Organdonasjon

Migica

Gift med forumet
Marsboerne 20 18
❤ Aprilbarna19 ❤
It's gonna be May 2019
Helt off topic til graviditet, men jeg er organdonor, elektronisk registrert. Har hatt ett ønske om dette siden ungdommen og gikk en lang stund med laminert donorkort i lommeboka. Nå har man jo nesten ikke lommebøker lenger. Har ikke plass til noe slikt. Så en artikkel hvor en jente hadde tatovert organdonasjonlogoen på underarmen med ordet yes inni. Det skal jammen meg jeg gjøre også når småtten er ute. Kommer aldri til å skifte mening så hvorfor ikke rett og slett få det på kroppen.

Hva tenker dere om organdonasjon? Spør kun av nysgjerrighet :)
 
Jeg er også organdonor. Tenker at det er helt supert om jeg har noe som kan redde andres liv, som jeg selv ikke trenger lenger. Håper flere blir det.
 
Jeg er registrert elektronisk! Syns de burde hatt en enklere måte å finne ut hvem som er det på. Men den elektroniske registreringen er jo et steg i riktig retning:happy:
 
Ja vil tro at det finnes ett system som fanger opp de registrerte. Men er redd det ikke er effektivt nok? Derfor jeg tenkte å ha en tatovering i tillegg. Ja håper flest mulig blir organdonorer. Donorkøen tilsier at vi er alt for få!
 
Problemet er dessverre at pårørende i mange tilfeller ikke sier ja i en krisesituasjon, selv om pasientens ønske er ja. Det har også vist seg at mange andre type register for organdonasjon ofte er mot sin hensikt. Men er flott at det nå går an å legge inn i kjernejournalen. Viktigste er uansett at man sier til sine nærmeste hva man ønsker selv om man skulle være så uheldig å komme i en situasjon hvor det valget skulle være et alternativ. Har stått på stand på Organdonasjonsdagen, så har lest mye på temaet.

Finnes ikke noe godt registrer dersom situasjonen skulle oppstå, men sykehusene har gode rutiner hvor donorteamet blir kontaktet tidlig. Ofte blir donorteamet kontaktet før det er 100% sikkert at en pasient kan være donor. Så det står nok ikke på rutiner og registrere, men på manglende donorer dessverre.

Jeg har donorkortet mitt som låseskjerm på telefonen gjennom appen til Organdonasjon. :)Sagt klart i fra til mine om mine ønsker og sagt at jeg skal passe på å hjemsøke de om de ikke følger ønskene mine :hilarious:
 
Egentlig så tenker jeg det heller burde vært slik at man måtte registrere seg, og aller helst hatt en veldig god grunn for å ikke være det. Har forståelse for at noen syntes det er skummelt, men hvor fint er det ikke å kunne la noen andre leve videre når du ikke kan. Jeg har vært helt klar på det fra første gang jeg hørte om det som barn at jeg ønsket det, og det husker jeg mamma var kjempe negativ til, mens pappa alltid har sagt at selvfølgelig donerer vi organene dine om du ikke har bruk for dem lenger. Jeg forstår litt mammas tanker, det er jo fryktelig vondt å tenke på det om barna dine skulle dø, og jeg håper jo jeg slipper å donere mine barns organer, men jeg er heller ikke i tvil om hva jeg ville gjort, og det er heldigvis ikke mannen heller.
 
Ja, er donor, og alle nærmeste er informert.

Det man også burde tenke på er om barna skal være donorer (i aller verste fall), altså, før de er store nok til å bestemme selv. For den diskusjonen tror jeg det er godt for foreldrene å ha hatt på forhånd. (Jeg vet jo ingenting om det, aldri vært i noen sånn situasjon, men mannen og jeg er enige om at vi alle er donorer.)

Og jeg liker den: "Ville du sagt ja til å ta imot så må du si ja til å gi også." (Og det gjelder jo fint for barna og, ville dere som foreldre sagt ja til å ta imot organ for å redde livet på barnet deres så. Ja. Jeg tenker hvert fall sånn.)

Man håper jo selvfølgelig å slippe å trenge donor selv eller å bli donor. Det er jo livsviktig for de som trenger det. :Heartbigred
 
Egentlig så tenker jeg det heller burde vært slik at man måtte registrere seg, og aller helst hatt en veldig god grunn for å ikke være det. Har forståelse for at noen syntes det er skummelt, men hvor fint er det ikke å kunne la noen andre leve videre når du ikke kan. Jeg har vært helt klar på det fra første gang jeg hørte om det som barn at jeg ønsket det, og det husker jeg mamma var kjempe negativ til, mens pappa alltid har sagt at selvfølgelig donerer vi organene dine om du ikke har bruk for dem lenger. Jeg forstår litt mammas tanker, det er jo fryktelig vondt å tenke på det om barna dine skulle dø, og jeg håper jo jeg slipper å donere mine barns organer, men jeg er heller ikke i tvil om hva jeg ville gjort, og det er heldigvis ikke mannen heller.

Ja, helt enig. Det burde være sånn at alle automatisk er donor, så må man melde seg ut om man ikke ønsker.
 
Det var akkurat en slik artikkel jeg leste, at noen mente man burde bli automatisk registrert som donor den dagen man fylte 18 og man måtte gå til det tiltak og avregistrere seg dersom man ikke vil. Og ja, dermed også si fra seg retten til å motta organer dersom man kom i den situasjonen.
Synes det er kjempefint at flere blir donorer, men det burde absolutt vært så mange fler! Utrolig mange organer går til spille fordi folk ikke greier å tenke i en krisesituasjon og fordi ønsket ikke er videreformidlet godt nok til nærmeste pårørende.
Mine er godt informert og minnet på med jevne mellomrom.
 
Ingen leger eller helsepersonell i Norge, vil være med på å «tvinge» gjennom en donasjon mot familiens ønske, hvis avdødes vilje er ukjent. En slik tvang strider mot medisinsk etikk, og ikke minst kan det være svært skadelig for omdømmet til hele virksomheten. Slik er også situasjonen i Frankrike, som nylig innførte opt-out (Nei-register). Her er legene klare på at de hverken kan, eller vil tvinge gjennom donasjon, selv om den avdøde aldri registrerte seg i nei-registeret. Det innebærer at Frankrike, og mange andre land med opt-out, har et system som i praksis er veldig likt det norske. I Norge er hele befolkningen ansett som potensielle donorer – og er din vilje kjent, er det den som skal gjelde. Er den ikke det, vil helsepersonell sammen de pårørende forsøke å finne ut av hva den avdøde mente, og er det ikke grunn til å tro at vedkommende var negativ, kan donasjon gjennomføres. De pårørende vil alltid være involvert i donasjonsprosessen – uansett system. Derfor ønsker ikke norsk donorpersonell seg opt-out, eller innføring av register i Norge.
Hentet fra nettsiden til Stiftelsen Organdonasjon. Forklarer godt hvorfor vi har den ordningen vi har i Norge. Vi er et av de landene i Europa som har hatt høyest antall donasjoner pr innbygger, og det uten register.
 
Jeg er organdonor og har vært det lenge. Noe annet er helt utenkelig for meg. Er nå registrert elektronisk og har også varslet alle mine nærmeste om at jeg er det. Er enig i det flere skriver om at man burde vært det automatisk, og heller reservert seg.
 
Vært organdonor siden ungdomsskolen, husker mamma ble overrasket da jeg fortalte henne det, mest fordi at jeg i den alderen hadde tatt et standpunkt til det. Hva skal jeg med kroppsdelene mine når jeg er død? Men har hatt ekser som ikke vil være donor, eller ikke ønsket å gi enkelte kroppsdeler. Mini skal hvertfall være det :Heartred
 
Vært organdonor siden ungdomsskolen, husker mamma ble overrasket da jeg fortalte henne det, mest fordi at jeg i den alderen hadde tatt et standpunkt til det. Hva skal jeg med kroppsdelene mine når jeg er død? Men har hatt ekser som ikke vil være donor, eller ikke ønsket å gi enkelte kroppsdeler. Mini skal hvertfall være det :Heartred
Tenker at mini og vesla her og skal være det hvis katastrofen skulle være ute. Ber til høyere makter om at det aldri skjer
 
Er organdonor. Mine pårørende er informert, og det står i *nødinformasjon på telefonen min.
Alle burde legge inn medisinsk info og kontaktinfo til pårørende der :)
Lommeboken har jeg ikke alltid med, men telefonen pleier ikke å være så langt unna :rolleyes:
 
Blir så glad jeg når jeg ser så mange som er donorer :) kjenner at det engasjerer meg masse!
 
Back
Topp