oppfølging eller samarbeid, om delt hjem

[mini#2]

Dette tenkte jeg også på, kanskje han tar det bedre når det ikke kommer fra meg. Må prøve å få til et møte med læreren først da, og forklare situasjonen. Føler litt at hvis jeg sier negative ting om hvordan far er med barnet kommer det bare til å virke som om jeg svartmaler han, som mange ofte gjør med eksen sin. Prøve å formidle det på en måte som gjør at de forstår at jeg ikke har motvilje til far, at de ikke tror jeg prøver å legge skylda over på han om dere skjønner..

Merker de ikke noe iforhold til lekser ol de dagene han kommer fra faren? Blir forhåpentligvis ikke oppfattet som svartmaling om de er enige i det med en gang. Men spørs vel om de vet når han er hos hvem.

 

[Lutzern]

Ikke vær redd for å snakke med han. Om han klikker så sier du enkelt "vi har felles barn - vi er nødt til å samarbeide og kommunisere, jeg aksepterer ikke at du "klikker". Vi snakkes når du har roet deg ned, jeg forventer at du oppfører deg sivilisert." Hvis han ikke klarer å samarbeide så kan han ikke ha så mye samvær - det vil en domstol stille krav til. Uansett så tar man kamper for barna sine

Jeg ville sagt at jeg ønsker å snakke om leggetid, for sent komming til skole, skulk, lekser osv. Si at du vil snakke om fem ting og ta en ting av gangen. Spør han hva han mener er riktig og si hva du mener er riktig og hvorfor. Regner med han forstår fornuftige argumenter som nok søvn og grunner til at man ikke skal skulke og komme for sent. At han har dårlig tid og slikt er ikke god nok unnskyldning, har han ansvar for barn får han stå opp tidligere og dra hjem tidsnok til at ungen kommer seg i seng tidsnok.

Ang reaksjon på samvær så skal det taes alvorlig. Jeg ville sagt til far at det er bekymrende endring og at jeg ville prøve å trappe ned samværet igjen for å se om det er årsaken.

Jeg ville også pratet med gutten om dette. Spurt hvorfor han har begynt å gråte mer. Først åpne spørsmål og om han ikke vet selv, så spørre mer konkrete spørsmål som feks om han er mer trøtt når han er hos pappaen og gråter fordi han er trøtt og sliten. Om han får hjelp til leksene og får gjort de like bra hos pappaen. Og sagt at han må si i fra dersom det er noe i pappaukene han ikke liker, fordi du kan ikke vite det eller gjøre noe med det uten at han forteller. Og at ALT er lov å si. Det er bare lov å ha fine hemligheter, dumme ting skal man alltid fortelle.

Jeg hadde konfrontert han kraftig med at gutten har fortalt han fikk kjeft og ble sendt på rommet når han sa han savnet deg. Hadde selvfølgelig spurt om det stemmer først da, at han ikke sa han savnet deg fordi han fikk kjeft og ble sendt på rommet for noe annet feks.

Jeg ville tatt en prat med lærer og bedt om at h*n fulgte med oppfølging av lekser, fravær og forsentkomming og evt andre ting i fars uker. Lærer trenger ikke si noe til far. Men da kan lærer dokumentere dette for seg, hvis du skal ta det videre.

 

[Zephyra]

Har hatt en lignende problemstilling og her tok jeg kontakt med fvk. Også skolen, for å få det svart på hvitt Ang D å komme for sent til skolen osv,
Det funker her iallefall og alt ble mye bedre etter dette. Men kanskje dere også skal vurdere å bare trappe ned til en uke også, og om det likevel ikke blir forbedringer så trappe mer ned.

Ja jeg føler at det er noe vi er nødt til å gjøre i tillegg til at far må skjerpe oppfølgingen sin.
Krysser bare fingrene og håper det ikke blir krig når jeg tar det opp med han

 

[Zephyra]

Merker de ikke noe iforhold til lekser ol de dagene han kommer fra faren? Blir forhåpentligvis ikke oppfattet som svartmaling om de er enige i det med en gang. Men spørs vel om de vet når han er hos hvem.

Jeg vet ikke om de får med seg når han er hvor, det er sikkert ikke så lett siden vi ikke møter lærerne verken før eller etter skolen.

 

[Zephyra]

Ikke vær redd for å snakke med han. Om han klikker så sier du enkelt "vi har felles barn - vi er nødt til å samarbeide og kommunisere, jeg aksepterer ikke at du "klikker". Vi snakkes når du har roet deg ned, jeg forventer at du oppfører deg sivilisert." Hvis han ikke klarer å samarbeide så kan han ikke ha så mye samvær - det vil en domstol stille krav til. Uansett så tar man kamper for barna sine

Jeg ville sagt at jeg ønsker å snakke om leggetid, for sent komming til skole, skulk, lekser osv. Si at du vil snakke om fem ting og ta en ting av gangen. Spør han hva han mener er riktig og si hva du mener er riktig og hvorfor. Regner med han forstår fornuftige argumenter som nok søvn og grunner til at man ikke skal skulke og komme for sent. At han har dårlig tid og slikt er ikke god nok unnskyldning, har han ansvar for barn får han stå opp tidligere og dra hjem tidsnok til at ungen kommer seg i seng tidsnok.

Ang reaksjon på samvær så skal det taes alvorlig. Jeg ville sagt til far at det er bekymrende endring og at jeg ville prøve å trappe ned samværet igjen for å se om det er årsaken.

Jeg ville også pratet med gutten om dette. Spurt hvorfor han har begynt å gråte mer. Først åpne spørsmål og om han ikke vet selv, så spørre mer konkrete spørsmål som feks om han er mer trøtt når han er hos pappaen og gråter fordi han er trøtt og sliten. Om han får hjelp til leksene og får gjort de like bra hos pappaen. Og sagt at han må si i fra dersom det er noe i pappaukene han ikke liker, fordi du kan ikke vite det eller gjøre noe med det uten at han forteller. Og at ALT er lov å si. Det er bare lov å ha fine hemligheter, dumme ting skal man alltid fortelle.

Jeg hadde konfrontert han kraftig med at gutten har fortalt han fikk kjeft og ble sendt på rommet når han sa han savnet deg. Hadde selvfølgelig spurt om det stemmer først da, at han ikke sa han savnet deg fordi han fikk kjeft og ble sendt på rommet for noe annet feks.

Jeg ville tatt en prat med lærer og bedt om at h*n fulgte med oppfølging av lekser, fravær og forsentkomming og evt andre ting i fars uker. Lærer trenger ikke si noe til far. Men da kan lærer dokumentere dette for seg, hvis du skal ta det videre.

Takk for langt og fornuftig svar! Helt enig at man skal ta kamper for barna sine, grunnen til min bekymring er at han har latt det gå utover gutten ved tidligere kamper... Jeg skal pugge den setningen der, for det er nesten umulig å mistolke, til og med for han.

Dette du sier ang prate med gutten, det gjør vi. Han unnviker spesifikt de spørsmålene om hvordan han har det der. Han har flere ganger sagt at noe er galt, men at han ikke vil si det, fordi han ikke vil at faren skal bli lei seg. Til helsesøster har han avvist henne med at han ikke vil prate med henne om noe sånt.

Vi prater mye om hemmelighetene, fine hemmeligheter og det der, da svarer han at vil fortelle oss hvis det er noe viktig. Jeg fortsetter å prate med han, en dag håper jeg han åpner seg ordentlig. Har bedt helsesøster prate mer med han, danne en relasjon, slik at han vil snakke med henne. Men bør nok ta kontakt med henne også pånytt.

Jeg konfronterte faren med den saken der han kjeftet, det er lenge siden nå, men gjort er gjort, gutten vil jo likevel huske det, og unngå det.

Så bra å høre det du sier ang lærer kan dokumentere, fordi det var noe jeg gjerne ville, men visste ikke om de la seg opp i slike saker. Skal be om et ekstra møte med lærer

 

[mini#2]

Jeg vet ikke om de får med seg når han er hvor, det er sikkert ikke så lett siden vi ikke møter lærerne verken før eller etter skolen.

Men kanskje de merker at der er mer slurv enkelte uker. Hvis de da noterer ned hvilke uker, kommer det jo etterhvert frem et mønster. Men seff, reaksjonene etter samvær kan jo henge i når han kommer til deg igjen.
Hvis du nevner det for de og ikke vil virke svartmalende så kan du jo unnlate å informere om når han er hvor så de får notere på nøytralt grunnlag.

 

[Zephyra]

Men kanskje de merker at der er mer slurv enkelte uker. Hvis de da noterer ned hvilke uker, kommer det jo etterhvert frem et mønster. Men seff, reaksjonene etter samvær kan jo henge i når han kommer til deg igjen.
Hvis du nevner det for de og ikke vil virke svartmalende så kan du jo unnlate å informere om når han er hvor så de får notere på nøytralt grunnlag.

Ja det har du helt rett i, skal absolutt få igang et møte kjapt

 

[Lutzern]

Hvordan gikk det utover gutten sist dere kranglet?

Jeg ville sagt til han at han skal fortelle ting selv om pappaen blir lei seg eller at du blir lei deg. Dette er jo typiske årsaker til at barn ikke forteller om feks vold og missbruk ol (ikke at det er et tema her, men at de ikke forteller og er så lojale). Så det at han sier at noe er galt men ikke vil si fordi pappa blir lei seg hadde jeg sagt at ikke er greit - det skal fortelles.

Håper han åpner seg og at du kan legge fram både hans utsagn og dokumentasjon fra lærer på fvk og redusere samvær og at gutten får en mer stabil hverdag

 

[TenkerPåNr2 <3]

Ja jeg føler at det er noe vi er nødt til å gjøre i tillegg til at far må skjerpe oppfølgingen sin.
Krysser bare fingrene og håper det ikke blir krig når jeg tar det opp med han

Er ikke noe kjekt når man ikke kan si noe uten å få en eksplosjon tilbake, men i det lange løp vil det være bedre for hovedpersonen i denne saken, og kanskje han ikke vil se det med engang, men etter 1-2 runder med fvk vil jeg tro at kanskje han vil se det i ett annet lys.

 

[Zephyra]

Hvordan gikk det utover gutten sist dere kranglet?

Jeg ville sagt til han at han skal fortelle ting selv om pappaen blir lei seg eller at du blir lei deg. Dette er jo typiske årsaker til at barn ikke forteller om feks vold og missbruk ol (ikke at det er et tema her, men at de ikke forteller og er så lojale). Så det at han sier at noe er galt men ikke vil si fordi pappa blir lei seg hadde jeg sagt at ikke er greit - det skal fortelles.

Håper han åpner seg og at du kan legge fram både hans utsagn og dokumentasjon fra lærer på fvk og redusere samvær og at gutten får en mer stabil hverdag

Når han blir sint går det utover alle rundt han, fordi han enda lever i den troen at det er akseptabelt å la humøret sitt gå utover andre. Han nekter ringekontakt, uansett om gutten er her og vil ringe faren eller omvendt, han snakker nedsettende om og til meg så gutten hører på. Han røsket han med seg og drar avgårde i sinne, så gutten blir skremt, og det som er mest langvarig etter han har roet seg er at han bevisst prøver å sabotere alt som kan tilpasses. F. eks, om han eller samboeren ønsker å ta gutten med seg på kino mens han egentlig er hjemme hos oss, så funker det helt fint, men når han er sur på meg, så oppfører han seg som om gutten lever to separate liv som ikke skal vises for hverandre. Så om vi tilfeldigvis møter dem på butikken når gutten er hos han, beskylder han meg for å være en stalker, og truer med anmeldelse. Vi bor på en relativt liten plass, og det var på "min" nærbutikk..

Så derfor funker alt mye bedre for gutten når far er i godt humør, ellers vil jeg jo si at hans adferd ikke egner seg til så utvidet samvær. Men det har nå vært sånn, og er greit nå som sagt, men funker kun så lenge jeg ikke tar opp problemer.

Ja dette gjør vi, har ikke gitt opp, og prøver stadig til å få han til å åpne seg. Har prøvd å prate om at mamma og pappa tåler å høre sånt, vil at han skal fortelle uansett om noen blir lei seg, men jeg blir nok motarbeidet... For har hørt far gjentatte ganger si f.eks. "Når du sier sånt blir pappa lei seg, begynner å gråte!", med babystemme til han, om gutten sier han ikke vil dra dit, eller er ferdig å snakke i telefonen med han.

Takk for svar igjen, jeg håper også vi kan trappe ned på samværet en del... Får se hvordan dette går når jeg tar det opp her og der, glad mini kommer hjem snart