Ja jenter, de fleste er vel ferdige nå, eller har den siste innspurt før målstreken 
Er dere fornøyd med svangerskapet alt i alt? Hadde dere noen plaget eller diller?
Husker dere for exempel gleden ved å endelig være 12 uker, eller 24 uker? Det er så koselig å se de på januar nå, som nærmer seg den første milepælen
Mitt svangerskap har gått knirkefritt egentlig. Husker når jeg var 8 uker på veg, vi var på en liten bilferie. Var på do og det kom litt blod på papiret... Kjente jeg ble redd, men sa til meg selv "hold roen" og Googlet litt, så at de kunne bare være livmoren som strekker seg, og det viste seg å kunn være det
så ble lettet. Hadde litt mer småblødninger gjennom hele graviditeten og ofte kunne jeg kjenne det stakk godt i livmora, små knivstikk nesten.
Jeg var umenneskelig trøtt i starten, Gud bedre å jeg sov... Jobb, middag, sove, repetere... Min mann syntes nokk det var kjedelig
Jeg fikk ingen diller, jeg fikk bare avsmak for brun saus en periode, men det gikk fort over. Hadde heller ikke den kvalmen, noe jeg er veldig glad for
Jeg husker flotte minner fra tiden jeg trodde jeg kjente bevegelser, til det var helt klart at dette ikke var luft og dagen mannen endelig kjente spark på utsiden 
helt ubeskrivelig følelse 
Mange ville nokk kalt mitt svangerskap kjedelig, for var ikke stort som skjedde (annet enn at det grodde en baby inni magen min da ), jeg vokste og ble ganske stor da, 114 kg ble det før vannet gikk, akkurat 30 kg jeg la på meg
Nå ligger jeg i senga på sykehuset og har lille Mari ved min side, har henne oppå meg, selv om kl snart er halv 4 på natten, for jeg klarer ikke å legge henne vekk i sengen sin enda, kjenner jeg er sterkt knyttet til det lille mennesket der,
Jeg er så forelsket og evig takknemlig for at jeg fikk kjenne henne vokse inni meg, at hun ligger ved siden av meg nå er mer enn ubeskrivelig
Hva husker dere best, har dere hatt det bra?
Er dere fornøyd med svangerskapet alt i alt? Hadde dere noen plaget eller diller? Husker dere for exempel gleden ved å endelig være 12 uker, eller 24 uker? Det er så koselig å se de på januar nå, som nærmer seg den første milepælen
Mitt svangerskap har gått knirkefritt egentlig. Husker når jeg var 8 uker på veg, vi var på en liten bilferie. Var på do og det kom litt blod på papiret... Kjente jeg ble redd, men sa til meg selv "hold roen" og Googlet litt, så at de kunne bare være livmoren som strekker seg, og det viste seg å kunn være det
så ble lettet. Hadde litt mer småblødninger gjennom hele graviditeten og ofte kunne jeg kjenne det stakk godt i livmora, små knivstikk nesten.Jeg var umenneskelig trøtt i starten, Gud bedre å jeg sov... Jobb, middag, sove, repetere... Min mann syntes nokk det var kjedelig
Jeg fikk ingen diller, jeg fikk bare avsmak for brun saus en periode, men det gikk fort over. Hadde heller ikke den kvalmen, noe jeg er veldig glad for
Jeg husker flotte minner fra tiden jeg trodde jeg kjente bevegelser, til det var helt klart at dette ikke var luft
og dagen mannen endelig kjente spark på utsiden helt ubeskrivelig følelse Mange ville nokk kalt mitt svangerskap kjedelig, for var ikke stort som skjedde (annet enn at det grodde en baby inni magen min da
), jeg vokste og ble ganske stor da, 114 kg ble det før vannet gikk, akkurat 30 kg jeg la på meg Nå ligger jeg i senga på sykehuset og har lille Mari ved min side, har henne oppå meg, selv om kl snart er halv 4 på natten, for jeg klarer ikke å legge henne vekk i sengen sin enda, kjenner jeg er sterkt knyttet til det lille mennesket der,
Jeg er så forelsket og evig takknemlig for at jeg fikk kjenne henne vokse inni meg, at hun ligger ved siden av meg nå er mer enn ubeskrivelig
Hva husker dere best, har dere hatt det bra?
