Organdonor?

HønseLovisa

Forumet er livet
jentene i juni13
Ja eller nei - og hvorfor? :-)

Jeg har lyst til å si ja, og samtidig er jeg livredd for at noen skal tro at jeg er død og så skjære meg opp når jeg egentlig kunne blitt frisk igjen :P
 
Ja, jeg har ikke bruk for organene mine når jeg er død og det kan redde så mange andres liv.
 
Ja! Har ikke bruk for hverken organer eller hud osv når jeg er død, da kan jeg heller redde noen andre!
 
Jeg håper jeg kan være det.
Er usikker på reglene, men jeg får ikke lov å gi blod på grunn av allergi, så jeg vet ikke om det gjelder organer også.
Men om noen har bruk for dem, skal de joggu få dem!
 
Ja, både barna og jeg er organdonorer.
Jeg kjenner så mange som har et nytt liv, ved hjelp av donasjon, at jeg ikke kan tenke meg noe annet.
Vi kan hjelpe så mange, barn som voksne, og vi har ikke akkurat bruk for det selv lengre.

Det er viktig å ta den besluttningen på forhånd!
 
Ja, vi er organdonorer, både store og små.

Men. :p
Jeg må innrømme at tanken skremmer meg. Både fordi; tenk om ikke alt håp er ute? Og fordi jeg en gang så et program om folk som fikk transplantert større organer, og så sakte men sikkert overtok litt av personlighetstrekkene til den de fikk organene fra. Dette var jo en vilt fremmed, så forskerne klødde seg i hodet. Vet ikke om det bare var humbug hele programmet, men har festa seg i hukommelsen min, og synes tanken er kjempeekkel. Ikke så mye mtp å forandre seg (selv om det også er ekkelt), men tenk om litt av sjela henger igjen i organene liksom. :rolleyes: høres kjempe teit ut. Men ekkel tanke!

Men ja, vi er donorer!
 
Ja. For meg er det en selvfølge! Vi har ikke bruk for organane vår kpr vi er døde, men noen andre kan få timbake livet med det vi ikke lenger trenger! Synes det er en fantastisk ting! ♡♡
 
Ja - hvis jeg blir hjernedød og ikke er liv laget lengre vil jeg at andre skal få muligheten istedefor at organene mine råtner inni meg! Og hadde en av mine nermeste trengt organer hadde jeg vært så takknemmelig om noen hadde gitt - så tenk hvor takknemmelig den familien og personen som evt får mine organer er :)
hehe, ble kanskje litt rotete/rart dette! Men poenget mitt er; JA til organdonasjon!
 
Ja! Kjenner flere som har blitt reddet fordi noen har donert organene sine, og de er vi evig takknemlige. Om mitt liv går tapt for tidlig er det fint å vite at jeg kan ha reddet andre. :)
 
Har også lyst, men har lest så mange skrekk historier om folk som ligger i koma, og de pårørende får beskjed om at det ikke er håp og at de bør vurdere å avslutte behandling og donere bort organene. Så våkner den som ligger i koma opp og forteller at han/hun har fått med seg alt.
Så er så redd legene skal vær litt for ivrige etter å få tak i organene mine at de slurver. Er jo et liv for å redde mange.

Jeg vil heller donere bort en nyre og beinmarg mens jeg er i live :p
Men igjen er jeg redd en av mine barn en dag skal få bruk for den nyren som jeg har gitt bort.
 
Jeg er organdonor:Heartred.
Hvis mine organer kan bidra til å redde liv, så er det fantastisk! Da kan jeg leve videre igjennom andre :P.
 
Har også lyst, men har lest så mange skrekk historier om folk som ligger i koma, og de pårørende får beskjed om at det ikke er håp og at de bør vurdere å avslutte behandling og donere bort organene. Så våkner den som ligger i koma opp og forteller at han/hun har fått med seg alt.
Så er så redd legene skal vær litt for ivrige etter å få tak i organene mine at de slurver. Er jo et liv for å redde mange.

Jeg vil heller donere bort en nyre og beinmarg mens jeg er i live :p
Men igjen er jeg redd en av mine barn en dag skal få bruk for den nyren som jeg har gitt bort.
Tror ikke dette har skjedd i Norge, her doneres ikke organer fra personer som har ligget lenge i koma (mener jeg, uten å være for bastant) fordi organkvaliteten er forringet. Og med lenge menes det mer enn noen dager tror jeg. Det er hvis man dør en brå, temmelig momentan død uten traumer og uten sykdom at organer kan doneres. Er også derfor det et lange køer, er bare et fåtall av de som dør som kvalifiserer for å donere organer.

Men helt i orden at du ikke ønsker donere altså, ville bare si at jeg tror ikke du skal være redd for skrekkscenarioet i Norge. Dette er det tryggeste landet å få organer fra fordi det er så strenge krav til hvem som får donere :)
 
Tror ikke dette har skjedd i Norge, her doneres ikke organer fra personer som har ligget lenge i koma (mener jeg, uten å være for bastant) fordi organkvaliteten er forringet. Og med lenge menes det mer enn noen dager tror jeg. Det er hvis man dør en brå, temmelig momentan død uten traumer og uten sykdom at organer kan doneres. Er også derfor det et lange køer, er bare et fåtall av de som dør som kvalifiserer for å donere organer.

Men helt i orden at du ikke ønsker donere altså, ville bare si at jeg tror ikke du skal være redd for skrekkscenarioet i Norge. Dette er det tryggeste landet å få organer fra fordi det er så strenge krav til hvem som får donere :)
Dete har jeg lest og.. Komapasienter i Norge blir sjelden ''godkjent'' for donasjon..
 
Her er alle i nærmeste familien organdonasjon. Skulle jo tro de fleste som har satt seg litt inn i dette og vet hvor mange liv de kan redde, og som ikke har noen religiøs overbevisning som strider mot dette - blir organdonorer egentlig. Hvorfor tviholde på noe man ikke trenger etter man er død, om man kan bidra til noe godt her i verden for så mange mennesker?
 
Jeg er, samboer og hele hans familie også :) jeg har ikke brukt for dem om jeg ikke skal leve, og det er mulig jeg kan redde masse mennesker :)
 
Back
Topp