Oppfølging av enebarn

S

Sillynelly

Betatt av forumet
Av nysgjerrighet:

Dere som har bare ett barn - eller er enebarnselv - hva erfarer dere som viktig i oppfølgingen av barnet?

Spør fordi jeg opplever at "folk flest" mener det knytter seg en rekke utfordringer til enebarn.
 
Å ha ett nettverk rundt barnet . Vi har hatt åpent hus og ofte tatt med venner av barnet på aktiviteter Og reiser
 
Jeg tror det var større forskjeller før det ble vanlig med tidligere barnehage og skole. De får mye god sosial lærdom der. Er vel som regel det som har vært/ kan være en utfordring at enebarn ikke får like god sosial kompetanse med jevnaldrende. Ha ofte venner av barnet på besøk og la barnet besøke venner alene. Viktig at de lærer seg å akseptere at andre leker med deres leker. Vi hadde en regel jeg synes er ganske viktig om man er ene barn eller ei, men de lekene de ikke ønsker å dele. De må pakkes helt bort før besøket kommer og får ikke ta det frem før de er dratt . Alle andre leker er da felles som alle må få lov å leke med.
 
Føler ikke akkurat vi gjør noe spesielt med vårt barn, bare fordi han er enebarn :p

Han er mr. sosial, trygg på andre barn og voksene. Bare personligheten hans. Men vi har alltid åpent hus, vi inviterer vennene hans med på aktiviteter vi skal på, vi lar han utforske og leke uten oss på lekeplasser ol. Han finner alltid noen å leke med, uansett hva og hvor vi er.
Alltid hatt god sosial kompentanse, hatt lite eller ingen problemer med deling ol.
 
Som et enebarn av et enebarn vil jeg si at familien i det lange løpet blir litt liten og at oppgaver som å ta vare på familiemedlemmer med demens eller andre sykdommer kan bli tungt når det er så få familiemedlemmer å spille på.
Man står også uten buffere i familiekonflikter.

Som barn og ungdommer strevde både jeg og mamma med ensomhet.
For meg har det vært helt utenkelig å få bare et barn som også ville vokse opp og være ensom.
 
Gråspurv skrev:
Som et enebarn av et enebarn vil jeg si at familien i det lange løpet blir litt liten og at oppgaver som å ta vare på familiemedlemmer med demens eller andre sykdommer kan bli tungt når det er så få familiemedlemmer å spille på.
Man står også uten buffere i familiekonflikter.

Som barn og ungdommer strevde både jeg og mamma med ensomhet.
For meg har det vært helt utenkelig å få bare et barn som også ville vokse opp og være ensom.
Klikk for å utvide …
Men man er forskjellig heldigvis ,vet om enebarn som synes det har vært null problem å være det. At man har søsken betyr ikke at man har noen å støtte seg Til heller :)
 
Gråspurv skrev:
Som et enebarn av et enebarn vil jeg si at familien i det lange løpet blir litt liten og at oppgaver som å ta vare på familiemedlemmer med demens eller andre sykdommer kan bli tungt når det er så få familiemedlemmer å spille på.
Man står også uten buffere i familiekonflikter.

Som barn og ungdommer strevde både jeg og mamma med ensomhet.
For meg har det vært helt utenkelig å få bare et barn som også ville vokse opp og være ensom.
Klikk for å utvide …

Vil bare poengtere at det er ikke alle som velger å få enebarn . Noen ganger er det ikke valgfritt å bare få et barn. Alder, helse og fertilitet spiller inn for mange.

Selv har jeg søsken, og for meg er det helt også utenkelig å ikke ha det.
 
Kengu skrev:
Men man er forskjellig heldigvis ,vet om enebarn som synes det har vært null problem å være det. At man har søsken betyr ikke at man har noen å støtte seg Til heller :)
Klikk for å utvide …

For de aller fleste betyr søsken støtte, vennskap og en litt nærmere relasjon enn med en venn. Det er vel også mange forskningstudier som kan vise til at det er psykisk bra for oss å ha søsken.
Men det er selvfølgelig sant at ikke alle søsken har verdens beste familieforhold. Mye tror jeg avhenger av foreldrene og oppvekst, men også personlighet til barna. Jeg kjenner også flere enebarn, som tenker det er null stress å være det, og strengt tatt vet de jo ikke hva de ikke har /har opplevd. Så jeg tenker også det er helt uproblematisk i dag, å vokse opp som enebarn, selv om jeg mener det er berikende å ha søsken.
 
Lovesome skrev:
For de aller fleste betyr søsken støtte, vennskap og en litt nærmere relasjon enn med en venn. Det er vel også mange forskningstudier som kan vise til at det er psykisk bra for oss å ha søsken.
Men det er selvfølgelig sant at ikke alle søsken har verdens beste familieforhold. Mye tror jeg avhenger av foreldrene og oppvekst, men også personlighet til barna. Jeg kjenner også flere enebarn, som tenker det er null stress å være det, og strengt tatt vet de jo ikke hva de ikke har /har opplevd. Så jeg tenker også det er helt uproblematisk i dag, å vokse opp som enebarn, selv om jeg mener det er berikende å ha søsken.
Klikk for å utvide …
Uenig i for de aller fleste , for mange ja men mange har også dårlig forhold til søsken . Så lenge man har folk rundt seg , så tenker jeg det er helt uproblematisk . Min har masse familie og venner , å sier selv det er helt fint å være enebarn. Jeg tenker det handler mye om hvordan man tilrettelegger rundt barnet. Venner kan også være familie, selv om de ikke er det gjennom blodsbånd:)
 
K+N=ML skrev:
Føler ikke akkurat vi gjør noe spesielt med vårt barn, bare fordi han er enebarn :p

Han er mr. sosial, trygg på andre barn og voksene. Bare personligheten hans. Men vi har alltid åpent hus, vi inviterer vennene hans med på aktiviteter vi skal på, vi lar han utforske og leke uten oss på lekeplasser ol. Han finner alltid noen å leke med, uansett hva og hvor vi er.
Alltid hatt god sosial kompentanse, hatt lite eller ingen problemer med deling ol.
Klikk for å utvide …
Sånn har det vært her også, aldri hatt noe problem med å finne venner der vi er
 
Lovesome skrev:
For de aller fleste betyr søsken støtte, vennskap og en litt nærmere relasjon enn med en venn. Det er vel også mange forskningstudier som kan vise til at det er psykisk bra for oss å ha søsken.
Men det er selvfølgelig sant at ikke alle søsken har verdens beste familieforhold. Mye tror jeg avhenger av foreldrene og oppvekst, men også personlighet til barna. Jeg kjenner også flere enebarn, som tenker det er null stress å være det, og strengt tatt vet de jo ikke hva de ikke har /har opplevd. Så jeg tenker også det er helt uproblematisk i dag, å vokse opp som enebarn, selv om jeg mener det er berikende å ha søsken.
Klikk for å utvide …
Jeg skal ikke nekte for at jeg kommer til å være glad for at jeg ikke er alene om ansvaret den dagen pappa ligger for døden, uansett hvor turbulent forholdet mellom meg og min søster ellers er :nailbiting:
 
Jeg er enebarn, og følte jeg var ansvarlig for mamma mye av oppveksten. Skulle gjerne delt den biten. Tror ellers at det er viktig å ha gode relasjoner utenom kjernefamilien.
 
Kengu skrev:
Uenig i for de aller fleste , for mange ja men mange har også dårlig forhold til søsken . Så lenge man har folk rundt seg , så tenker jeg det er helt uproblematisk . Min har masse familie og venner , å sier selv det er helt fint å være enebarn. Jeg tenker det handler mye om hvordan man tilrettelegger rundt barnet. Venner kan også være familie, selv om de ikke er det gjennom blodsbånd:)
Klikk for å utvide …

Har du søsken selv ?

Jeg tenker man ikke kan sidestille det å ha nære venner og søsken. Det er to svært ulike ting. Likevel veldig fint alt du sier.
Og det er selvfølgelig både fordeler og ulemper med både å ha flere barn og ha enebarn.
Forskning viser at barn med søsken oftere har bedre psykisk helse og enebarn oftere er overvektige. Også har oftere enebarn og de eldste barn i søskenflokken høyere intelligens. Det betyr selvsagt ikke at alle enebarn er overvektige og de med søsken ikke er det. Forskning viser bare klare tendenser, så vil det selvsagt være variasjoner i alle grupper.
 
Lovesome skrev:
Har du søsken selv ?

Jeg tenker man ikke kan sidestille det å ha nære venner og søsken. Det er to svært ulike ting. Likevel veldig fint alt du sier.
Og det er selvfølgelig både fordeler og ulemper med både å ha flere barn og ha enebarn.
Forskning viser at barn med søsken oftere har bedre psykisk helse og enebarn oftere er overvektige. Også har oftere enebarn og de eldste barn i søskenflokken høyere intelligens. Det betyr selvsagt ikke at alle enebarn er overvektige og de med søsken ikke er det. Forskning viser bare klare tendenser, så vil det selvsagt være variasjoner i alle grupper.
Klikk for å utvide …
Ja jeg har det å det er en grunn til det jeg sier.
 
Lovesome skrev:
Flertallet har god relasjoner til sine søsken, så er det selvfølgelig noen som ikke har det. Leit at du ikke har god relasjon med dine søsken da ❤️
Klikk for å utvide …
Som jeg sa mange har god relasjon og mange har ikke det.. Jeg har gode venner så jeg klarer meg helt fint jeg :)
 
Jeg har ett dårlig forhold til mine søsken. En bror som sliter og tar det utover oss. En søster i utlandet. En søster som ikke vil ha noe med kaoset til broren min og faren min å gjøre så Hu er umulig å få kontakt med. Mannen min har fantastisk kontakt med sine brødre. Var hos en av dem i dag.

Men min datter har ett enebarn i klassen som blir behandlet veldig anderledes enn andre barn. Hysterisk mor kan man kalle det. Mange merkelige historier fra dem. Men jeg trur ikke det er noen fasit på det med enebarn. Det er oppdragelse og hvordan man har det med venner uansett om det er ett eller flere barn. Er stort sett enebarn familier rundt oss og de er jo ikke akkurat noe anderledes enn de som har søsken. Foreldrene kan være det, men jeg skjønner man kan blir litt mer påpasselig når man ikke kan få mer enn ett barn. Men kjenner til en mor som sier barnet er allergisk mens far gir de tingene til barnet. Disse matvarene er forbudt å ha med på skolen. Men har sett barnet spise det med far. Ble litt paff når jeg så det. Far er veldig involvert så er ikke det at han tabbet seg ut.
 
Lovesome skrev:
Vil bare poengtere at det er ikke alle som velger å få enebarn . Noen ganger er det ikke valgfritt å bare få et barn. Alder, helse og fertilitet spiller inn for mange.

Selv har jeg søsken, og for meg er det helt også utenkelig å ikke ha det.
Klikk for å utvide …
Det vet jeg godt.
At hverken mamma eller mormor fikk flere var ikke selvvalgt på noe som helst vis.
Begge to ville veldig gjerne hatt flere barn.
Men sånn ble det ikke.
Det er mange familier som har bare et barn, og det er helt iorden, og mange barn har det helt fint som enebarn.
Men noen barn trives ikke med å vokse opp som det eneste barnet.
Når det ikke er noen søskenbarn heller kan det føles ensomt å være den eneste barnet i alle sosiale settinger.
 
Kengu skrev:
Men man er forskjellig heldigvis ,vet om enebarn som synes det har vært null problem å være det. At man har søsken betyr ikke at man har noen å støtte seg Til heller :)
Klikk for å utvide …
Noen er lykkelige som enebarn og savner ikke søsken. Og det er fantastisk for dem.

For andre kan det bli et stort savn. Det vet man ikke som foreldre på forhånd.
Av mine to tror jeg at nr 1 hadde levd lykkelig som enebarn også.
Nr 2 hadde gått på veggene av å vokse opp alene.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp