Starlen
Elsker forumet
Jeg hadde jo 5cm åpning på søndag, og etter de tøyde kom det maserier de neste døgnene uten at noe skjedde. Tirsdag rett før 23 om kvelden da jeg skulle legge meg var jeg så sliten, fikk vondt av å ligge at jeg ringte nok engang inn til føden. Jeg fikk komme inn, og til alles forundring Stod det kun på 5 cm! Jm ba oss vente i to timer i håp om at noe kunne skje av seg selv. Ingenting skjedde! Hun forklarte det med at det var for mye fostervann rundt hodet slik at hodet ikke kom ned i bekkenet til mormunnen slik at den fikk åpnet seg, så hun måtte ta vannet! Dette ønsket jo vi, da jeg var kjempe sliten av å både gå overtid og nesten ikke sovet eller hvilt dagene før. Det tok ikke mer enn 1 min fra vannet gikk til riene begynte for fullt. De økte på i intensitet og hyppighet og kom som perler på en snor uten pause! Plutselig var det på tide å presse!
Babyen var superklar for å komme Ut, men kroppen klarte ikke holde samme tempo så rett før lillebror var på vei ut sank pulsen til 80 og de måtte legge klipp for å hjelpe han ut. Dessverre var jeg så påvirket av smerten at jeg vrei meg unna og endte opp med to klipp! Ikke til å anbefale! Så selv med 5cm åpnimg begynte første rie 1time og 15 min før han var ute. De ble intenst og svært smertefullt mot slutten. Kroppen gikk i sjokk og da jeg fikk han på brystet falt jeg helt vekk, to jordmødre stod over meg med kaldt vann og klasket meg i ansiktet for å holde meg våken. Kroppen lå bare å ristet og jeg husker egentlig ikke noe av det. Stakkars samboer begynte å gråte og måtte i hu og hast klippe navlesnoren for å ta baby vekk! Det gikk en liten stund før jeg var meg selv igjen, og etter 1 time var jeg endelig i stand til å hilse på verdens fineste lillebror <3
Ingen hadde trodd det skulle gå så fort - og jeg er bare lettet at vannet gikk på sykehuset og ikke et annet sted, det kunne blitt litt av en fødsel..
Babyen var superklar for å komme Ut, men kroppen klarte ikke holde samme tempo så rett før lillebror var på vei ut sank pulsen til 80 og de måtte legge klipp for å hjelpe han ut. Dessverre var jeg så påvirket av smerten at jeg vrei meg unna og endte opp med to klipp! Ikke til å anbefale! Så selv med 5cm åpnimg begynte første rie 1time og 15 min før han var ute. De ble intenst og svært smertefullt mot slutten. Kroppen gikk i sjokk og da jeg fikk han på brystet falt jeg helt vekk, to jordmødre stod over meg med kaldt vann og klasket meg i ansiktet for å holde meg våken. Kroppen lå bare å ristet og jeg husker egentlig ikke noe av det. Stakkars samboer begynte å gråte og måtte i hu og hast klippe navlesnoren for å ta baby vekk! Det gikk en liten stund før jeg var meg selv igjen, og etter 1 time var jeg endelig i stand til å hilse på verdens fineste lillebror <3
Ingen hadde trodd det skulle gå så fort - og jeg er bare lettet at vannet gikk på sykehuset og ikke et annet sted, det kunne blitt litt av en fødsel..
men litt av en opplevelse. Håper du kommer deg fort. 
