kjempeheldig som har nydelige barn og venner som bryr seg. Ikke glem det. [:)] Selv om ting er tungt nå, og har vært det en stund, så må du bare kjempe. Ta deg tid til å bli frisk, og tenk at denne tiden er til det beste for alle. Om du ikke får vært den moren du gjerne vil en stund framover, gagner det alle at du bruker tid på deg selv nå.
Ikke gi opp!
Klem
 
Syns først og fremst du er utrolig modig og sterk som skriver dette her og ikke minst innse det![:)]

Og jeg kjenner meg litt igjen.. har hatt det sånn i livet mitt før. Og det hjalp å ha noen å prate med, og ikke stenge alt inni seg. Så å prate med legen og kanskje bli henvist videre er en lur ide! Og utrolig bra at du er villig til det[:)]

Og det med følser for barna så har du nok det, de ligger kanskje bare litt gjemt akkurat nå fordi du har så mye annet å tenke på. De kommer garantert tilbake så fort du får rensket litt opp inni deg selv[:)]

Håper du får den hjelpen du fortjener! *stor trøste klem*
 
Har vært der du er nå, og nå har du tatt første steg og du er ikke så ille som du tror når du faktisk klarer og gjøre det.

Sender deg en STOR KLEM og ønsker deg masse lykke til [;)] Dette klarer du !!
 
Er redd jeg bare blir henvist til psykolog.. Det har jeg prøvd før.. Og føler ikke det hjelper noe i det hele tatt.. [&o]
 
ORIGINAL: *Vanilla*

Er redd jeg bare blir henvist til psykolog.. Det har jeg prøvd før.. Og føler ikke det hjelper noe i det hele tatt.. [&o]


jeg var hos 4 forskjellige psykologer før jeg fant en som fungerte for meg[:)] Det hjelper når du først finner en du kan åpne deg for og gføle deg trygg på
 
ORIGINAL: Reinlykke

Sender en stor klem til deg. Håper du får hjelpen du trenger, og kommer deg "på beina" fort. Synes du er utrolig tøff som tør å snakke om det med legen, venninne osv, og ikke bare holder tankene dine for deg selv. DET er et stort steg i riktig retning. Ut fra det du skriver, så høres du ut som en veldig god mor. Stå på og lykke til!

[:)]
 
har du forresten lyst å prate litt privat med noen så kan du alltids sende meg en pm[:)]
 
ORIGINAL: Rebecca85

Bra at d har skjønt du trenger hjelp og har en god venninne[:)]

For barna sin skyld kan du ikke gi opp, de elsker deg uansett og fortjener en mamma i livet sitt, selv en mamma som ikke alltid har det bra..!

Lykke til og stor klem til deg[:)]



Sign!

Lykke til! Dette klarer du![:)]
 
Selvfølgelig er du glad i barna dine! Men akkurat nå er du syk, og det er et ganske vanlig symptom på depresjon at man ikke "føler noenting". Hadde du ikke vært glad i dem, så hadde du ikke hatt dårlig samvittighet for dem.

Det var litt viktig for meg å si det. Vet ikke om det hjelper deg så mye. Men jeg håper du får god hjelp. Det kan bli bedre selv om det føles håpløst nå.
 
Jeg var der for noen mnd siden, men jeg fikk hjelp raskt når dem forsto hvor ille det var.
Eller jeg hadde gått på antidep. medisin 1år, men syns ikke det hjalp så jeg sluttet bare...
Jeg kom meg til lege og psykolog og tok vell en ukes tid å bli utredet å fikk en helt ny diagnose.
Så kom legen og psykologen fram til en type medisin som passet diagnosen.
Tror ikke det tok mer enn 2 dager jeg, fra jeg begynte på medisinen til ting begynte å lette..
Skal si det det var DEILIG..
Du kan ikke forestille deg.. men det er som at mange tunge følelser forsvinner..

Så vær så snill, fort deg til lege, eller psykolog for den saken skyld, og si ALT du følere å har på hjertet.
Dem er der for DEG, så bruk dem[:)]
Hos meg var det snakk om innleggelse også, for å få hjulpet meg raskere.. men siden jeg svarte så raskt på medisinen så trengte jeg ikke.

Å tro meg, du vil få livet ditt tilbake[:)] ikke mist trua, selv om det er tungt.
Er 3-4 mnd siden til meg nå, å når jeg ser tilbake på hvordan hverdagen min var da så syns jeg det virker helt fjernt.
Helt uvirkelig de tankene, de anfallene og følelsene.
Jeg har jo seff nedturer ennå, men ikke i nærheten som det var.

Vil ønske deg LYKKE TIL, å si at dette klarer du!
Hjelpa er der ute, du må bare oppsøke den[:)]
STOR KLEM!
 
ORIGINAL: Lille Bea

Signerer damene over meg her og sender deg en stor klem. Du har tatt det første steget i riktig retning, og du har folk rundt deg som bryr seg om deg. Dette skal du klare[:)]
 
ORIGINAL: Rebecca85

Bra at d har skjønt du trenger hjelp og har en god venninne[:)]

For barna sin skyld kan du ikke gi opp, de elsker deg uansett og fortjener en mamma i livet sitt, selv en mamma som ikke alltid har det bra..!

Lykke til og stor klem til deg[:)]

 
Stor klem [:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp