Her er hun redd for hunder og går utenom dem enn så lenge. Vi kjenner ikke så mange med dyr, så har vært lite kontakt. I den grad vi har møtt på hunder har vi vært mer opptatt av å fortelle henne at den ikke er farlig og bare vil hilse på henne når den kommer mot henne, logrer og vil snuse. Men hun liker det ikke, og vil absolutt ikke hilse på hunder. Når hun evt kommer dit at hun vil hilse skal jeg lære henne å spørre først, sette seg på huk og med hånda fram, og vente til hunden kommer bort for å hilse. Og aldri nærme seg hunder som står alene i bånd.
Hadde besøk av hund hos mamma forrige helg mens frøkna og nabogutten lekte sammen, da måtte vi holde hunden rolig så kunne de leke i samme rom. Men passet på at de ikke kom for bardust på, og fortalte dem MANGE ganger at hvis de hoier og løper, tror hunden at de vil leke, så hvis de ikke vil hilse/leke med hunden må de være rolig og gå utenom der den ligger. Det var en ekstremt veloppdragen hund som kunne ligge i en krok lenge og slappe av, så gikk veldig greit tross to 4-åringer som lekte og gikk fram og tilbake.
Svigers har katt men de bor langt unna, så når vi først er der blir vi noen dager. Da får hun tid til å bli "kjent med" katten, og vi fokuserer på å være rolig og la katten komme til henne hvis han vil hilse. Hun får IKKE forstyrre når katten spiser, og ikke følge etter hvis han går vekk fra henne. Om han ligger og slapper av i en stol kan hun evt gå forsiktig bort og stikke fram hånda sakte for å se om hun får lov å stryke ham. Han er en rolig pus som gir beskjed når det er nok ved å legge poten på hånda hennes uten å ta frem klørne.
Hester har vi ikke støtt på, men også der tenker jeg at det er viktig å ikke buse fram for mye, men være rolig og forsiktig i tilnærmingen ETTER man har spurt den som er med hesten om man kan hilse på.
Det er ikke foreldrene sin skyld at ungene ikke har skremt en hest eller sju.
