minsine
Forelsket i forumet
Har hatt den værste natta i mitt liv i natt. Smerter fra helvete....og har bare liggi å vridd meg i vondtene hele natta! Har knapt sovet en time!
Da jeg stod opp kom det ut en STOR klump med blod, og nå bare fosser det ut. Så lille spira mi er nok ikke der lengere!
Blir en tur til legen, for hcg registrering, så vi får med saen i journalen, slik at vi har det der når vi får ny utredning!
Nå kommer jeg virkelig til å mase på legen min, om å bli sendt dit jeg vil. Helst rett til st. olavs for utredning og hjelp!!
5 år og gud vet hvor mange positive tester, uten at vi sitter igjen med en liten krabat!! Norsk helse vesen har i allefall vist seg fra sin værste side for meg, siden jeg føler jeg hele tiden må kjempe mot de for å få den hjelpen vi har krav på!
Aner de legene rundt om kring hva vi som mister i det hele tatt går igjennom gang etter gang??
Ikke bare er det fysisk påkjenning, men rent psykisk er det et helvete!
Så da får vi slite oss igjennom denne gangen å, og komme tilbake på topp når vi er klar for det!
Denne gangen blir det nok en laaaaaang pause!
Orker ikke mer av prøvinga for en stund, så får det barre gå som det går!
Hjelper lite når folk sier "du kan jo være glad du har ei" hjelper jo lite, når jeg mer enn alt ønsker at ho skal få søsken.
Jeg er jo selvsagt over alt takknemmelig for henne jeg har fra før, hun var også en kamp å få, men det er liksom ikke noen trøst når en så sårt vil ha flere!
Beklager sytinga mi, men jeg må bare få ut alt jeg har her inne i hodet mitt! Vet dere her inne forstår meg! i allefall dere som har opplevd saer selv!
Takk for meg! Håper alle her inne sitter med skattene sine i armene til neste jul
Lykke til alle sammen!
Over og ut!
Da jeg stod opp kom det ut en STOR klump med blod, og nå bare fosser det ut. Så lille spira mi er nok ikke der lengere!
Blir en tur til legen, for hcg registrering, så vi får med saen i journalen, slik at vi har det der når vi får ny utredning!
Nå kommer jeg virkelig til å mase på legen min, om å bli sendt dit jeg vil. Helst rett til st. olavs for utredning og hjelp!!
5 år og gud vet hvor mange positive tester, uten at vi sitter igjen med en liten krabat!! Norsk helse vesen har i allefall vist seg fra sin værste side for meg, siden jeg føler jeg hele tiden må kjempe mot de for å få den hjelpen vi har krav på!
Aner de legene rundt om kring hva vi som mister i det hele tatt går igjennom gang etter gang??
Ikke bare er det fysisk påkjenning, men rent psykisk er det et helvete!
Så da får vi slite oss igjennom denne gangen å, og komme tilbake på topp når vi er klar for det!
Denne gangen blir det nok en laaaaaang pause!
Orker ikke mer av prøvinga for en stund, så får det barre gå som det går!
Hjelper lite når folk sier "du kan jo være glad du har ei" hjelper jo lite, når jeg mer enn alt ønsker at ho skal få søsken.
Jeg er jo selvsagt over alt takknemmelig for henne jeg har fra før, hun var også en kamp å få, men det er liksom ikke noen trøst når en så sårt vil ha flere!
Beklager sytinga mi, men jeg må bare få ut alt jeg har her inne i hodet mitt! Vet dere her inne forstår meg! i allefall dere som har opplevd saer selv!
Takk for meg! Håper alle her inne sitter med skattene sine i armene til neste jul
Lykke til alle sammen!
Over og ut!
